onsdag 12. juni 2019

Hvor blir tiden av?

Det lurer jammen jeg på. Den ene dagen går fortere enn den andre og du føler at du ikke får gjort noen ting.

Akkurat i dag har vi leitet høyt og lavt etter passende blondegardiner til huset. Siden det er over hundre år gammelt og har noen originale vegger på innsiden, ønsker vi noe som står i stil med dette. Både seng, sofa, kommoder, nattbord blir byttet ut for å finne noe som er mer passende og som ikke skriker nymoderne. Hva vi kjøper og hvor vi kjøper det, får tiden vise. Vi har også vært og sett på noen uteplanter, som vi skal putte i store potter, slik at vi kan flytte de rundt omkring ettersom det passer oss.

Det er rart at vi nå skal flytte bort fra byen. Det er et stort skritt å ta for oss bymennesker, men vi håper at vi kan komme tilbake til Fana etter endel år. Jeg som har vært fast gjest på legevakten i sentrum, skal nå gå til legevakten på bygden. Det blir mye mer kjøring på smale, smale veier blant høye trær, men det får vi tåle.

Angsten for det ukjente sitter ganske godt i meg. Hadde jeg ikke hatt mannen min, hadde jeg aldri våget å gjøre dette. Kanskje det blir lettere for oss å leve på landet, eller kanskje det blir vanskeligere for oss å leve på landet. Det får tiden vise.

Et julemenneske
Dere som har lest bloggene mine, vet hvor stort julemenneske jeg er. De siste dagene har jeg gått rundt og pyntet huset til jul på mentalt nivå. Jeg vet nesten nøyaktig hvor jeg skal sette hva og at vi skal ha et ekstra juletre i hallen, sier seg selv.

Et slikt hus trenger gammeldags julepynt og ikke moderne plastikkgreier fra Kina. Når det nærmer seg advent og jul, må Moffe til å lage julebukker og diverse pynt av strå. Det skal bli spennende å se om jeg er så fingernem som jeg liker å tro.