fredag 23. desember 2022

Sammebrudd

 Så da har det skjedd også. Jeg har fått totalt sammenbrudd og klarer ikke å feire jul. Juletreet har blitt kastet ut, julematen har gått i søpla og jeg har grått siden i går kveld. Jeg klarer bare ikke mer. Saken er at det toppet seg i går. Jeg har gått på tå hev hele høsten og da skal det ikke mye til. Jeg forsøkte å ta en overdose med tabletter, men det funket ikke siden jeg sitter her i dag og har null krefter til å gjøre noe. Julepynten er jeg i ferd med å fjerne.

Jeg vil ikke ha flere slike juler og kommer til å avstå julefeiring fremover. Jeg har jo ingen familie å feire med fordi hele min biologiske familie hater hverandre, inkl oss søsken. Familien vår er ekstrem dysfjunksjonell og når jeg ser hvor hyggelig andre familier har det og hvor glade de er i hverandre, føler jeg meg alvorlig utelatt. Jeg skulle ønske jeg hadde en slik familie, men siden jeg alltid har vært min families mobbeoffer og foreldre som ment de kunne si og gjøre ting mot meg som de ønsket, ønsker jeg ikke å ha noe med min biologiske familie å gjøre.

Julen har alltid vært en tung tid for meg, pga mine foreldres alkoholmisbruk og for ikke å snakke om de seksuelle overgrepene som jeg ble utsatt for fra en i familien. Jeg har alltid vært hakkekyllingen og har vært nødt til å tåle all dritten som jeg fikk slengt i meg som barn og ungdom.

Lusingene haglet, jeg ble kalt hore og andre ting og det vanlige fra min familie var ordene: Det er ikke så farlig med Wenche.

Jeg skulle liksom tåle alt, i mine foreldres øyne, var jeg ikke et menneske. Jeg var bare en ting som var god å slå på og å slenge dritt til. Jeg var jo en søppelsekk som ikke hadde noe verdi.

Opplevelsene fra denne tiden har faktisk ødelagt livet mitt, uten at jeg vil være bitter. Jeg har bare fått nok nå.

Rosendal har jeg ikke noe forhold til lengre. Rettere sagt: Jeg har en avsky for stedet og menneskene der. De elsker å sladre om andre og det er en trynefaktor som er ganske sterk. Det er grunnen til at jeg aldri er der lengre enn toppen 2 timer. Mer klarer jeg ikke. Jeg klarer ikke fliringen av folk når de spør med hva jeg gjør på nå og blir fortalt hvor dum jeg er.

Jeg har rett og slett fått nok nå og orker ikke mer styr.

tirsdag 20. september 2022

Viktigheten av å snakke med dyrene

 


Pleier du å snakke med dyrene dine?

Ikke? Da har jeg ett tips til deg: Forsøk.

Det er viktig å samtale med dyrene da de lærer av det og forstår mye lettere enn vi tror. Jeg har alltid snakket med dyrene mine og det blir helst babyspråk, men hjelpe meg så mye de forstår og reagerer på det.

Jeg merker det spesielt på et dyr som jeg trodde aldri hadde gått å kommunisere med. 

Kaninen vår Frank. Helt siden han kom i huset har min mann og jeg snakket med han og jeg vil påstå at han har blitt så mye klokere og får mer input (hater engelske ord i norske setninger, men finner ikke det riktige ordet på norsk.

En kanin kan en ikke få til å forstå noe som helst, sier du? Da sier jeg "det tror DU ja, men her skal du se" og folk blir overrasket på en positiv måte.

Vi spør om han har lyst til å gå ut og da går han ut.

Jeg spør om han vil at pappa skal gå ut. Da går han inn i stuen for å hente pappaen.

Vi spør om hvilken av foret han vil ha til mat og da går han bort til den sekken han ønsker mat fra.

Jeg sier til han, "Frank, kan du være så snill og gå på do? Det er lenge siden du har bæsjet" og vet du hva? Etter jeg har sagt dette et par ganger etter hverandre (jeg må ofte gjenta setningen), går han på do og gjør det han skal.

Hans favorittmenneske, min ektemann har vært borte i et par dager og Frank har ikke veket fra min side disse dagene. Han er redd for at mamma også skal forsvinne. I går kom Rolf hjem igjen og når jeg sa til Frank at "nå kommer pappa", satte han seg opp med ørene vendt forover.

Når min mann kom inn, var det første Frank ville å gå ut på terrassen enda så mørkt det var. Han forsøkte å få mamma ut også, men mamma er så forkjølt og det var så kaldt ute at jeg ville han skulle komme inn igjen og det gjorde han.

I dag har han vært superlykkelig. Han har løpt som en gal rundt bordet. Det var først en runde rundt bordet. Et lite nipp på beinet mitt og så løpe som gal rundt bordet igjen og det gjorde han ganske mange ganger før han så lekte lavtflyvende fly over gulvet og løp det forteste han kunne.

En annen ting som og overrasket oss faktisk. Naboen stakk bortom for å hilse på Frank ute i innhegningen. Frank var litt redd siden de var fremmede, men med engang de ga han nammegodt, var de godtatt og vi snakket masse om "mannane" etter at de forsvant.

Dagen etter spurte jeg han hvor "mannane" var hen og han gikk bort på den siden de stod dagen i forveien, reiste seg på to og såg etter dem. Da fant jeg ut hvor klok den lille kroppen egentlig var. Han koblet "mannane" og godteriet bare etter en gangs besøk.

Der ser du hvor viktig det er å snakke med dyr. Til og med en kanin. Jo mer du snakker med dyret ditt, jo mer forstår det.

Prøv det selv

onsdag 27. juli 2022

Legger ned Facebook

 

Jeg er i ferd med å stenge kontoen min på FB. Rett og slett pga alle personangrepene og latterliggjøring av folk. Er jeg så uheldig å mene det jeg gjør, hagler det inn med trusler, hat og latterliggjøring. Det har gått så langt nå at pga min psykiske helse, orker jeg ikke mer.

Jeg har tenkt lenge på dette og jeg har kommet til at jeg faktisk må beskytte meg selv først og fremst. Jeg sliter nok for tiden som det er. Jeg er bipolar, har angst, har blitt selvskader og ustabil. Dette er forårsaket av seksuell misbruk da jeg var barn. 

Det er sikkert kun en periode jeg går gjennom og det er mulig jeg må til legen for å få regulert medisinene på medisinene for bipolaritet.

Jeg har gått og båret på den vonde historien min og en gang må det smelle og det har det gjort til gangs. Jeg vet at når tiden er inne vil historien min eksplodere. Jeg har beskyttet vedkommende gjennom hele livet mitt, men nå er ting på vei til overflaten, men det vil ta en tid før jeg går ut med hele historien.

Det er en grense for hvor mye som skal bygge seg opp i en person og for egen helses skyld, er jeg nødt til å åpne meg om dette. Jeg har forsøkt å være sterk, men av og til må et tre bøye seg for stormen. Jeg har nektet å la denne historien ødelegge livet mitt. Jeg vil bruke historien min til å hjelpe andre. Jeg er et sterkt menneske som evner å se ting fra flere sider og har et klart blikk på forskjellige ting og jeg er heller ikke redd for å gå på med krum hals og lar de som er uenige og stygge mot meg, få høre det.

Jeg ser på meg som en kriger som er litt sliten etter krigen, men som allikevel står sterk og det kommer jeg til å gjøre fremover også.

Akkurat nå trenger jeg bare en liten pause.

mandag 4. juli 2022

Franks triste historie

 

Når du tar til deg kaniner som har blitt satt ut og etterlatt for å dø, vet du aldri hvilken bakgrunn de har. De aller fleste kaniner som blir satt ut, har hatt en historie med dyreplageri og kunnskapsløse eiere. 

Det er som er viktig når en tar til seg kaniner som en ikke aner fortiden til, er å bruke tid og gå frem veldig forsiktig. De er allerede skremt for å ha vært ute og blitt utsatt for vær og vind OG mishandling.

Vi har funnet ut mer og mer om Franks triste historie ettersom tiden har gått. Han er tillitsfull og fin å omgåes, men det skal ikke mye til før han gjemmer seg og tramper. Det kan være noe så hverdagslig som et nys, et host eller en fis.

EN ting som har gått igjen hele tiden mens vi har hatt han, er at han hater virkelig innhengninger, uansett hvor store de er. Han forsøker å rive innhegningen fra hverandre for å komme seg ut, så vi har sluttet å stenge han inne i innhengningen innendørs. Utendørs er det ikke så lett å gjøre noe. Vi har satt opp en innhengning på flere meter, men han vil allikevel forsøke å forsere denne. Han løfter opp veggene og forsøker å komme seg ut den veien. Han forsøker å flytte på disse veggene, heldigvis uten hell så langt, for ut vil han.

Vi kan faktisk ikke la han være ute alene, så når han er utendørs, sitter alltid Rolf eller jeg på dørterskelen og passer på at han kan komme seg inn og ut av kjøkken/stue og holde seg innenfor sperringene. Vi har begynt å lure på om han skal få etternavnet Houdini, rett og slett fordi har er en utbryterkonge av dimensjoner.

Etter å ha observert han utendørs, slo det meg at han sikkert har bodd mestepartene av dagene i et bittelite bur uten å kunne røre seg da han bodde i sitt forrige hjem. Han fikk heller ingen stimuli og fikk knapt være utenfor buret. Det er så trist å tenke på. Det er mange, MANGE kaniner nå som lever i bittesmå bur fordi eierne ikke har satt seg inn i hva det vil si å ha en kanin. De gidder faktisk ikke fordi det nok er den lille sønnen eller datteren som har fått kaninen som leketøy. Det får hjertet mitt til å blø.

SNAKK MED FOLK!

Jeg vil oppfordre eiere som vurderer å kaste ut kaninene i stedet hører med folk, som vet litt om kaniner og spørre disse om de vet om noen seriøse kanineiere om de vil være interessert i å adoptere kaninen. Jeg skulle ønske Franks forrige eiere hadde ringt på døren vår og spurt om vi var interessert i å ta vare på han. Vi hadde klart sagt ja og han hadde blitt overlevert oss. I stedet setter de altså ut kaninen for å dø. Kan de være mer kaldhjertete? De brød seg katten i hvordan det gikk med kaninen, bare de ble kvitt han.

Skaffer du deg kanin, enten du redder en utegående kanin, omplassert kanin eller kjøper en kanin, er du faktisk PLIKTIG til å tilegne deg kunnskap om kaninhold. Det får du fra diverse kaningrupper på Facebook og det finnes lesestoff om kaninhold. Egentlig er du pliktig til å sette deg inn i hvordan du kan gjøre det så bra som det går an å gjøre det uansett om det er kanin, hund, katt eller andre dyr.

DYR ER IKKE LEKETØY FOR NOEN SOM HELST OG DU KAN IKKE OG SKAL IKKE SLENGE DET VEKK SÅ SNART DU ER LEI AV DET.



tirsdag 14. juni 2022

It's over and it's forever. I don't want this anymore

 



I have never ever seen so much hate and has been treated as bad as I had in pets group on Facebook. I have no clue what is wrong with my posts. I don't do anything bad to my bunny or the dog that I had some years ago.

I wrote about the relationship between my first rabbit and my dog. That wasn't allowed to write about. Not in dog groups or rabbit groups. Why are there so much hate en dictatorship between admins in pet groups? Do they really think that being this nazi will make the members get happy bunnies?

No! People leave these groups and are searching for advice other places. There are so many members who are leaving those groups and that's a bad thing, both for the group and for the ex members. We are seeking advice to help our pets have a good life, but you have to ask veeeery careful and be careful about what words you use and how to put them into sentences because the group dictators don't want certain questions.

I remmember when I was in the group Bunnies, Bunnies Bunnies! on Facebook. A member shared a photo of her rabbit in a hutch with wired floor. Most of us told her that the best thing she could do was to cover these wires and we answered in a normal and polite way, but there are always people who has to spread hate and guess who these people were...

I've tried to be a member in most of the bunny groups on this platform, but has given up completely. If

you ask a question that someone misunderstand, you get pm from alot of haters that is offended by the questions because they read it wrong.

Pet groups should be including and welcoming people, but instead they spread hate. As I wrote in an


earlier article on this blog, my life has beem threating, my bunny has been threating. You can write what people have written to me in an early article on this blog.

I really hope someone will create a nice rabbit groups that includes everybody and treat them with respect and stop removing posts where people tell them about their deceased rabbit.

Mitt veldig anstrengte forhold til hjembygden

 

Jeg har faktisk alltid hatet å bo og oppholde meg i Rosendal. Hver gang vi MÅ inn der, har jeg kramper i magen og nesten angstanfall. Jeg må faktisk bruke beroligende midler på veien inn og når jeg har kommet inn, klarer jeg nesten ikke vente til skal hjem igjen.

Alt er absolutt feil der inne. Nabokonflikter og hat når nye høyder når det gjelder diverse naboer i mellom. Er du litt utenfor normalen, blir du ledd av og sladret om. Jeg glemmer aldri da jeg mistet håret og måtte bruke parykker. Jeg ble så latterliggjort og det pga en sykdom, for parykkene som jeg brukte. OK så kjøpte jeg dem på Ebay og de så kunstige ut, men så hva? Det gir ikke bygdefolket rett til å få rundt og le og snakke nedsettende om deg.

Jeg glemmer aldri den gangen jeg hadde en kamerat med meg til Rosendal. Jeg var gift og hadde min manns velsignelse til at jeg kunne få han med meg, siden han liker Rosendal. Gjett hva som skjedde:

Via en annen part fikk jeg vite at det gikk rykter om at jeg hadde tatt elskeren med meg i stedet for mannen min. Det gikk så langt at de ringte min mann og sladret på oss. Mannen min lo dem rett oppi ansiktet og ba de passe sine egne saker. Han stoler på meg og kjenner forholde mellom meg og kameraten. Vi kommer aldri til å bli kjærester eller har noe som helst forhold, ikke før helvete fryser til og heller ikke etterpå.

Vi er utrolig lite i den bygden da den er svært lite inkluderende. Du skal helst være en som eeeelsker stedet før du overhode får noen kontakter der inne. Du skal helst spille i musikkorps (blæ), forsøke å være med i kulturlivet (sic) og være med å snakke nedsettende om naboer.

Jeg tror rett og slett at Rosendal er en avsondret bygd. Den er innestengt av noen kvelende fjell, med en innestengt fjord utenfor. Disse fjellene skal du elske og det er din plikt til å gjøre dette. Jeg og en annen fikk høre det da vi bestemte oss for å flytte til byen:

"Hvordan kan dere flytte fra Rosendal. Dere har jo alt her". Ene beskjeden jeg fikk var: Så du tror du er noe og skal klare deg i byen? Du kommer nok krypende tilbake med halen mellom beina. Den krypingen må de vente lenge på da jeg har bodd i Bergen siden 1922. Nå bor jeg på et lite sted som heter Rossland og vi eeeelsker stedet og naboene. Her blir du ønsket velkommen og det er så koselig.

Rosendøler har noe å lære av dette stedet 💓

søndag 24. april 2022

Mobbegruppene på Facebook

 



Her følger en liste over kaningrupper på Facebook som jeg har meldt meg inn og utav pga mobbing:

Den store kaninboka

Alt om kaniner

Kanin til folket

Bunnies and rabbits

Disse norske gruppene er helt hårreisende når det gjelder å mobbe folk som ikke vet så mye om kaniner og spør om hjelp. 

Så er det absolutt ALLE amerikanske kaningruppene. De er noe for seg selv når det gjelder fanatisme. Jeg fatter ikke hva som feiler folk.

Noen og spesielt de norske elsker å forfølge folk fra gruppe til gruppe og sende dem hetsende meldinger.

Adminsene i disse gruppene elsker å detaljstyre medlemmene. Slike ting vil jeg ikke være medlem i. Jeg får heller forsøke å finne svar på alt jeg lurer på på internett. De vil heller at folk skal gjøre skadelige ting og fore kaninene feil istedet for å holde seg til saken.

Jeg kommer heller ikke til å skrive noe mer om Frank på denne bloggen pga private meldinger og kommentarer fra fanatikerne. De får det som de vil.

I give up

 

I give up being a member of animal groups on Facebook. First of all: Members don't read the questions and answer somethig that hasn't anything to do with the question I've asked. There are also a lot of ugly bullying.

I was told to go jump off a cliff because I was an animal abuser.

I was told that I should never be allowed near any animal at all.

I was told to give our little guy away.

I was told that people like me shouldn't have the right to live.

I was told to rehome him or the rspca would be contacted and my rabbit removed from me.

I was told by one person that if he sees me outside I should watch my back.

I was told by a person that I should take all the medicine that I have in the house because people like me don't deserve to live.

I was reported to the police.

And all of these things because I asked this question:

What can we use to protect the electrical wires for now? We're going to buy covers on Monday, but until then we need an emergency solution.

I was wondering if we could use a mix of white 7% vinegar and water to wipe the wires until we get the covers.

And because I asked this innocent question, I was told to kill myself.

That's very nice to say to a person with a history of suicide thoughts and a person who performing self harming. My arms have deep cuts now because of you people. I now have to get to the ER to get my wounds sown.

Some people have such boring lives that they want the rest of us feel miserable. I have left all of these groups since no one bother to answer the actual question.

lørdag 23. april 2022

Så sinna vi var i dag da?

 


Så har det skjedd igjen. Noen har gått av hengslene pga et spørsmål som jeg stilte i en av gruppene. Jeg spurte om jeg kunne bruke en blanding av vann og eddik og dette var svaret et av medlemmene kom med: Jeg har rapportert henne for trakassering. Enkelte mennesker klarer ikke å vente på svar før de kaster seg rundt og biter av deg hodet.

Og ja, jeg henger henne ut her i full offentlighet med god samvittighet. Har du sagt A, får du ta resten av alfabetet også. 

Alle som opptrer som en karen kommer til å få beskjed her på bloggen og i fb-gruppen. Jeg er ikke noe snilt menneske når det kommer til å svare på trakassering.

Heller omvendt.

I need some advice please:
My bunny has suddenly started to chew on the electric wires and has destroyed 2 of them. We've tried using bitter spray, but that doesn't help at all.
We are going to secure the wires by fencing them in, but until then I need to use something else to stop him from biting.
I'm considering using 7% vinegar and water mix and coat the wires with this. solution?

Zsuzsa. Eperke. Hengl.

So you poisoning her instead of giving her a box to bite on? Wow....

Zsuzsa Eperke Hengl
You better give the bunny back where it was....