onsdag 30. september 2015

tirsdag 29. september 2015

Fototur til Os


Høsten er en fin foto-tid, selv om ikke fargene har kommet helt til sin rett enda.

De siste dagene har vi kommet i gang med trimmingen igjen, selv om undertegnede bare har en tanke i hodet for tiden og det er:

HVOR ER NÆRMESTE TOALETT?????

Turen i dag var ikke så veldig lang, men det viktigste nå, er at vi har begynt. Jeg har lagt på meg en god del de siste månedene pga Klebsiella og jeg har derfor ikke våget å gå særlig tur. Ikke har ryggen vært god heller, men i dag klarte jeg å gå hele veien uten at jeg var nødt til å hvile ryggen.

Her er hvertfall dagens fotoresultat.



mandag 28. september 2015

Jeg har fått en stalker



Resultatet av de siste månedenes påkjenning
Nå har altså Moffeliten fått sin egen lille stalker. Dette vesenet har visst fått et kjærlighetsforhold og nekter å gi slipp på henne, uansett hva Moffeliten forsøker på.

Det startet i sommer. Da jeg traff henne i Askersund, trodde jeg at det bare var en liten "flirt" og at hun skulle gå tilbake til sine vanlige gjøremål, men neida. Hun hengte seg på og snek seg etter meg til Asker og fra Asker til Bergen.

Meldingene har haglet inn, eller haglet er vel ikke det riktige ordet. Hun har latt høre fra seg flere ganger og nå begynner Moffeliten å bli en smule irritert. Hun trodde det bare var kjendiser som hadde stalkere, men disse har visst kastet seg over oss bloggere også.

Min kjære er svært fortvilt over situasjonen og det samme er min mor, som blir oppgitt hver gang hun snakker med datteren. Det er begynt å gå så langt at jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal ta knekken på denne kvinnelige plageånden. Jeg vurderte både politi, advokat og brannvesen, men de kunne ikke hjelpe henne og hun fant da ut at det passende våpenet å bruke mot denne ekle stalkeren, er lege og antibiotika.

Jeg håper virkelig jeg klarer å avlive henne denne gangen.

Det er slitsomt med urinveisinfeksjon, spesielt når den er så iherdig i sine forsøk på å ta knekken på undertegnede.

Kjære vakre og iherdige Klebsiella:

Kan du la meg
være i fred nå?!

mandag 21. september 2015

Klikket hjem fra Ebay


Som noen sikkert har mistanke om, er jeg glae i å shoppe på ebay. Det kan være alt fra småting til litt større og dyrere ting. Skal jeg ha noe som er ekstra dyrt, passer jeg på å sjekke selger og ser hvor mange positive og negative tilbakemeldinger vedkommende har fått. Selvsagt kan man ikke garantere 100% og spesielt ikke når det gjelder dyre merkevarer, da en stor del av det som selges over ebay, er fake.

Noen av de som er de ivrigste kjøperne og som kjøper bare for å kjøpe, leter spesielt etter f eks fake Michael Kors, fake Chanel, fake Toms osv osv. Unnskyldningen de bruker, er at da kan de kjøpe flere ting.

Jeg klarer ikke å se hva som er vitsen med denne ukritiske handlingen. Det må da være bedre å spare penger, gjerne lenge, til en dyr veske en har ønsket seg lenge, istedet for å kjøpe fake, som de aller fleste kan se på lang avstand er fake.

Jaja, nå var det ikke det jeg skulle skrive om, men om det jeg selv har klikket hjem den siste tiden.

Oppheng til halskjede
Link
Halskjede i art deco stil
Link
Romantisk halskjede
Link
1 000 stk 8mm perler som skal brukes
til juletrepynt
Link
Bh-forlenger
Link
Morsomt armbåndsur
Link
Størrelses-guide til armbånd
Link
Morsomt klokkearmbånd
Link
Fargebok
Link
Uunværlig verktøy til fargelegging
Link
Elegant smykkelås
Link
Utskåret jade anheng

søndag 20. september 2015

De vakreste franske neglene og mer...

Ikke sponset innlegg
I går var dags med en tur i neglesalongen for å fornye neglene litt. Den siste måneden har jeg hatt grønne negler, men nå hadde jeg bestemt meg for å gå for franske negler. Det er godt med litt forandring. Jeg har ikke hatt franske på over ett år nå.

Som vanlig ble de perfekte og mer til. De er litt uvante for meg, siden de er veldig lange og når jeg skriver, kommer jeg alltid borti tastene ovenfor de som jeg skal trykke på. Det samme med kortautomater. Det er nesten blitt umulig for meg å trykke riktig kode. Lol.

Jeg tror negledesigneren og jeg misforstod hverandre litt når det kom til lengden. Jeg forsøkte å forklare at jeg ville ha dem noen millimeter kortere enn sist, men jeg tror de bare ble kortet ned et par millimeter utfra den lengden jeg hadde da jeg kom i salongen.

Anyway, jeg synes de er kjempenydelige. Jeg har aldri hatt så pene negler på lenge, eller det er jo ikke helt sant da, fordi jeg har jo fine negler hver eneste gang jeg har vært i salongen og jeg får også ofte spørsmål om hvor jeg går for å fikse neglene mine og det er jo selvsagt på Bergens beste neglesalong, Nails for You, som ligger i Kong Oscarsgt.

En fantastisk oppdagelse
Så har Moffeliten gjort en fantastisk oppdagelse, som kan være en god erstatning for potetløv. Nemlig denne:

Jeg er veldig glad i potetløv og spesielt når jeg får kvalmebyger, er salt løv et godt hjelpemiddel til å undertrykke dette. I dag da jeg var i sentrum, stakk jeg som vanlig innom Kinsarvik Naturkost for å shoppe litt. Jeg har tidligere kjøpt løv der, som jeg var svært fornøyd med, men nå fikk jeg lyst til å forsøke en litt annen smak og det ble denne med gulrot, rødbeter og broccoli. Disse er ikke stekt i olje, men bakt i ovn istedet.

Jeg var jo som vanlig endel skeptisk, men jeg har alltid likt å forsøke mat som jeg aldri har smakt før og dette løvet var knallgodt. Uvant smak, ja, men allikevel godt og det beste er at det inneholder 60% mindre fett enn det vanlige potetløvet.

I tillegg fikk jeg tak i vegetarisk "bacon", "fårerpølse" samt lapsang te. Sistnevnte har en merkelig ettersmak, men den er ikke dårlig. Jeg regner med at det bare er vanen.

"Baconet" som jeg kjøpte, skal jeg bruke sammen med kokte poteter og hjemmelaget kålstuing. Selv om jeg er vegetarianer, har jeg jo savnet diverse kjøttretter, slik som stekt flesk og kålstuing og lapskaus og betasuppe. Nå har jeg noe som kan erstatte kjøttet og jeg kommer til å ta en tur til sentrum for å handler flere av disse posene med bacon samt "fårepølsene".

Skeptisk
Jeg var litt skeptisk til pålegget, da jeg for en stund siden kjøpte vegetarisk salami, som både så ut og smakte som noe som kommer ut i andre endene, for å si det sånn. Denne "fårepølsen" derimot, var røkt og velsmakende til de grader, så nå har jeg et godt alternativ til ostene jeg har spist i over 1,5 år.

Og godt er det...

fredag 11. september 2015

Velkommen tilbake, Klebsiella


Det var hyggelig at du valgte å komme tilbake nå når jeg trodde jeg var kvitt deg.

Det er så bra at kroppen min kan være en trygg bolig for deg, der du tøyser med blæren min og koser deg glugg ihjel mens du klamrer deg fast hver gang verten skal på toalettet. Jeg vet at alle har rett til å leve. Til og med slike søte små vesener som deg.

Nå vet jeg ikke hvor stor familie du har, men du har ihvertfall hatt litt selskap av disse den siste tiden. Det har jeg merket på blodsukkeret, som jeg ikke har klart å få under kontroll. Jeg er veldig glad for å ha deg på besøk, det er ikke det, men 3 besøk siden sommerferien, kan bli i meste laget. Som du sikkert har forstått, er jeg ganske privat av meg og liker ikke å dele meg selv med andre levende vesener, spesielt ikke de som er så små at en må ha mikroskop for å se dem.

I dag skulle jeg til laboratoriet for å ta noen prøver i forkant av en diabeteskontroll på Haukeland. Jeg hadde et lite spionmiddel, som jeg forsøkte etter at jeg hadde ..... i glasset og det middelet viste at du var sterkt tilbake. Da jeg kom til laboratoriet, spurte jeg om de kunne se etter om lille frk Klebsiella var kommet tilbake, men de så på deg som så farlig at de ikke ønsket å gjøre det uten at jeg hadde legetime. Heldigvis var det akkurat en ledig legetime da og jeg fikk komme til og spørre hvordan jeg skulle forholde meg til ditt intense besøk.

Jeg fikk resept på en personlig sikkerhetsvakt, som skulle kunne klare å uskadeliggjøre deg, slik at jeg kom i sikkerhet og slapp å bli stalket av deg.

Dette er min livvakt

mandag 7. september 2015

Laserbehandling


I dag var det på tide med kontroll hos øyenlegen, for å se hvordan det stod til med stæren etter operasjonen. Det viser seg at den er kommet tilbake. Det er en såkalt etterstær, som en del får etter en slik operasjon. Denne lille, søte stæren fikk de fjernet på noen minutter med laser. Da jeg var ferdig, måtte min kjære geleide meg ut og se til at jeg ikke snublet på veien. Synsfeltet mitt var bare grøt en liten stund.

Nå er jeg spent på hvordan synet er, etter at dråpene som jeg fikk, har sluttet å virke. Jeg håper at det har kommet seg betraktelig.

I dag fikk jeg omsider snakket med Hjelpemiddelsentralen. Jeg skal ha tilpasning av filterbriller og ette å ha ringt og ringt og ringt i lengre tid, tok de endelig telefonen. Dessverre var hun jeg skulle snakke med utilgjengelig, men de fikk telefonnr mitt og skal ringe opp igjen. Håper virkelig at de gjør det da. Jeg er lei av å holde på å "mase" på telefonen.

En uting
Det er enkelte mennesker en virkelig kan begynne å lure på. Mens jeg satt og ventet på å komme inn til øyenlegen. Jeg adde allerede vært inne og dryppet øynene, kom det en eldre dame og satte seg ved siden av meg. Det var jo hyggelig det da, men hun begynte å rakke ned på denne øyelegen og snakket om hvor sint og slem han var fordi han hadde sagt til henne at hun allerede hadde fått en resept på noe medisin, etter at hun hadde spurt om ny. SINT???? Denne unge legen var kjempehyggelig, pratsom og i godt humør, hvertfall mot meg.

Denne damen satt hele tiden og plapret om at hun gruet seg slik til å komme inn til legen og hun var ikke akkurat lavmælt. I tillegg fikk jeg hele sykdomshistorien hennes og det ble mer en denne fruen klarte å tåle. Til slutt sa jeg på en vennlig måte at hun kanskje ikke burde sitte og baktale denne legen til pasienter som ventet på å komme inn til han. Det kunne skape angst hos de ventende pasientene. Hun sa unnskyld og begynte å snufse, men fortsatte tiraden mot denne legen. Heldigvis hentet han meg inn, slik at jeg slapp mer masing.

Mennesker som denne damen er vanvittig slitsomme. De tar opp alt for mye "plass" og er bare opptatt av seg og sitt. De tenker ikke på at andre kansje har andre oppfatninger enn dem selv. De tror også at de skal få andre til å synes synd på seg, ved å legge ut om hvor syke de er eller har vært.

Undertegnede er ganske stille og sjenert, men av og til må hun bare si fra. Selvsagt gjøres dette på en vennlig og dannet måte, selv om det koker innvendig. Jeg har selv en i min omgangskrets, som har en tendens til å sitte og snakke nedlatende om en person eller to, som vedkommende har vært i kontakt med på en eller annen klinikk. Da sitter h*n og snakker om hvor dårlig eller slem denne personen er, mens vedkommende er hos en annen klinikk. Ingen andre er interessert i å høre hvor fæl en lege/sykepleier/veterinær er.

Det virker som om jo eldre en er, jo mindre er sperrene for hva man bør gjøre/ikke bør gjøre. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal bli en slik som sitter og klager høylytt til kreti og pleti.

Ha en fin og frisk dag videre. Klem §:o)