Velkommen tilbake, elskede

Kjære kjære venn. På en måte har jeg savnet deg og disse siste 14 dagene har vært utrolig ensomme mens du har vært bortreist.

Endelig er du tilbake i livet mitt og sammen skal vi oppleve både gleder og sorger. Det blir en tøff tid fremover og jeg har nok å slite med. Derfor er det så godt at du er her nå og gir meg krefter til å kjempe videre.

Du og jeg har reist mye sammen. Husker du ferien i fjor? Pga deg opplevde jeg det som skulle bli den feriens høydepunkt, da jeg satt og så på en liten gutt, som hadde fått for seg at han skulle løpe etter storebroren sin, uten at han kunne gå. Han var for liten til akkurat det. Den lille gutten var så blid at munnen nesten gikk fra øre til øre og jeg smiler enda når dette minne skyller over meg. Hadde ikke det vært for deg, hadde jeg aldri fått oppleve dette.

Din kjærlighet har ført meg rundt mange plasser og alle plassene som vi har vært på, har blitt lagret i et spesielt rom i hodet mitt og jeg henter frem minnene når hverdagen blir for tung. Dine forsiktige berørelser har gjort at det har begynt å kile i fingertuppene mine og hjertet har banket fortere og kilingen har forsterket seg i ryggraden min.

Nå er ikke du min ektemann, dessverre. Jeg er en monogam person og holder meg til en mann, men da er det jo bra at du hører til den kvinnelige delen og du forstår meg og har en varm varm virkning på kroppen min.

Det er en annen kvinne i livet mitt, som forsøker å ødelegge forholdet vårt, men vår kjærlighet har stått sterkt og kommer til å være for resten av livet.

I sommer hadde vi det fantastisk sammen. Vi var noen ekstra dager på hotell, uten at familien min visste om det og jeg må virkelig si at vi levde livet der. Vi forlot ikke sengen på flere dager, unntatt for å gå på badet og dusje.

Jeg må slutte av nå og håper at du står ved min side fremdeles. Elskede, elskede antibiotikaen min. Sammen skal vi få tatt knekken på den andre kvinnen, ved navn Klebsiella