It's over and it's forever. I don't want this anymore

 

I have never ever seen so much hate and has been treated as bad as I had in pets group on Facebook. I have no clue what is wrong with my posts. I don't do anything bad to my bunny or the dog that I had some years ago.

I wrote about the relationship between my first rabbit and my dog. That wasn't allowed to write about. Not in dog groups or rabbit groups. Why are there so much hate en dictatorship between admins in pet groups? Do they really think that being this nazi will make the members get happy bunnies?

No! People leave these groups and are searching for advice other places. There are so many members who are leaving those groups and that's a bad thing, both for the group and for the ex members. We are seeking advice to help our pets have a good life, but you have to ask veeeery careful and be careful about what words you use and how to put them into sentences because the group dictators don't want certain questions.

I remmember when I was in the group Bunnies, Bunnies Bunnies! on Facebook. A member shared a photo of her rabbit in a hutch with wired floor. Most of us told her that the best thing she could do was to cover these wires and we answered in a normal and polite way, but there are always people who has to spread hate and guess who these people were...

I've tried to be a member in most of the bunny groups on this platform, but has given up completely. If

you ask a question that someone misunderstand, you get pm from alot of haters that is offended by the questions because they read it wrong.

Pet groups should be including and welcoming people, but instead they spread hate. As I wrote in an

earlier article on this blog, my life has beem threating, my bunny has been threating. You can write what people have written to me in an early article on this blog.

I really hope someone will create a nice rabbit groups that includes everybody and treat them with respect and stop removing posts where people tell them about their deceased rabbit.

Mitt veldig anstrengte forhold til hjembygden

 

Jeg har faktisk alltid hatet å bo og oppholde meg i Rosendal. Hver gang vi MÅ inn der, har jeg kramper i magen og nesten angstanfall. Jeg må faktisk bruke beroligende midler på veien inn og når jeg har kommet inn, klarer jeg nesten ikke vente til skal hjem igjen.

Alt er absolutt feil der inne. Nabokonflikter og hat når nye høyder når det gjelder diverse naboer i mellom. Er du litt utenfor normalen, blir du ledd av og sladret om. Jeg glemmer aldri da jeg mistet håret og måtte bruke parykker. Jeg ble så latterliggjort og det pga en sykdom, for parykkene som jeg brukte. OK så kjøpte jeg dem på Ebay og de så kunstige ut, men så hva? Det gir ikke bygdefolket rett til å få rundt og le og snakke nedsettende om deg.

Jeg glemmer aldri den gangen jeg hadde en kamerat med meg til Rosendal. Jeg var gift og hadde min manns velsignelse til at jeg kunne få han med meg, siden han liker Rosendal. Gjett hva som skjedde:

Via en annen part fikk jeg vite at det gikk rykter om at jeg hadde tatt elskeren med meg i stedet for mannen min. Det gikk så langt at de ringte min mann og sladret på oss. Mannen min lo dem rett oppi ansiktet og ba de passe sine egne saker. Han stoler på meg og kjenner forholde mellom meg og kameraten. Vi kommer aldri til å bli kjærester eller har noe som helst forhold, ikke før helvete fryser til og heller ikke etterpå.

Vi er utrolig lite i den bygden da den er svært lite inkluderende. Du skal helst være en som eeeelsker stedet før du overhode får noen kontakter der inne. Du skal helst spille i musikkorps (blæ), forsøke å være med i kulturlivet (sic) og være med å snakke nedsettende om naboer.

Jeg tror rett og slett at Rosendal er en avsondret bygd. Den er innestengt av noen kvelende fjell, med en innestengt fjord utenfor. Disse fjellene skal du elske og det er din plikt til å gjøre dette. Jeg og en annen fikk høre det da vi bestemte oss for å flytte til byen:

"Hvordan kan dere flytte fra Rosendal. Dere har jo alt her". Ene beskjeden jeg fikk var: Så du tror du er noe og skal klare deg i byen? Du kommer nok krypende tilbake med halen mellom beina. Den krypingen må de vente lenge på da jeg har bodd i Bergen siden 1922. Nå bor jeg på et lite sted som heter Rossland og vi eeeelsker stedet og naboene. Her blir du ønsket velkommen og det er så koselig.

Rosendøler har noe å lære av dette stedet 💓