mandag 30. september 2013

Vondt å lese

Jeg er ikke aktiv i dette forumet lengre, men synes det er gøy å følge med fra tribuneplass.

I dag kom jeg innom en tråd der noen lurte på hvor vanskelig det ville være å få innvilget en abort etter 12. svangerskapsuke hvis barnet har, det trådstarter kaller misdannelser som Downs, Cerebral Parese, Turners o.l.

De som valgte å bære fram barnet, fikk spørsmål om hva de tenkte på, om ikke de var klar over at livet til barnet og dem selv ville bli et helvete.

Når jeg leser slikt, blir jeg skuffet over dagens unge. Jeg ble direkte lei meg og frøs på ryggen da jeg leste hvor likegyldig og kaldt folk svarte. Det var visst enkelt å få abort hvis barnet er sykt.
Har ikke syke barn noen verdi her i samfunnet? Nå vil jeg jo ikke kalle mennesker med Downs for syke, det er de ikke før de får vondt et sted eller blir forkjølte på lik linje med oss andre. Barn med Downs er en gave. Det er sikkert en stor jobb som foreldrene tar på seg når de får et barn med f eks denne lidelsen, CP eller andre "skavanker", men hjelpe meg, det er verdt det. Slike barn er perlene på jorden og er så viktige å ta vare på.


Jeg "kjenner" flere med Downs som er i jobb og klarer seg godt i hverdagen. Norge har til og med en kvinne med denne lidelsen som er representant i et menighetsråd, jeg husker ikke hvor akkurat nå.

Hvem har ikke fulgt med på "Tangerudbakken" og "Tangeruddampen" og gledet seg sammen med den herlige gjengen som får oppleve slike spennende ting.

Kunne du tenkt deg å leve i en verden uten disse medmenneskene?