Stedet vi flytter til, er et paradis, bokstavelig talt. Det er et flott gammelt hus i en nydelig, gammel hage og med strand og sjø rett nedenfor. Vi kan ikke få det bedre enn dette.
Jeg har jo alltid sagt at jeg aldri vil flytte fra Bergen, siden jeg er et bymenneske, men ett eller annet rart har skjedd med meg og jeg forstår det ikke selv.
Dessverre kan jeg ikke si så mye enda, men pakkingen er igang og skroteprosessen er også i gang. Vi har enormt mye duppeditter som vi må kvitte oss med. Vi har ikke lyst til å selge, siden vi ikke har tid til å sende duppeditter rundt omkring, så disse kommer til å bli kjørt til brukthallen på Espehaugen, så kan de som finner nytte i disse, ta dem.
Jeg vet at vi hadde tjent endel penger på salg av disse, siden det både er sofa og spisebord samt klær og andre ting, men når skal vi få tid til å pakke saker og sende dem, når vi nå er omringet av flyttekasse på alle bauger og kanter? Jeg tror vi har satt ny rekord i antall flyttekasser. Jeg fatter ikke at det går an å ha så mye av allting.
Skrotingen har gått fint, men det er egentlig flere ting som skal skrotes, men det får vi gjøre når vi har flyttet inn i huset.
Vi var på visning på søndag og før vi gikk utav bilen, kjente vi at dette stedet hadde navnet vårt på seg. Vi følte at vi hørte til dette stedet og vi følte oss så velkomne som bare det. Spelsauene som gikk på beite ved siden av oss, var nok litt skeptiske til slike byfolk, men jeg tror at vi kommer til å bli gode venner ettersom tiden går.
Mitt sommerparadis
Jeg legger ikke ut noen bilder fra stedet enda, siden vi ikke har flyttet inn enda, men jeg kan si det slik at det minner meg enormt om sommerparadiset Kalvåg da jeg var liten. Iblandet litt Saltkråkan.
Dette er et sted man kan senke skuldrene og endelig få pustet godt med magen (som skal bort, etter at jeg har lagt litt på meg gjennom det siste året).
Nå får jeg fortsette å pakke, så får jeg skrive mer siden.
