Viktigheten av å snakke med dyrene

 

Pleier du å snakke med dyrene dine?

Ikke? Da har jeg ett tips til deg: Forsøk.

Det er viktig å samtale med dyrene da de lærer av det og forstår mye lettere enn vi tror. Jeg har alltid snakket med dyrene mine og det blir helst babyspråk, men hjelpe meg så mye de forstår og reagerer på det.

Jeg merker det spesielt på et dyr som jeg trodde aldri hadde gått å kommunisere med. 

Kaninen vår Frank. Helt siden han kom i huset har min mann og jeg snakket med han og jeg vil påstå at han har blitt så mye klokere og får mer input (hater engelske ord i norske setninger, men finner ikke det riktige ordet på norsk.

En kanin kan en ikke få til å forstå noe som helst, sier du? Da sier jeg "det tror DU ja, men her skal du se" og folk blir overrasket på en positiv måte.

Vi spør om han har lyst til å gå ut og da går han ut.

Jeg spør om han vil at pappa skal gå ut. Da går han inn i stuen for å hente pappaen.

Vi spør om hvilken av foret han vil ha til mat og da går han bort til den sekken han ønsker mat fra.

Jeg sier til han, "Frank, kan du være så snill og gå på do? Det er lenge siden du har bæsjet" og vet du hva? Etter jeg har sagt dette et par ganger etter hverandre (jeg må ofte gjenta setningen), går han på do og gjør det han skal.

Hans favorittmenneske, min ektemann har vært borte i et par dager og Frank har ikke veket fra min side disse dagene. Han er redd for at mamma også skal forsvinne. I går kom Rolf hjem igjen og når jeg sa til Frank at "nå kommer pappa", satte han seg opp med ørene vendt forover.

Når min mann kom inn, var det første Frank ville å gå ut på terrassen enda så mørkt det var. Han forsøkte å få mamma ut også, men mamma er så forkjølt og det var så kaldt ute at jeg ville han skulle komme inn igjen og det gjorde han.

I dag har han vært superlykkelig. Han har løpt som en gal rundt bordet. Det var først en runde rundt bordet. Et lite nipp på beinet mitt og så løpe som gal rundt bordet igjen og det gjorde han ganske mange ganger før han så lekte lavtflyvende fly over gulvet og løp det forteste han kunne.

En annen ting som og overrasket oss faktisk. Naboen stakk bortom for å hilse på Frank ute i innhegningen. Frank var litt redd siden de var fremmede, men med engang de ga han nammegodt, var de godtatt og vi snakket masse om "mannane" etter at de forsvant.

Dagen etter spurte jeg han hvor "mannane" var hen og han gikk bort på den siden de stod dagen i forveien, reiste seg på to og såg etter dem. Da fant jeg ut hvor klok den lille kroppen egentlig var. Han koblet "mannane" og godteriet bare etter en gangs besøk.

Der ser du hvor viktig det er å snakke med dyr. Til og med en kanin. Jo mer du snakker med dyret ditt, jo mer forstår det.

Prøv det selv

同光十三绝 - 京剧选段 Chinese Opera [Eng Sub]

Franco Fagioli Orfeo "Che faró senza Euridice",C.W.Gluck- Palacio Versai...

Buffy Sainte-Marie: Qu'appelle Valley Saskatchewan

DESPERATE CHEETO - Randy Rainbow Song Parody

Song for Donald - Parody of Song of Roland | Don Caron

ONE GUY - 52 VOICES AND MANY MORE FACES - Stevie Riks

Legger ned Facebook

 

Jeg er i ferd med å stenge kontoen min på FB. Rett og slett pga alle personangrepene og latterliggjøring av folk. Er jeg så uheldig å mene det jeg gjør, hagler det inn med trusler, hat og latterliggjøring. Det har gått så langt nå at pga min psykiske helse, orker jeg ikke mer.

Jeg har tenkt lenge på dette og jeg har kommet til at jeg faktisk må beskytte meg selv først og fremst. Jeg sliter nok for tiden som det er. Jeg er bipolar, har angst, har blitt selvskader og ustabil. Dette er forårsaket av seksuell misbruk da jeg var barn. 

Det er sikkert kun en periode jeg går gjennom og det er mulig jeg må til legen for å få regulert medisinene på medisinene for bipolaritet.

Jeg har gått og båret på den vonde historien min og en gang må det smelle og det har det gjort til gangs. Jeg vet at når tiden er inne vil historien min eksplodere. Jeg har beskyttet vedkommende gjennom hele livet mitt, men nå er ting på vei til overflaten, men det vil ta en tid før jeg går ut med hele historien.

Det er en grense for hvor mye som skal bygge seg opp i en person og for egen helses skyld, er jeg nødt til å åpne meg om dette. Jeg har forsøkt å være sterk, men av og til må et tre bøye seg for stormen. Jeg har nektet å la denne historien ødelegge livet mitt. Jeg vil bruke historien min til å hjelpe andre. Jeg er et sterkt menneske som evner å se ting fra flere sider og har et klart blikk på forskjellige ting og jeg er heller ikke redd for å gå på med krum hals og lar de som er uenige og stygge mot meg, få høre det.

Jeg ser på meg som en kriger som er litt sliten etter krigen, men som allikevel står sterk og det kommer jeg til å gjøre fremover også.

Akkurat nå trenger jeg bare en liten pause.

Grüezi Italia - Gente di Mare (Musikvideo)

Franks triste historie

 

Når du tar til deg kaniner som har blitt satt ut og etterlatt for å dø, vet du aldri hvilken bakgrunn de har. De aller fleste kaniner som blir satt ut, har hatt en historie med dyreplageri og kunnskapsløse eiere. 

Det er som er viktig når en tar til seg kaniner som en ikke aner fortiden til, er å bruke tid og gå frem veldig forsiktig. De er allerede skremt for å ha vært ute og blitt utsatt for vær og vind OG mishandling.

Vi har funnet ut mer og mer om Franks triste historie ettersom tiden har gått. Han er tillitsfull og fin å omgåes, men det skal ikke mye til før han gjemmer seg og tramper. Det kan være noe så hverdagslig som et nys, et host eller en fis.

EN ting som har gått igjen hele tiden mens vi har hatt han, er at han hater virkelig innhengninger, uansett hvor store de er. Han forsøker å rive innhegningen fra hverandre for å komme seg ut, så vi har sluttet å stenge han inne i innhengningen innendørs. Utendørs er det ikke så lett å gjøre noe. Vi har satt opp en innhengning på flere meter, men han vil allikevel forsøke å forsere denne. Han løfter opp veggene og forsøker å komme seg ut den veien. Han forsøker å flytte på disse veggene, heldigvis uten hell så langt, for ut vil han.

Vi kan faktisk ikke la han være ute alene, så når han er utendørs, sitter alltid Rolf eller jeg på dørterskelen og passer på at han kan komme seg inn og ut av kjøkken/stue og holde seg innenfor sperringene. Vi har begynt å lure på om han skal få etternavnet Houdini, rett og slett fordi har er en utbryterkonge av dimensjoner.

Etter å ha observert han utendørs, slo det meg at han sikkert har bodd mestepartene av dagene i et bittelite bur uten å kunne røre seg da han bodde i sitt forrige hjem. Han fikk heller ingen stimuli og fikk knapt være utenfor buret. Det er så trist å tenke på. Det er mange, MANGE kaniner nå som lever i bittesmå bur fordi eierne ikke har satt seg inn i hva det vil si å ha en kanin. De gidder faktisk ikke fordi det nok er den lille sønnen eller datteren som har fått kaninen som leketøy. Det får hjertet mitt til å blø.

SNAKK MED FOLK!

Jeg vil oppfordre eiere som vurderer å kaste ut kaninene i stedet hører med folk, som vet litt om kaniner og spørre disse om de vet om noen seriøse kanineiere om de vil være interessert i å adoptere kaninen. Jeg skulle ønske Franks forrige eiere hadde ringt på døren vår og spurt om vi var interessert i å ta vare på han. Vi hadde klart sagt ja og han hadde blitt overlevert oss. I stedet setter de altså ut kaninen for å dø. Kan de være mer kaldhjertete? De brød seg katten i hvordan det gikk med kaninen, bare de ble kvitt han.

Skaffer du deg kanin, enten du redder en utegående kanin, omplassert kanin eller kjøper en kanin, er du faktisk PLIKTIG til å tilegne deg kunnskap om kaninhold. Det får du fra diverse kaningrupper på Facebook og det finnes lesestoff om kaninhold. Egentlig er du pliktig til å sette deg inn i hvordan du kan gjøre det så bra som det går an å gjøre det uansett om det er kanin, hund, katt eller andre dyr.

DYR ER IKKE LEKETØY FOR NOEN SOM HELST OG DU KAN IKKE OG SKAL IKKE SLENGE DET VEKK SÅ SNART DU ER LEI AV DET.