Vakker historie

En av vennene mine delte denne nydelige historien på Facebook. Jeg anbefaler deg å lese denne. Den gir rom til ettertanke:
by: Mike X Zuniga

In a relationship, married or not… You should read this.

Marriage
“When I got ...home that night as my wife served dinner, I held her hand and said, I’ve got something to tell you. She sat down and ate quietly. Again I observed the hurt in her eyes.

Suddenly I didn’t know how to open my mouth. But I had to let her know what I was thinking. I want a divorce. I raised the topic calmly. She didn’t seem to be annoyed by my words, instead she asked me softly, why?

I avoided her question. This made her angry. She threw away the chopsticks and shouted at me, you are not a man! That night, we didn’t talk to each other. She was weeping. I knew she wanted to find out what had happened to our marriage. But I could hardly give her a satisfactory answer; she had lost my heart to Jane. I didn’t love her anymore. I just pitied her!

With a deep sense of guilt, I drafted a divorce agreement which stated that she could own our house, our car, and 30% stake of my company. She glanced at it and then tore it into pieces. The woman who had spent ten years of her life with me had become a stranger. I felt sorry for her wasted time, resources and energy but I could not take back what I had said for I loved Jane so dearly. Finally she cried loudly in front of me, which was what I had expected to see. To me her cry was actually a kind of release. The idea of divorce which had obsessed me for several weeks seemed to be firmer and clearer now.

The next day, I came back home very late and found her writing something at the table. I didn’t have supper but went straight to sleep and fell asleep very fast because I was tired after an eventful day with Jane. When I woke up, she was still there at the table writing. I just did not care so I turned over and was asleep again.

In the morning she presented her divorce conditions: she didn’t want anything from me, but needed a month’s notice before the divorce. She requested that in that one month we both struggle to live as normal a life as possible. Her reasons were simple: our son had his exams in a month’s time and she didn’t want to disrupt him with our broken marriage.

This was agreeable to me. But she had something more, she asked me to recall how I had carried her into out bridal room on our wedding day. She requested that every day for the month’s duration I carry her out of our bedroom to the front door ever morning. I thought she was going crazy. Just to make our last days together bearable I accepted her odd request.

I told Jane about my wife’s divorce conditions. . She laughed loudly and thought it was absurd. No matter what tricks she applies, she has to face the divorce, she said scornfully.

My wife and I hadn’t had any body contact since my divorce intention was explicitly expressed. So when I carried her out on the first day, we both appeared clumsy. Our son clapped behind us, daddy is holding mommy in his arms. His words brought me a sense of pain. From the bedroom to the sitting room, then to the door, I walked over ten meters with her in my arms. She closed her eyes and said softly; don’t tell our son about the divorce. I nodded, feeling somewhat upset. I put her down outside the door. She went to wait for the bus to work. I drove alone to the office.

On the second day, both of us acted much more easily. She leaned on my chest. I could smell the fragrance of her blouse. I realized that I hadn’t looked at this woman carefully for a long time. I realized she was not young any more. There were fine wrinkles on her face, her hair was graying! Our marriage had taken its toll on her. For a minute I wondered what I had done to her.

On the fourth day, when I lifted her up, I felt a sense of intimacy returning. This was the woman who had given ten years of her life to me. On the fifth and sixth day, I realized that our sense of intimacy was growing again. I didn’t tell Jane about this. It became easier to carry her as the month slipped by. Perhaps the everyday workout made me stronger.

She was choosing what to wear one morning. She tried on quite a few dresses but could not find a suitable one. Then she sighed, all my dresses have grown bigger. I suddenly realized that she had grown so thin, that was the reason why I could carry her more easily.

Suddenly it hit me… she had buried so much pain and bitterness in her heart. Subconsciously I reached out and touched her head.

Our son came in at the moment and said, Dad, it’s time to carry mom out. To him, seeing his father carrying his mother out had become an essential part of his life. My wife gestured to our son to come closer and hugged him tightly. I turned my face away because I was afraid I might change my mind at this last minute. I then held her in my arms, walking from the bedroom, through the sitting room, to the hallway. Her hand surrounded my neck softly and naturally. I held her body tightly; it was just like our wedding day.

But her much lighter weight made me sad. On the last day, when I held her in my arms I could hardly move a step. Our son had gone to school. I held her tightly and said, I hadn’t noticed that our life lacked intimacy. I drove to office…. jumped out of the car swiftly without locking the door. I was afraid any delay would make me change my mind…I walked upstairs. Jane opened the door and I said to her, Sorry, Jane, I do not want the divorce anymore.

She looked at me, astonished, and then touched my forehead. Do you have a fever? She said. I moved her hand off my head. Sorry, Jane, I said, I won’t divorce. My marriage life was boring probably because she and I didn’t value the details of our lives, not because we didn’t love each other anymore. Now I realize that since I carried her into my home on our wedding day I am supposed to hold her until death do us apart. Jane seemed to suddenly wake up. She gave me a loud slap and then slammed the door and burst into tears. I walked downstairs and drove away. At the floral shop on the way, I ordered a bouquet of flowers for my wife. The salesgirl asked me what to write on the card. I smiled and wrote, I’ll carry you out every morning until death do us apart.

That evening I arrived home, flowers in my hands, a smile on my face, I run up stairs, only to find my wife in the bed - dead. My wife had been fighting CANCER for months and I was so busy with Jane to even notice. She knew that she would die soon and she wanted to save me from the whatever negative reaction from our son, in case we push through with the divorce.— At least, in the eyes of our son—- I’m a loving husband….

The small details of your lives are what really matter in a relationship. It is not the mansion, the car, property, the money in the bank. These create an environment conducive for happiness but cannot give happiness in themselves. So find time to be your spouse’s friend and do those little things for each other that build intimacy. Do have a real happy marriage!

If you don’t share this, nothing will happen to you.

If you do, you just might save a marriage. Many of life’s failures are people who did not realize how close they were to success when they gave up.” 

Vær med og støtt kampen mot kreft.

Krise!!!!

Nå har virkelig krisa slått til her. Jeg har lagt på meg 4 kg. Tenk 4 KG!!! Har fått akutt depresjon og er skikkelig fortvilet. Jeg er faktisk nødt til å gjøre noe med dette, så fra i dag blir det niks mer impulskjøp, ingen kosemat om lørdagene og ikke mer mat utenom de faste tidene som jeg setter opp, Basta! Nå blir det å spise knekkebrød uten pålegg samt 2 epler for dag. That's it.
Med tid og stunder kommer jeg til å lage en graf som viser vektnedgangen og legge den ut her.
Jeg føler meg ordentlig feit og må innrømme at det kom en liten tåre da jeg oppdaget hva som stod på vekten. Jeg skulle jo ha trimmet, men problemet er at jeg ikke har tid. Drømmen min er å begynne med Zumba, men økonomien setter en stopper for dette. Jeg kommer nok til å bruke den treningsmetoden som jeg brukte sist da jeg gikk ned, nemlig hopping og spretting rundt i huset til musikk i tillegg til at jeg går turer, men det er ikke så mange fine steder å gå tur der vi bor.
Håper jeg klarer dette  o_O

RASENDE!!!!

Jeg er så rasende og lei meg at jeg nesten ikke har ord. Fy faen! Jeg var innom facebook i sted og oppdaget at en av vennene mine hadde lagt ut et bilde der de henger en valp. HVA ER VITSEN MED Å LEGGE UT SLIKE BILDER. Det døde ansiktsuttrykket til hvalpen kommer til å forfølge meg til jeg ligger i graven. Ok, vi vet at dyretorture skjer, men hva prøver folk å oppnå ved å legge ut disse bildene. Denne vennen vil bli slettet og rapportert.
Jeg håper virkelig at noen får tak i disse fyrene og torturerer dem til døde!!! Og jeg håper at smertene og pinslene varer LENGE!!! Kanskje vi i slike tilfeller kan ta i bruk noen gode, gamle torturmetoder fra middelalderen. Der fins det nok å velge mellom. Feks messingoksen, flåing, pyramiden og henging ved at armene blir bundet bak på ryggen for så å bli heist opp i den stillingen.
Tror det er lenge siden at jeg har vært SÅ opprørt som det jeg er nå. Hadde jeg hatt disse folka foran meg, hadde de ikke fått dø i synden.
JEG ER SÅ SINT!!!!!!!!

Så er vi i gang igjen

Med hva da? Spør du kanskje. Joda, nå er konspirasjonsteoretikerne igang med sine utrolige teorier. Denne gangen er det Utøya-massakren som kommer under lupen til disse, hva skal vi si, merkelige menneskene.
Det var skuespillere, Breivik var programmert osv osv. Disse teoriene er jo gangske underholdende da, når man ser bort fra den forferdelige tragedien som hendelsene på Utøya var.
"Vi blir kalt tullinger, men jeg har ennå ikke fått noen intelligent respons fra Norge, som er mitt hjemland. Men denne saken kan ikke bare forsvinne fra min bevissthet". Dette uttaler en konspirasjons-teoretiker til BT i dag. Ja, det er vel ikke så lett å svare intelligent på noe som er så hinsides enhver sunn fornuft.
Hva er det som er i veien med disse folka? Jeg kan ikke fatte at det går an å komme med sånne totalt idiotiske teorier. Det neste utspillet blir vel at det er smurfene som står bak alt det vonde og grusomme som skjer rundt i verden.
Les mer her: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sprer-ville-teorier-om-22-juli-2593907.html og fortell hva du syns.

Jeg hørte nylig om en amerikansk filmskaper som ville lage spillefilm om massakren på Utøya. Hvorfor det? Hvem hjelper han med en slik film? Sin egen lommebok? Hvorfor skal filmverdenen gasse seg i slike hendelser? Synes at de pårørende nå må få slippe å få kastet medias sendsasjonslyst i ansiktet hele tiden. De har det vondt nok og trenger å få være i fred.

God Jul

Tull? Kanskje, men nå er julen på full fart inn i følge denne artikkelen i BT i dag:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Julen-er-kommet-til-Bergen-2593031.html

Jeg fatter ikke hvorfor handelsstanden prøver å ødelegge julestemningen for oss kundene. Vi er jo drittlei julen leeenge før 1. desember. Undertegnede gleder seg faktisk til at julen blir ferdig.
Før elsket jeg å handle til jul. Gledet meg over å kjøpe julegaver, nå er det bare stress. Det er trist at det er blitt sånn.
Husker før, i mine barndomsdager. Jeg tror ikke julegaten ble åpnet før 10. desember i den bygda jeg trådte mine barndomssko. Vi gledet oss sinnsvakt til dette og det kjekkeste var å kikke i alle butikkvinduene på all den fine pynten med nisser og glitter som lyste mot oss. Dèt er også blitt annerledes nå. Det virker som om butikkene bare henger opp noen hypermoderne juledekorasjoner. Synes av og til at det er temmelig likegyldig gjort. Hvorfor kan de ikke ta seg tid til å pynte ordentlig når de først er i gang?
Vi gikk ofte turer om kvelden og snakket om hvor fint det skulle bli etter at mor hadde pyntet til jul og så kjente vi etter om vi kunne lukte om snøen var på vei. Den hadde en veldig fin lukt når den nærmet seg, syntes vi.
Nå er tidene desverre blitt anerledes. Det går i profitt hele tiden i stedet for å skape julestemning. Vi kundene er jo temmelig dumme også. Vi kjøper jo ting som har med jul å gjøre med en gang de kommer i butikkene. Hadde vi latt være, hadde kanskje forretningsstanden ventet med å legge varene ut i butikken...

Au!

Himmel og hav så dårlig jeg har vært i dag. Holder på å dø på meg av allergi. Det er nå forbasket at man kan bli så syk av noe så lite som et støvkorn. Etter at vi har holdt på med å sage opp reolene samt at hybelkaninene formerer seg i en skremmende hastighet, har det vært nok støv her til at undertegnede har gått med rennende øyne og nysing hele dagen. Ikke nok med det; jeg klarte å få en låsning i ryggen i tillegg. Jeg klarte å jobbe litt i dag formiddag, etter det var jeg nødt til å ta en pause som endte med at jeg ble liggende flatt i hele dag samtidig som jeg ble surere og surere. Skal bli velsignet godt å komme seg hjem igjen i løpet av helgen. Får ta en telefon til kiropraktoren på mandag. I mellomtiden får jeg proppe meg med smertestillende og allergi-medisin.  §:o(

Gaveesker og visittkort

I dag har jeg laget visittkort. Måtte lage det selv siden de jeg bestilte hos Vistaprint forsvant i Posten. 1.gangen etterlyste jeg dem, da sa de at de skulle trykke nye og sende meg. Men etter at de også forsvant i Posten, ga jeg opp. Jeg laget flere utkast, men det er dette jeg tror jeg går for

Skal til gamle-leiligheten i dag. Skal være der i noen dager for å fortsette pakkingen. Satser på å bli ferdig denne helgen. Jeg er nå nødt til å begynne å kaste ting på nytt. Vi har ikke plass til alt her. Spesielt pyntegjenstander komme til å forsvinne. Har noen flotte pyntedukker som jeg vurderer å selge. Skal legge ut bilder her litt senere.

Jeg kommer til å ha et lite loppemarked hvor det er en mengde ting som skal gies vekk/selges, men jeg må tømme leiligheten først slik at det ser litt ordentlig ut¨.

Har laget et par gaveesker som jeg legger ut her. Er litt stolt av den i sølv m/glitter. Syntes den ble så fin.

Irritert!

Jeg er en smule sur og irritert nå. Har sittet og jobbet med bloggen i flere timer, uten resultat. Tenkte jeg skulle forbedre layouten, men det var verre enn jeg trodde. Jeg laget en banner i Photoshop, som jeg vil ha istedet for oveskrift, men det var helt umulig å plassere den i midten. I tillegg forsøkte jeg å avstemme mønsteret på bakgrunnen slik at den passet med banneret, men ikke tale om. Jeg fikk det ikke til.
Til slutt klarte jeg å rote til hele sulamitten og måtte begynne på nytt å forsøke å få den tilbake til det gamle designet.
I tillegg virker kun kommentarfeltet under "Stort og Smått". Jeg forsøkte å gå inn på "Rediger Sider" for å fosøke å få kommentarfeltet tilbake i de andre fanene - uten å lykkes. Kommentar-feltene var der i går, så jeg skjønner ingenting. Det ser ut til at diverse ting ikke virker her inne. Jeg har også forsøkt å få lagt inn en teller som kan vise antall besøkende, men den gadgeten fungerer heller ikke.
Hvis det er noen av mine lesere som har /har hatt problemer og som evt. har klart å løse disse, hadde det vært fint om dere kunne hjelpe meg. Jeg har lekt med tanken om å flytte bloggen, men jeg har ikke særlig lyst til det, men hvis det er noen som vet om andre bloggsider som man kan lage litt flott design på, håper jeg at dere kan tipse meg.

Nå har det gått for langt

Nå har EU bestemt at barn ikke får lov til å blåse opp ballonger samtidig blir det forbudt for barn under 14 år å blåse i plast-fløyter.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2011/10/12/forbyr-barn-blase-opp-ballonger

Hva er det egentlig de tenker på. Skal de detaljstyre oss totalt? Det er ikke rart at undertegnede er EU-motstander. Jeg lurer på hva det neste blir. Kanskje det blir forbudt å spise pinnekjøtt, smalahove og lutefisk. De har alt klart å fjerne 60w lyspærene, så nå må vi gå rundt i halvmørke om vinteren. Det de kanskje ikke har tenkt på er at folk kommer til å kjøpe flere lamper for å få et godt lys og da er det jo tilbake til det gamle strømforbruket. Det tar sikkert ikke lang tid før det kommer et pålegg om hvor mange lamper man kan ha i huset også. Det blir vel å bruke stearinlys da regner jeg med...

Husarbeid, piano og sengetøy

I går fikk jeg endelig muligheten til å bedrive litt husarbeid. Har tørket støv, støvsuget, pakket ut og plassert mine kjære krus. Det er faktisk gøy å gjøre husarbeid nå. Hvertfall når det vises at det er gjort. I går kveld var vi en tur på Princess og kjøpte sengetøy. Vi har bare ett sett nå og det må byttes ut neste uke. Det ble sengetøy i hel-hvitt. Vi fant ikke andre. Synes de andre var så glorete. Vi har lyst på sengetøy i hvitt med litt mønster på. Om en stund får vi ta oss en tur på Kid og se om vi finner noe passende der.
I dag er planen å ta en tur til byen for å handle litt småting.
Legger inn noen bilder av salongbordet og pianoet vårt. Må innrømme at disse er litt stilige da. §:o)

Detalj fra vårt vakre salongbord

i valnøtt.