Akkurat det vi trengte nå

Nemlig vannlekkasje ned til naboen under oss. Jeg ble vekket rundt kl 10 i dag (jobbet sent med flytting i natt, så ville sove litt utpå) av at styret for sameiet stod i stuen og krevde å få se på badet og på kjøkkenet. Jeg ble mektig sur og irritert fordi jeg mener at du kunne har ringt på forhånd og ikke låst seg inn i leiligheten til folk.

Jeg ble mektig flau og sur, der jeg stod i bamsepysjamasen min og med bustete hår. Vel har jeg mye selvironi og ler ofte av meg selv, men dette synes jeg var innvarderende. Jeg har hele tiden gruet meg til å flytte herfra, men med et styre som bare buser inn uten å gi beskjed på forhånd, provoserer meg.
Min kjære og jeg hadde holdt på med pakking helt til kl 4 natt til i går og jeg kunne tenkt meg å sove lenge, men dengang ei. Nå gleder jeg meg mer enn noen gang til å flytte herfra.

Jeg kommer så klart til å savne de gode naboene og den flotte utsikten, men ettersom tiden går, håper jeg at savnet vil bli mindre.

Kommet langt
Heldigvis har det minket på kassene her i leiligheten. Det er trasig å holde på å kjøre 2 timer hver dag til og fra Skurtveit og hjem igjen. Vi har alltid planer om å klare 2 turer frem og tilbake hver dag, men etter en tur, er vi slitne. Vi er jo ikke 18 år lengre, så alt tar jo litt lengre tid. Nå har vi fått tilbud fra min svoger at vi kan mellomlagre litt av tingene hos han, slik at vi klarer å vaske ned leiligheten før overtakelsen som skjer den 15. juli.

Kommer til å savne denne utsikten

Ute på Skurtveit

I dag har vi endelig fått gjort noe på Skurtveit. Vi har kjørt ut min splitter nye kjøkkenmaskin samt 2 kasser med servise. Vi har flere knuselige kasser som skal avgårde, men vi kan bare ta 2 kasser i slengen.

I går kveld var vi på Elkjøp for å hente den bestilte kjøkkenmaskinen. Det ble en morsom opplevelse da vi skulle forsøke å få den inn i mercedesen. Det var så vidt det gikk, da jeg måtte trekke setet mitt så langt frem at jeg hadde haken mellom knærne 😂 Heldigvis gikk det på millimeteren og da var det avgårde med den idag.

Vi har klart å flytte mesteparten av eskene og ligger vel nå oppi snart 70 stk som er på plass i huset. Det er jo så vidt en får snudd seg rundt der inne, men vi klarte nå å få på plass en helt ny sofa og et stort skrivebord. Det begynner å føles som hjemme, men ikke helt enda, da det er veldig kaldt i huset og vi har ikke satt på noe varme.

Vi sitter og lurer på hvor lang tid det vil ta før vi har fått alt på plass. Jeg regner med at vi vil få litt logistikk-problem etterhvert som vi pakker ut. Jeg skulle ønske jeg kunne bedt en haug med folk til å hjelpe meg med utpakkingen, men siden jeg er en slik kontrollfreak, må jeg gjøre det selv.

Møblering i hodet
Hver eneste kveld sliter jeg med å sovne. Jeg ligger og planlegger møbleringen og hva som må kjøpes inn for å få plass til middagsservisene og kaffeservisene våre. Det blir 3 skjenker og ett vitrineskap som skal inn, samt en kjøkkenøy så langt. Jeg tenker også på møblering av mellomgangen oppe og det kan hende at det blir et kontor eller lesekrok. Vi har ikke helt bestemt oss enda.

Jeg har til og med begynt å tenke på julepyntingen (typisk meg. Jeg klarer ikke å la være). Det er slike tanker som jeg liker å leke meg med etter at jeg har lagt meg og skal sove og dette gjør at jeg IKKE få sove i det hele tatt.

Solskinn hjelper alltid
Det er ikke ofte det har vært sol når vi har vært der, men i dag smalt den til med nydelig solskinn og hagen og området rundt viste seg fra sin beste side. Det er bare en ting og si og det er at VI ELSKER DETTE STEDET! Dette er virkelig et sted for de som liker ro og fred og ikke minst, inspirasjon. Jeg gleder meg til å sette meg ved skrivebordet for å jobbe og samtidig se på den vakre utsikten og sauene som går utenfor.

Planer fremover

Nå skal vi først å fremst komme på plass og når vi har kommet så langt, er det på tide å invitere gjester. Det er mulig at vi kanskje holder åpent hus, men det får vi se på. Vi skal hvertfall ha folk på middag mange, mange ganer og det gleder vi oss til.