Hva er det som gjør at du føler deg viktigere enn alle andre? At du er såpass viktig at du krever å få reise bort i påsken, gå på byen osv fordi du har RETT til det. La meg fortelle deg en ting. Slik som situasjonen er nå, har du ikke RETT til annet enn å handle mat, medisiner og få medisinsk hjelp.
Har du absolutt INGEN som helst forståelse og respekt for andre mennesker?
Nei, JEG er ikke syk, JEG vet at jeg ikke har corona, JEG vet at jeg ikke kan smitte noen, JEG mener at gamle folk og andre i risikogruppe bare kan dø. Vi har jo ikke bruk for dem i samfunnet. De er jo bare en belastning.
Jeg fatter og begriper ikke hvor onde noen av dere er. Dere kan ikke ha mye igjen på kontoen når det gjelder intelligens og medfølelse. Det er meg, meg, meg over hele linja. Evnen til medmenneskelighet er som blåst bort.
I dag gikk en kreftsyk kvinne ut i avisen og ba om at folk må begynne å ta hensyn til andre og spesielt til de som er syke. Det gjør vondt langt inn i sjelen å lese slike ting. Samfunnet er blitt ondt og ondere kommer det til å bli hvis dere ikke klarer å ta dere sammen og forstå alvoret når det gjelder corona-viruset. Etter helgens utskeielser av hodeløse mennesker, kommer det til å smelle med mange nye tilfeller om sånn ca 14 dager.
Jeg gleder meg til å se dere bli nødt til å bite i dere ordene når dere blir sperret inne med covid-19. Vi som holder oss i karantene, frivillig av hensyn både til oss selv og andre, kommer til å strø om oss med det velkjente uttrykket.
"Hva var det jeg sa?"
Dere er kjekke og tøffe nå, men bare vent. Dere har ikke tenkt på at kanskje barna deres blir syke også og i verste fall kommer til å dø. Dere tror dere er så usårbare fordi "ingenting kan jeg skje MEG eller mine kjære".
Jeg har så lyst til å ta dere kjekkaser i nakken og filleriste dem som den tispen jeg er.
Jeg gleder meg til fortsettelsen hvis ikke dere snart forsøker å få liv i de stakkars små hjernecellene deres.
Egosentriske mennesker.