LOL. Plutselig ble livet så kjedelig

Jeg er en av dem som virkelig koser seg inne på Kvinneguiden. Det vil si at jeg ikke har noen bruker der inne, siden jeg slettet brukeren min pga stygge meldinger privat. Jeg synes det er mye mer gøy å følge med fra sidelinjen.

De siste dagene nå har det foregått en intensiv krangling mellom 2 fronter vedr. ebay-kjøp. Jeg har aldri sett maken til krangling og har kost meg glugg skvett ihjel når jeg har lest kommentarene nedover. Dessverre er denne tråden stengt nå fordi moderatoren ble lei av å hele tiden rydde vekk ufine kommentarer. Det er dette som gjør livet litt trist fordi det var utrolig gøy å følge med på dette.

Som vanlig tar jeg ingen side i konfikter, som jeg ikke har noe med. Feig som jeg er, eller kanskje jeg er klok...?

Saken dreier seg om en Ebay-gruppe på Facebook og en motgruppe på Kvinneguiden. Det startet ganske så uskyldig, da kg-gruppen tok opp den ukritiske shoppingen til Ebaygruppen på fb. Kg-gruppen diskuterte også innkjøpene av fake merkevarer og at de som kjøper disse ulovlige merkene, er med på å støtte kriminalitet. Så langt, så greit.

Ebaygruppen oppdaget denne tråden og begynte å motsi kg-gruppen og det hele utartet noe inni granskauen til det ble latterliggjøring, hetsing og annen styggedom fra begge sider. Det ble jo mer og mer moro for oss som satt på sidelinjen.

Jeg er klar på at man skal diskutere, gjerne heftig også, uten å ty til ufine midler. Hvis man klarer det, er det en diskusjon. Hvis ikke, er det en krangel.

Det er rart med oss kvinner. Vi blir aldri for gamle til å krangle og vi elsker å krangle. Er vi i det rette humøret, leter vi med lys og lykter etter ting å krangle om. Finner vi ingenting, klarer vi allikevel å krangle.

Hva er det som er årsaken til dette? Har vi så kjedelige liv at vi må starte et drama for at livet skal få mening? Jeg har jo hørt om kvinner som går fra ektemaken sin "fordi det ikke var nok motstand". DET synes jeg er rart. Krangling er aldri bra og spesielt når det er barn i huset som kan være vitne til kranglingen. Barn blir utrygge og tror ofte at det ER slik å være gift.

Min mann og jeg har vært sammen i 9 år og gift i 3 av dem. Vi har aldri kranglet. Vi ser faktisk ikke vitsen med det. Visst kan vi være uenige og diskutere, men det utarter aldri til krangling og ufinheter. Til slutt viser det seg alltid at vi egentlig var enige, vi tok bare en omvei, som vi pleier å si. Nei, jeg synes livet er herlig uten krangel, men det er allikevel gøy å være vitne til kvinner som krangler seg imellom.

Ha en fin krangle-fri dag videre.