Hva er det disse menneskene ikke klarer å forstå i disse corona-tider??? Er de virkelig så blåst i hodet at de ikke forstår og godtar at situasjonen er som den er nå og alle må være med å dra lasset? Neida, det er meg, meg, meg hele veien. Hva ER det for en generasjon dagens besteforeldre har oppdratt? Resultatet av oppdragelsen vises virkelig nå.
Hvor lenge må jeg ha hjemmekontor???? Jeg blir syk av å jobbe hjemmefra. Jeg klarer ikke ha ungene rundt meg hele tiden. Jeg vet jo ikke hvordan jeg skal aktivisere dem. Det er jo ikke MIN oppgave å oppdra dem og dessuten har barnet mitt diverse diagnoser, noe som gjør at jeg MÅ sende det til barnehagen for at det skal ha det bra og få den oppfølgingen det trenger.
Ja, det er ditt barn og som forelder må du da klare å lese deg litt opp på tingene og klare å hjelpe barnet ditt når det har behov for det.
Dagens foreldre er blitt helt hjelpeløse når det gjelder å ta seg av egne barn. De er blitt fremmede for barna og har ingen anelse om hva de skal gjøre for dem. Jeg fatter det ikke. Før i tiden fikk vi beskjed om å finne noe å leke med, enten innendørs, eller utendørs og vi klarte oss supert. Fantasien fikk vi brukt til de grader. Nå er det "mamma, mamma, hva skal jeg gjøre? Jeg kjeeeedeeeer meg!".
Det er jo klart at en må sette av tid til hjemmekontor og leksearbeid, men ellers finnes det jo mye en kan finne på. Sett dere i bilen og kjør til nærmeste skau og ha det gøy der, så lenge dere ikke er i nærheten av andre mennesker. Plukk med dere kongler, greiner, mose og steiner som dere kan lage ting av. Kjøp leire og samle dere rundt et bord for å lage gøyale ting. Bak pepperkaker, hvis dere har ingrediensene i hus. Lag trolldeig. Det er så mye dere kan finne på og som ikke trenger å innebære aktivisering. Det er også lov å kjede seg og det er også lov å si det.
Egoismen lenge leve
Det er skremmende å se den stigende egoismen blant folk. Hva er det som har skjedd med oss nordmenn siden 2. verdenskrig? Under krigen hadde vi et samhold og en hjelpsomhet blant menneskene, men dette er blåst langt vekk akkurat nå. Dette skremmer meg mer en corona-viruset. Folk blåser en lang marsj i om de smitter andre. De som er syke, uføre og gamle har vi ikke bruk for lengre og det er bare bra at de dør ut, er den gjengse oppfatningen blant dagens unge og foreldrene deres.
Hvem var det som stod på barrikadene og slåss for et fritt Norge under krigen? Jo, det var dagens eldre. De mistet ofte både ektefelle og barn, men det var aldri meg, meg, meg. Disse mener enkelt ikke har rett til å leve lengre. Heller ikke skal uføre og andre med kroniske lidelser få leve. De er bare en vorte på samfunnets rumpe. Ja, kanskje de er det, men de har allikevel rett på hjelp, forståelse og menneskeverd. Ingen blir syk og/eller gammel fordi de synes det er gøy. Det er slik livet er og når man nå engang lever på denne kloden, har man rett til å bli forstått, elsket og respektert.
Jeg er faktisk veldig nedfor for tiden pga dette. Jeg tenker mye på disse svake gruppene og tar dem med i aftensbønnen min hver eneste dag. Jeg ber også om at de skal få møte forståelse og kjærlighet og at disse selvgode menneskene som ikke har noe filter, skal få endret oppfatningen sin om disse sårbare menneskene.
Disse ofrene møter motbør hele tiden og det er de som har kreftene til å slåss og overhøre stygge slengbemerkninger. Det jeg skulle ønske, var at det kom inn et fag i den norske skolen, nemlig faget Mellommenneskelig Forståelse og Aksept. For slik som vi nordmenn har blitt nå, er en skam for Norge.
Det er skremmende å se den stigende egoismen blant folk. Hva er det som har skjedd med oss nordmenn siden 2. verdenskrig? Under krigen hadde vi et samhold og en hjelpsomhet blant menneskene, men dette er blåst langt vekk akkurat nå. Dette skremmer meg mer en corona-viruset. Folk blåser en lang marsj i om de smitter andre. De som er syke, uføre og gamle har vi ikke bruk for lengre og det er bare bra at de dør ut, er den gjengse oppfatningen blant dagens unge og foreldrene deres.
Hvem var det som stod på barrikadene og slåss for et fritt Norge under krigen? Jo, det var dagens eldre. De mistet ofte både ektefelle og barn, men det var aldri meg, meg, meg. Disse mener enkelt ikke har rett til å leve lengre. Heller ikke skal uføre og andre med kroniske lidelser få leve. De er bare en vorte på samfunnets rumpe. Ja, kanskje de er det, men de har allikevel rett på hjelp, forståelse og menneskeverd. Ingen blir syk og/eller gammel fordi de synes det er gøy. Det er slik livet er og når man nå engang lever på denne kloden, har man rett til å bli forstått, elsket og respektert.
Jeg er faktisk veldig nedfor for tiden pga dette. Jeg tenker mye på disse svake gruppene og tar dem med i aftensbønnen min hver eneste dag. Jeg ber også om at de skal få møte forståelse og kjærlighet og at disse selvgode menneskene som ikke har noe filter, skal få endret oppfatningen sin om disse sårbare menneskene.
Disse ofrene møter motbør hele tiden og det er de som har kreftene til å slåss og overhøre stygge slengbemerkninger. Det jeg skulle ønske, var at det kom inn et fag i den norske skolen, nemlig faget Mellommenneskelig Forståelse og Aksept. For slik som vi nordmenn har blitt nå, er en skam for Norge.