søndag 2. oktober 2016

Nære relasjoner som avlyser julen


Ja, hvordan skal en forholde seg til dette? Vedkommende fortalte meg dette i går og det stikker litt i hjertet mitt da jeg fikk høre det.

Det er jo klart at h*n må få lov til å bestemme dette selv, men jeg vet også at h*n sliter psykisk pga sykdom og at vedkommende ikke orker så mye lengre. H*n ønsker ikke å ha juletre, julemat, gaver eller pynt. Jeg kjenner dette mennesket ganske godt og vet innerst inne at vedkommende har det vondt og egentlig ikke ønsker å stenge ute julen, men når h*n sier dette, må man jo ta ønsket på alvor.

Av grunner som jeg ikke skal komme innpå her, skal ikke vi feire julen med vedkommende i år. Vi spurte om h*n ville komme til oss i julen, men det ville h*n ikke. Vi skal feire hos oss selv.

Jeg sa jo til denne personen at h*n måtte gjøre som h*n ville, men da sa vedkommende at kanskje h*n skulle feire allikevel. Det er dette som gjør meg så lei meg. Hvordan skal jeg tolke og ikke minst takle dette? Jeg ønsker jo å respektere vedkommendes ønske, men samtidig vet jeg, av egen erfaring, at en ting er å si det, men en annen ting er å ønske det. Jeg er så og si bomsikker på at vedkommende kommer til å sitte og være lei seg på julaften, men ifjor ble jeg sett så dugelig nedpå og følte meg så mindre verdt at heler kroppen min stritter imot å feire jul sammen med dem.

H*n har 3 stykker til som jeg håper vil lage til en fin jul og feire den sammen med vedkommende. Vi kommer til å kjøpe julegaver til vedkommende og håper virkelig at h*n ikke ønsker å avlyse julen fordi h*n har det vondt med seg selv <3