Mitt veldig anstrengte forhold til hjembygden

 

Jeg har faktisk alltid hatet å bo og oppholde meg i Rosendal. Hver gang vi MÅ inn der, har jeg kramper i magen og nesten angstanfall. Jeg må faktisk bruke beroligende midler på veien inn og når jeg har kommet inn, klarer jeg nesten ikke vente til skal hjem igjen.

Alt er absolutt feil der inne. Nabokonflikter og hat når nye høyder når det gjelder diverse naboer i mellom. Er du litt utenfor normalen, blir du ledd av og sladret om. Jeg glemmer aldri da jeg mistet håret og måtte bruke parykker. Jeg ble så latterliggjort og det pga en sykdom, for parykkene som jeg brukte. OK så kjøpte jeg dem på Ebay og de så kunstige ut, men så hva? Det gir ikke bygdefolket rett til å få rundt og le og snakke nedsettende om deg.

Jeg glemmer aldri den gangen jeg hadde en kamerat med meg til Rosendal. Jeg var gift og hadde min manns velsignelse til at jeg kunne få han med meg, siden han liker Rosendal. Gjett hva som skjedde:

Via en annen part fikk jeg vite at det gikk rykter om at jeg hadde tatt elskeren med meg i stedet for mannen min. Det gikk så langt at de ringte min mann og sladret på oss. Mannen min lo dem rett oppi ansiktet og ba de passe sine egne saker. Han stoler på meg og kjenner forholde mellom meg og kameraten. Vi kommer aldri til å bli kjærester eller har noe som helst forhold, ikke før helvete fryser til og heller ikke etterpå.

Vi er utrolig lite i den bygden da den er svært lite inkluderende. Du skal helst være en som eeeelsker stedet før du overhode får noen kontakter der inne. Du skal helst spille i musikkorps (blæ), forsøke å være med i kulturlivet (sic) og være med å snakke nedsettende om naboer.

Jeg tror rett og slett at Rosendal er en avsondret bygd. Den er innestengt av noen kvelende fjell, med en innestengt fjord utenfor. Disse fjellene skal du elske og det er din plikt til å gjøre dette. Jeg og en annen fikk høre det da vi bestemte oss for å flytte til byen:

"Hvordan kan dere flytte fra Rosendal. Dere har jo alt her". Ene beskjeden jeg fikk var: Så du tror du er noe og skal klare deg i byen? Du kommer nok krypende tilbake med halen mellom beina. Den krypingen må de vente lenge på da jeg har bodd i Bergen siden 1922. Nå bor jeg på et lite sted som heter Rossland og vi eeeelsker stedet og naboene. Her blir du ønsket velkommen og det er så koselig.

Rosendøler har noe å lære av dette stedet 💓