For Dagene er Onde

Er det noen som tror eller har trodd at vi nordmenn er et omtenksomt og kjærlig dugnadsfolk? Vel, glem det.

I disse coronatider har jeg ikke sett verre egoisme og hamstring enn det nordmenn nå gjør. Hvor har det blitt av solidariteten og hjelpsomheten? Pisssst borte. Nå er det meg, meg, meg og meg som gjelder. Det hamstres over en lav sko og folk slåss nærmest om varene.

Jeg har alltid trodd at nordmenn var flinke til å ta vare på hverandre og hjelpe hverandre i krisetider, men neida.

Jeg er dypt sjokkert over hvordan mennesker i dette landet turer frem for tiden. Folk som sitter i karantene, har kanskje ikke mat og andre artikler som de trenger. Er det noen som tenker på dette og tar en telefon til disse med tilbud om å handle for dem? Neida, en kan jeg ikke gjøre dette, for tenk om en blir syk??? Ja, en blir sikkert veldig syk av å snakke i telefonen og handle noen varer som en ved avtale kan sette ute på trappen. Jeg vet med meg selv at hadde jeg hatt en nabo eller flere, som satt i karantene, hadde jeg jammen meg tatt en telefon til vedkommende og spurt om han/hun trenger hjelp til handling. Det er ikke rart folk bryter karantenen når de er nødt til å dra på butikken eter mat.

Hadde vi friske kunne hjulpet disse med slike enkle ting, hadde vi unngått at mange blir smittet unødvendig, hvis en kan kalle det for unødvendig smitte.

De som ikke har råd.
Har dere som hamstrer mat og hygieneartikler over en lav sko, noen gang tenkt på at det ikke er alle som kan hamstre? At dere tar maten fra mennesker som ikke har inntekt til å hamstre og kjøper det de trenger når de trenger det? Nei. Atter engang er det meg-syndromet som gjelder. Hvorfor tenke på andre når det er lettere å tenke på seg selv? Jeg var i butikken igår, på jakt etter middagsmat nå til helgen og kom over en dame med 4 stappfulle handlekurver. Unnskyldningen hennes var at "hun hamstret ikke. Hun hadde bare stor familie".
Ja, sikkert. Jeg tviler sterkt på sannheten i den uttalelsen der. Hadde folk bare handlet slik at de hadde hatt nok til 4 ukers karantene, men hvem trenger 40 dorullpakker til 4 uker? Ingen, absolutt ingen, så sant du ikke har dritaræv, som vi så fint sier.

Nå er det flere personer som ikke får handlet det de trenger pga glupske ego-nordmenn.

Medisinmangel
Det er ille at det er vanskelig å få tak i dagligvarer, men det verste er jo at vi kan slippe opp for enkelte livsviktige medisiner slik som f eks insulin. Hvem i alle dager er det som hamstrer insulin??? Den har jo ikke så særlig lang holdbarhet. Får ikke vi diabetikere tak i insulin, dør vi.
Det som er rart, er at apotekene leverer ut unødvendige mengder med dette medikamentet og dette går utover noen diabetikere, som må på rundtur for å få tak i denne. Jeg fryser på ryggen når jeg tenker på hvilke konsekvenser dette kommer til å ha. Dette er jo bare starten og vi kan ende opp med at vi ikke får tak i noe som helst.

Her har jo apotekene en jobb å gjøre. Ingen trenger 10 pakker med insulin. Begrens utleveringen til det absolutt nødvendige.

Skal jeg?
Så har vi disse, unnskyld, nekene som lurer på om de allikevel kan reise på hytten, til syden, går på fester og diverse andre ting, SELV om myndighetene har gått ut og advart mot dette. Hvorfor klarer ikke folk å tenke selv? Blir det frarådet, så blir det frarådet. Det betyr ikke at du kan drite i din egen og andres helse og gjøre akkurat som det passer deg. Er virkelig vi nordmenn så forbasket tanketomme? Dere holder dere hjemme. Å ikke kunne reise på ferie, er ingen krise, ABSOLUTT ingen forbaska krise. Det som er viktigst nå, er HELSEN DIN OG DE SOM ER RUNDT DEG! Enten det er familiemedlemmer, bekjente, eller fremmede.

Istedet for å ta frem egoismen, hadde det vært innmari fint at vi heller kunne tenkt på disse som ikke er så heldige som oss selv. De gamle på sykehjemmet, de som er i risikogruppen med diverse sykdommer, de som er ensomme og syke og som ikke har noen til å hjelpe seg.

Gå sammen om å hjelpe hverandre. Du blir ikke smittett av å handle for en nabo i karantene, du blir heller ikke smittet ved at du tar en telefon til noen som ikke kan komme seg ut pga andre sykdommer og skader.

Finn frem omtanken som du sikkert har et sted og vis deg som et medmenneske. Det vil vi alle tjene på.