Pandora

I dag fikk jeg hentemelding fra Posten. Pandora-armbåndet som jeg bestilte, har endelig kommet. Grunnen til at jeg ventet så lenge (egentlig bare noen dager), var at jeg først bestilte feil størrelse på armbåndet. 16 cm var litt lite, men 19 cm, som jeg byttet til, var akkurat passelig. Jeg er ekstremt liten rundt håndleddet (15 cm), men det skal jo beregnes litt ekstra cm. Jeg bestilte en perle tidligere og har ventet med lengsel og smerte på selve armbåndet.

Nydelig lyserosa med striper og små bobler

Gleder meg til å begynne å samle på disse fine charmsene

Armbåndet og charms får du kjøpt Her

Ett mål nådd

I går nådde vi det første målet vårt: 10 km. Vi merket det godt på tilbakeveien da vi hadde øket hastigheten en god del. Dvs vi hadde den farten under hele turen igår. Da vi kom hjem, kjente vi ikke
fotsålene våre. De var helt følelsesløse.

Jaja, vi klarte hvertfall målet. Det er jo det viktigste. Vi startet turen kl 1930 og var ved bilden ca kl 2210, så vi brukte hele kvelden, men det er bedre det enn å sitte foran tv-skjermen hele kvelden.

Resultatet av trimmen igår, var at jeg klarte å gå av med 403 kalorier. Det er jo ikke dårlig. Tidligere har jeg ligget på 271, men som sagt, da jeg øket farten, forbrente jeg selvsagt mer.

Så provosert!

Det er ingenting jeg vil mer enn å røske disse ordningene 
vekk å begynne på nytt. Få alle slabbedaskene på 
uførighetstrygd og slikt på ordninger der de hjelpes til å få
enten tilrettelagt arbeidsplass eller bare en jobb som er lang
nok til att de kan greie den. En busjåfør i Norge var i en 
bilulykke å mistet begge beina. De bygde om en buss for en 
mill.kroner der han hadde alt på hendene og kunne kjøre 
buss igjen. Samfunnet sparte og han fikk viljen sin å kom 
seg ut av sofaen. Det meste går om en vil og alle hjelper til.

                                                    

Hva synes dere om denne uttalelsen. Dette sitatet dukket opp i en diskusjon på nettet. Jeg vil ikke si hvor. 

Er dette den typiske meningen som vanlige borgere i dette landet har? I såfall er den skremmende. Uføre blir stigmatisert til de grader; man skal aller helst ikke gå utav døren. En skal hvertfall ikke gå på shopping, kino, konserter, teater, kafe eller restaurant. En skal helst mure seg inne slik at folk i arbeid skal slippe å bli snurt hver gang det dukker opp en uføretrygdet i synsfeltet deres.

Hvor er det blitt av empati, respekt og forståelse for de av oss som ikke er arbeidsdyktige og trenger hjelp fra det offentlige. Det er så lett å sitte på sin høye hest og ta alle såkalte "navere" (hater den betegnelsen) under samme kam. Jeg husker at det var en person som nevnte for meg at naboen fikset taket og derfor var han helt frisk og kunne komme seg ut i arbeid. Jeg kjente ikke denne naboen, men svarte da tilbake at det kunne være psykiske årsaker til at vedkommende ikke var i arbeid. Svaret jeg fikk da var "Pfft! Da er han jo ikke syk og har bare med å komme seg ut i jobb. Han bare spiller syk!".

Hurra! Det er jo godt å vite. Psykiske problemer forsvinner bare du tar deg sammen. Det var jo flott. Da er det ingen sak å bli frisk, bare en overbeviser seg selv om at man er det. Da vet jeg hva jeg skal si til en som er ufør pga slag, hjerteproblem eller har mistet noen i sin nærhet og er så syk at vedkommende ikke kan jobbe:

"Ta deg sammen. Det er bare innbilning. Du blir frisk hvis du ikke synes så synd på deg selv".

Da blir vedkommende så glad at h*n kaster krykkene, rullestolen og sorgene utav vinduet og danser glad på vei til jobb.

I don't think so...

Boikott av norsk mat

Nå er bøndene igjen ute og kjøre. Nå vil de har rett til å skyte småfuglene da de ser på disse som skadedyr og de mener de har rett til å skyte siden de gjør det for å beskytte eiendommene sine.

Hvor hjernetom går det an å bli? Ser de på alle dyr som skadedyr? Isåfall blir de nødt til å skyte maur, mygg, veps, humler og ikke minst SNEGLER. Jeg synes jeg ser det: En hjernetom bonde som kryper rundt på alle fire med haglen for å ta knekken på sneglene, som også spiser opp avlingene deres.

Jeg har lenge visst at bøndene ikke er blant de skarpeste av oss og hvertfall ikke når de holder på slik som de gjør nå. Jeg fatter ikke hvorfor de er så glade i å klage i øst og vest. Er det ikke det ene, så er det det andre. Mens de er igang: Hvorfor ikke skyte alle ville dyr som finnes i naturen vår? Hare spiser vel opp litt av avlingen. Hjort og elg gjør vel det samme hvis de får sjansen til det. For ikke å snakke om jerv, ulv, bjørn og gaupe.

Nå får pinadø bondene stikke fingeren i navlen og innse at de ikke er de eneste som krever beskyttelse. Dyrene som finnes i naturen har også krav på beskyttelse - mot skyteglade bønder.

Heretter skal jeg gjøre mitt beste for å boikotte norske landbruksvarer. Jeg kommer til å handle KUN utenlandske varer heretter og vil bli en flittig gjest i innvandrer-butikker. Det eneste problemet jeg har, når det kommer til å boikotte, er melk og mel. Gulost og mysost kommer jeg IKKE til å kjøpe. Jeg holder meg til de mer eksklusive og gode ostene. Dessverre bor jeg ikke nær svenskegrensen slik at jeg kan få tak i ordentlig melk og brødmat.

Jeg håper flere blir med på boikotten...

Slutt med å ta dere til rette i naturen vår.

Ukens Bilde

Er nå møkklei...

Jeg er ordentlig driiiitlei denne farsotten på facebook nå. Jeg fatter ikke hva folk tenker på.

HVORFOR POSTER DERE BILDER AV DYR SOM BLIR MISHANDLET????

Hva oppnår dere med det? Jo, bare at folk føler avsky over det de er nødt til å se fordi de plutselig har en fb-venn som poster disse bildene. En kan like gjerne google mishandlete dyr og se bildene der, hvis en absolutt har så trang til å se slike bilder.

Er dere klar over hva slike bilder gjør med folk? Slike bilder forsvinner aldri fra hodet og man kjenner seg maktesløs for hvordan kan man hindre at f eks en hund blir mishandlet og fotografert? Det sier jo seg selv at man ikke kan gjøre noe i det øyblikket dette stakkars dyret blir mishandlet.

Det er vondt å se et slikt bilde og uansett hvilken grunn dere har til å gjøre det ("vet dere hvem som mishandler denne hunden?" "hjelp oss å finne denne mannen"), rettferdigjøres ikke dette ved at dere poster bildet. De som poster slike bilder, er etter min oppfatning, deltakere i dyremishandlingen på lik linje med de som begår den. Herregud, det er jo en grunn til at mishandlerne legger ut slike bilder på internett og de er sikkert veldig stolte av at bildene deres blir delt alle veier.

Tenk litt over dette. Vær så snill.

Avbrøt turen...

Vi har utrolig dårlig karma idag. Jeg fikk føling i dag tidlig og pga av dette ble avreisen utsatt noen timer. Istedet for å reise klokken 9, ble det til at vi til slutt kom oss avgårde 2 timer senere. Da vi kom til Os, oppdaget Moffeliten at hun hadde glemt en tablett som hun skulle ha tatt sammen med medisinen sin om morgenen. Vi snudde og kjørte til Amfi Os og hentet ut en pakke med den aktuelle medisinen. Da vi igjen hadde kommet oss i bilen og skulle kjøre, oppdaget hun at bankkortet hennes var borte. PANIKK! "Heldigvis" hadde jeg mistet det rett utenfor bilen og der hadde en ærlig sjel funnet det og festet det under vindusviskeren vår.

Ferdig med alt og glad og lykkelig satt vi nesa mot Hatvik for å ta fergen. Akkurat da vi kom så vidt innenfor de opptrukne linjene på fergekaien, gikk fergen fra land. Jaja, tenkte vi. Vi får vel vente da. Fergen bruker kun 12 minutter over, men det tok nærmere 40 minutter før den var tilbake. Endelig! tenkte vi, men da tenkte vi for kort, for bommen gikk plutselig ned og mannskapet skulle spise lunsj. Etter å ha stått på kaien i en time, valgte vi å snu hjem igjen. Vi gadd rett og slett ikke mer.

Vi forsøker imorgen istedet...

New Nails

 

I dag ble det nye negler hos Nails For You. Jeg er som vanlig superfornøyd. Denne gangen gikk jeg for en annen form på neglene. Denne heter Almond og er litt spissere enn den vanlige, Pipe, som er avrundet. Jeg hadde så lyst til å prøve noe nytt og de som jobber i den salongen kan alt som er av negler og har et uttall varianter som en kan velge mellom. Jeg fikk også på 3 swarovski-krystaller på hver ringfinger.

Jeg har nå vært hos 4 (!) negledesiner i denne salongen og har vært like spent hver gang, men har ingenting å utsette på profesjonaliteten. Dessuten får jeg brukt engelsk-kunnskapene mine og det er godt. Det er jo ikke hver dag en snakker dette språket. Jeg er veldig sjenert når det kommer til å snakke engelsk. Jeg stotrer og stammer litt og får ikke alltid tungen med meg, men jeg tror nok dette kommer til å få seg til etterhvert. Jeg er jo i utgangspunktet like sjenert som en liten jente og sliter litt med å prøve uvante ting, men da er det jo herlig at jeg også får det til når jeg forsøker å gjøre det som må til.

Eeeelsker dem
De blir finere jo lengre de blir

Rosendal

Uff, i morgen må jeg ta turen til Rosendal. En del av dere kjenner nok til hvordan jeg mistrives der inne. Det er altfor mye fjell og altfor få butikker. For min del kunne de sprengt vekk alle fjellene i Norge. Jeg trives best i "öppna landskap". Jeg liker meg aller helst i byen. Der føler jeg meg friere. Hadde jeg ikke hatt min kjære mamma der, tror jeg ikke at jeg hadde reist inn, hvertfall ikke om vinteren. Om sommeren er det herlig der inne. Da er det masse blide turister og cruise-skipene ligger nærmest i kø for å få plass der inne. Om vinteren er det så trist. Man ser jo nesten ikke et menneske når man er ute.

I morgen skal jeg hvertfall hilse på min mamma og hjelpe henne med mobiltelefonen som hun har anskaffet seg. Det er en android tlf og hun trenger litt veiledning da hun ikke har noen som helst erfaring med mobil-telefoner.

Håper bare at jeg er flink nok til å forklare ting og hjelpe henne, snille mammaen min <3

Litt slanking og Bitstrips...

I dag er det en sløvedag. Jeg har hatt skikkelig vondt i ryggen, så jeg har enten sett på film, eller som dere ser, kost meg litt med BitStrips. Jeg skulle egentlig lage middag i dag; soppstuing og poteter pluss grønnsaker, men siden jeg ikke kan stå for lenge om gangen, har jeg utsatt det til torsdag. Jeg eeelsker soppstuing. Det er noe av det beste jeg vet.

Jeg fikk også en koselig telefon fra min mor. Hun meddelte at hun hadde bestilt seg mobiltelefon. Det var jammen på tide. Det er jo greit for henne hvis hun skal med kattene til vetrinær og jeg står på kaien og venter mens båten blir senere og senere.

Når det gjelder slankekuren, er jeg omsider kommet inn på det fjerde hullet i buksebeltet. Yeaay! Da jeg startet kuren, var jeg på det ytterste, så det går nedover med men, men på vekten kommer jeg ikke. Jeg har rett og slett fått vekt-vegring og tør ikke gå på vekten i det hele tatt. Jeg regner hvertfall med at jeg har gått ned litt siden jeg holder meg på 250 til 400 kalorier pr dag. Ifølge vektkalkulatoren som jeg har på mobilen, skal jeg komme ned i 56 kilo om ca 6 uker. Det er første steget, men jeg skal videre nedover. Hvor langt ned, vil jeg ikke si, først må jeg nå mitt første mål...

Vårt overfladiske liv...

Next Year

Verdens vakreste historie om kjærlighet

Har du vanskelig for å gråte? Se denne. Du kommer garantert til å få tårer i øynene av denne vakre historien.