Få av deg det plagget!!!!

Du har valgt å ha det på deg av egen fri vilje? Nei, det tror vi ikke på. Du er blitt hjernevasket til å tro at det er deg selv som har bestemt dette. Ikke kom og skyld på kulturen din. Du skal kle deg som oss vanlige mennesker og tror du virkelig at du er bedre enn andre når du driver å skjuler kroppen din på den måten?

Du må slutte å tro at du er bedre enn oss i vesten. Vi vet best hva du vil og ikke. Du oppholder deg i vårt land og da skal du værsågod kle deg som oss også, ellers tvinger vi deg til å kaste de middelalderske plaggene på bålet. Om så er, kler vi av deg på gaten så kan du bare gå der.

Neida
Nå er det sikkert noen som ble en smule rystet da de leste måten som jeg ytret meg på. Neida, jeg mener ikke dette, men det er flere og flere som faktisk mener at plagg som muslimske kvinner bærer, er påtvunget dem.

Joda, en god del kvinner OG unge jenter blir tvunget til å skjule seg. Det forstår til og med jeg, men hva er verst? Tvinge dem til å kle seg i niqab, hijab, burkini og andre plagg som hører til den islamske kulturen, eller tvinge dem til å fjerne disse plaggene?

Jeg synes begge deler er like ille. Tvang er en uting. Det finnes en god del kvinner som frivillig dekker seg til og dette skal vi respektere. Vi har demokrati i Europa og det betyr at respekt går begge veier. Vi kan ikke forvente at muslimer skal respektere oss når vi ikke respekterer dem.

Det er jo ikke så lenge siden vi selv var nødt til å gjemme håret under skaut. Spesielt viktig var dette for gifte kvinner og når man skulle i kirken.

Et problem
Et problem er jo at vi ikke vet hvem som har blitt påtvunget plagget og hvem som gjør det frivillig, spesielt når det gjelder barn. Det kan godt hende at barna ikke får lov til å gå ut uten å skule håret, men det kan like godt hende at jentene vil være slik som mødrene. Vi kvinner vet jo at da vi var småpiker, kunne vi nesten ikke vente til vi ble voksne og vi ville kle oss akkurat som mødrene våre slik at vi kunne være "voksne".

Selv om noen kvinner og unge jenter er blitt tvunget til å bære disse plaggene, gir det oss andre ingen grunn til å tvinge dem til å ta dem av seg. Det hjelper ikke på integreringen hvertfall, det gir heller motsatt effekt. Muslimske kvinner fjerner seg fra det sosiale og holder seg med hverandre istedet.

Ingen rett
Det har jo vært en sak i Frankrike nå, der en kvinne ble beordret til å ta av seg burkinien. Dette er så uakseptabelt som det går an å bli. Å tvinge henne til å fjerne plagget, blir det samme som å tvinge oss andre til å dekke oss til.. Jeg gjentar INGEN HAR NOE SOM HELST RETT TIL Å FORTELLE FOLK HVORDAN DE SKAL KLE SEG/IKKE KLE SEG.

Selv ønsker jeg alle klesretninger velkommen. Det er ikke klærne som teller. Det er menneskene som er inni dem som betyr noe.

Du kan da ikke gå sånn!

Mange av oss, meg selv inkludert, har endel ekstra ballast som vi gjerne vil ha gjort noe med. Noen klarer det fint og andre sliter litt mer med å få bort denne ekstravekten.

Det som har slått meg de siste årene, er hvor "fit" en skal være, uansett alder. Vi som har levd en stund, har gjerne et mer avslappet og humoristisk holdning til kroppen vår, derfor er det desto rarere å se dette fitness-tyranniet litt fra utsiden.

Yngre mennesker blir sjokkert når de hører om jevnaldrende som ikke trener. "Jamen, du MÅ gå på treningssenter. Du kan ikke se slik ut", har jeg faktisk lest på et forum. "Du MÅ begynne å jogge", "du MÅ begynne å ta protein".

Ungdommen kaller folk som er slanke, men utrente for TYNNFEIT. En kan gjerne være tynn, men en skal for guds skyld ikke har noe ting som tyter utenfor bukselinningen. Da finnes du ikke attraktiv og kan bare gå hjem å legge deg, hvis du ikke skal på treningsstudio da og svette bort noen kroner.

Du er heller ikke attraktiv på kjærlighetsmarkedet hvis du ikke har stramme muskler og null fett på kroppen. Akkurat på den fronten har samfunnet blitt utrolig overfladisk. Du er ikke noe å satse på hvis du ikke har en flott kropp, en god jobb med god inntekt og et godt sted å bo.

Det som er rart er at de samme menneskene klager over at det finnes folk på treningsstudioene som er feite og/eller gamle kjerringer og gubber og dette er selvfølgelig veeeeldig ekkelt. For ikke å snakke om de som GÅR på tredemøllen. Da blir de hysteriske. Tredemøller skal nemlig løpes på. Aller helst skal du ikke begynne å trene når du har passert 30 og du skal heller ikke trene hvis du ikke er fit fra før, men hvordan skal folk som ikke har trent en time i ungdommen og har litt løs hud og fett hengende rundt omkring kunne bli spreke hvis de ikke går på helsestudio? Joda, de kan gå tur og joda, de kan begynne å jogge, men det er ikke så mange som klarer å jogge noe særlig hvis de har noen kilo for mye.

Noen går på helsestudio som et ledd i opptrening etter skade, f eks slag eller ulykke. De trener ikke kondisjon, de trener styrke og balanse og dette er i samråd med fysioterapeut. Jeg synes virkelig at dere unge på treningssenter må vise litt romslighet hvis dere ser et menneske som forsøker å gjøre sitt beste når det kommer til å trene seg opp. De får dårlig samvittighet når dere står der og sukker mens dere himler med øynene.

Vi var vel litt utålmodige mot våre eldre vi også, men karma is a bitch og vi forstår nå hvordan våre besteforeldre hadde det med opprørske tenåringer, som var verdensmestre i alt. Jeg vet at dagens unge kommer til å møte seg selv i "full-fart-døren" med et smell når de har passert 40.

Jeg mener ikke at vi skal la være å trene, men til dere unge: Forsøk å gå litt ute istedet for å løpe på en tredemølle og løfte vekter. Naturen er gratis og det er flust av treningsmuligheter i naturen. Ikke bare løping.

NATUREN ER GRATIS. Kom deg ut og bruk kroppen. Ta gjerne litt styrketrening underveis på turen ved å bruke armhevinger. Ta tak i en solid grein og heis deg opp og ned etter armene.

Finn en stein, som du kan hoppe opp på for å trene styrken i beina.

Når du er ferdig med turen og hvis været og bakken tilsier det, legg deg ned på bakken og pust rolig med magen, ikke bare lungene. Slapp helt av i alle msukler mens du puster. Du kommer garantert til å føle deg bedre og lykkeligere enn i et treningsstudio pluss at du får mer overskudd og livsglede.

Dyremishandlernes Nyttige Idioter

Så har det skjedd igjen. Dyremishandlernes nyttige idioter er ute og deler filmer/bilder der dyr blir mishandlet.

Forstår de absolutt ingenting???? Forstår de ikke at de går dyreplagernes ærend? Å dele slike filmer/bilder, er nettopp det dyremishandlerne ønsker at vi skal gjøre. Jeg har sett meg så lei på at folk deler disse filmene rundt på Facebook i den hensikt "å vise at dyremishandling foregår".

Tror de at vi er dumme? Tror de at vi ikke vet at dyremishandling foregår? Tror de at vi hjelper dyrene ved å dele slike filmer?

Ikke tale om. Dyrene driter i om vi deler slike filmer. Dyremishandlerne ELSKER at vi deler disse filmene. Jo flere seere, jo mer trigger det andre latente dyremishandlere.

At troskyldige mennesker sprer dette i den hensikt å "ta" forbryteren, er så feil som det kan være. Har du opplysninger som kan føre til at vedkommende blir tatt, ta med dette samt videoen/bildene til politiet og la dem ta seg av saken. Vi skal IKKE ta loven i egne hender. Det er ikke verdig et rettssamfunn. Vi har lov til å mene at enkelte trenger en god porsjon med juling og det som verre er, men la det bli med meningene.
I videoen som ble postet på Facebook igår, var det opplyst om både navn, alder og bosted på personen som banket det stakkars dyret. Når man har disse opplysningene, hvorfor legge det ut på et offentlig forum? LEVER INFORMASJONEN TIL POLITIET!

Å poste slike videoer, driver dyremishandlerne til å lage nye videoer og jo verre jo bedre. En kan faktisk trekke en paralell til videoer av barn som blir seksuelt misbrukt. Ville du lagt ut en video der et barn misbrukes, for at de som ser denne filmen skal finne overgriperen og banke han?

Nei, det vil du ikke. Du vet at slike filmer tiltrekker overgripere og det er det samme med videoer av mishandlede dyr. Det vil bli flere som synes at det er tøft å vise hvor bestialsk de kan plage et stakkars dyr. Jeg er sikker på at det finnes sider der dyremishandlere "koser" seg med slike filmer.

Vær så snill:

IKKE VÆR EN

NYTTIG IDIOT

Jobb heller aktivt for å få slutt på vold mot dyr, uten å gå dyremishandlernes ærend

Elefantmannen - Lettrørt? Ikke se denne filmen

Dette er absolutt en av mine favoritt-filmer. Jeg kjøpte den vel på dvd for 10 år siden og har sett den flere ganger. Hver eneste gang har jeg sagt til meg selv "nå har du sett denne filmen så mange ganger at du må da klare å se slutten uten å gråte"

Får jeg til det? Neida. Jeg gråter like mye hver eneste gang og det er ikke bare på slutten av filmen tårene strømmer, det er mitt inni også. Dette er den mest rørende og kanskje den vakreste som jeg noen gang har sett.

Den handler om Joseph Merrick. Han ble født vakker, men senere i livet fikk han Proteus Syndrom og Nr 1 Fibromatose. Dette er ifølge forskere. Det er litt usikkert hva han led av, men det er dette forskerne tror.

Joseph hadde et hardt liv. Han ble en sirkus-attraksjon og ble behandlet nokså ille og folk så ikke på han som et menneske. Det de ikke visste, var at bak deformitetene, fantes det en pen, dannet og svært sofistikert mann.

I denne filmen får man følge historien hans. Vi møter han på et sirkus/tivoli, der legen mr Treves (Anthony Hopkins) finner han i svært dårlig tilstand. Joseph blir tatt med til sykehuset der mr Treves jobber og han får taletrening og pleie. Litt etter litt ser vi at selvtilliten og helsen kommer seg betraktelig. Han begynner å få et nytt liv og blir kjendis på en mer positiv måte.

Det som er minus med filmen, er at slik var det dessverre ikke i virkeligheten. Joseph ble et forskningsobjekt og ble vist frem under medisinske foredrag, holdt av legen hans.

Det var denne filmen som åpnet øynene mine og lærte meg å se at ingen mennesker er heslige. Det er de indre kvalifikasjonene som teller og jeg er blitt veldig opptatt av at folk med misdannelser skal behandles på samme måte som en ville behandlet en frisk person. Jeg skulle ofte ønske at jeg var lege og kunne hjelpe disse, men så langt kom jeg ikke.

Jeg har sett flere videoer om mennesker som har misdannelser og om hva som er utfordringene i hverdagen til disse. Mange av dem blir møtt med skrekk og redsel, spesielt i den 3dje verden. Det er trist. Alle mennesker er verdifulle og det heslige kan være vakkert. Det gjelder bar å se bak det ytre skallet.

I filmen finner du

John Hurt som John (Joseph) Merrick
Anthony Hopkins som Frederick Treves
Ann Bancroft som mrs Kendal
John Gielgud som Carr Gomm
Wendy Hiller som Mothershead

Selverklærte mobbeofre

Moffelitens reaksjon når
noen uberettiget kaller
meningsmotsandere for mobbere

Hva ER det med godt voksne folk som må krangle med alt og alle?

Det finnes ikke bare i privatlivet, men på blogg også. Er man ikke enig med bloggeren, blir man kuttet hodet av verbalt.

Jeg har ikke sett på maken til kranglelyst hos godt voksne bloggere. De må pirke på absolutt alt og alt blir tatt opp i verste mening. Forsøker man å diskutere saklig, uten å komme med stygge beskrivelser, eller kalle andre for stygge ting, får man allikevel stempelet som mobber.

LA MEG OPPLYSE DEG OM HVA MOBBING IKKE ER

Først: Mobbing er ikke at man er uenig med deg. Mobbing er ikke å fortelle hvordan en blogg kan bli bedre. Mobbing er ikke å lese bloggen din og følge med på den. Mobbing er heller ikke å diskutere blogger på diverse diskusjonsforum.

Hvis du ikke liker at andre diskuterer bloggen din, bør du heller ikke lage tråder som omhandler deg på diverse forum. Det har den undertegnede smertelig fått erfare. Når du med vitende og vilje lager en tråd om bloggen din, bør du være klar over at folk også diskuterer den. Dette MÅ du som blogger tolerere. Alle som har blogg vet at de er offentlige personer, selv om de ikke ligger i det øverste sjiktet på Topplisten hos Blogg.no. Allikevel er dere, som nesten ingen har hørt om, offentlige personer og må klare å tåle at andre har meninger om bloggene deres og kan diskutere, på en saklig måte, opp og i mente, om det du ytrer på bloggen din.

Undertegnede ligger på 5 000de plass på Blogglisten, men allikevel er hun en offentlig person når hun blogger.

Det er slik det skal være. Kanskje ikke noen liker deg som person, men det får bli dem om det. En kan ikke bry seg med folk som ikke liker en. Tenk på kjendiser og journalister og forfattere. Hva må ikke de tåle? De kan gå ut i media og si "nok er nok", men hat-kommentarer og andre stygge ting lar de bli utenfor medias søkelys.

LA MEG OPPLYSE DEG OM HVA MOBBING ER
Mobbing er hat. Ingenting annet. Mobbing er skoleelever som gruer seg sånn til å gå på skolen at de nesten gjør hva som helst for å slippe. Mobbing er å ødelegge andres selvfølelse, få dem til å føle at de ikke har lyst til å leve lengre, fordi de ikke ser noen fremtid. Mobbing er mord. Barn blir mobbet så kraftig at begår selvmord. Mobbing er å bli spyttet på, slått, fryst ut osv. Mobbing er å ødelegge fremtiden til et barn, som kanskje dropper utav skolen fordi de ikke orker mer.

Mobbing skjer også på arbeidsplasser, selv om en skulle tro at voksne folk visste bedre. Det gjør de ikke. Slik mobbing ødelegger også et menneske. En føler seg låst fordi en ikke bare kan skifte jobb. Mobbing er å gjøre arbeidsdagen til et helvete for arbeidskollegaen din. Mobbing er å utelate kollegaer fra møte ved at de ikke får beskjed om at det er et viktig møte.

ALLIKEVEL vil jeg si at mobbing av barn er det verste. Mobberne har lært å mobbe fra et sted og barn plukker opp hva vi voksne gjør.

Mobbing er drapstrusler og stalking. Stalking er ikke at man går inn på en blogg, leser denne og kommer med saklig kritikk, er uenig med deg. En voksen person klarer å ta imot kritikk uten å gå etter strupen på den som kritiserer og kaller h*n mobber. Det er et HÅN mot de som virkelig blir mobbet og gruer seg til neste dag i den utstrekning at det går utover helsen.

Blir du truet og stalket, skal du anmelde dette til politet. Hvis ikke: leave it there.

Når dere får stygge og usaklige kommentarer; ti dem ihjel. Ikke skriv om dem og ikke legg kommentarene utpå bloggen din. Ikke gå i diskusjon med leserne dine for å forsøke å lage storm.

Du har 2 valg når det gjelder kommentarer på bloggen din:
Enten sletter du dem, eller så lar du dem stå, slik at alle kan lese hva for en person denne taperen er.

I tillegg kan du sørge for at kommentarene dine kan godkjennes før du legger dem ut på bloggen.

Dagens bønn

Vær så snill og slutt

med å kalle alle som ikke er 

enige med deg for mobbere.

Gjør du dette, hadde det vært mye

hyggeligere å være blogger.

Kverulerende kverulanter - Skal jeg lage meg en bruker? Meningsmåling

Hva synes dere om kverulerende kverulanter som ikke klarer å la være? Det er utrolig gøy å være vitne til slikt. Kvinnfolk som krangler er jo noe av det morsomste jeg vet (det er en grunn til at jeg liker Gunilla Persson i SHF). Jo mer drama jo bedre.

Siden før helgen har jeg ikke fått med meg noe på tv. Jeg har bare sittet foran pc'en og humret over krangelen som foregår på Kvinneguiden nå. Dette er bedre enn noe realityshow som jeg har sett.

Dette dreier seg om en godt voksen blogger som i den siste tiden har laget flere innlegg om seg selv og bloggen. Når noen forsøker å motsi vedkommende, bryter helvete løs. Absolutt alt er galt. Om det menes på en god måte eller som kritikk, er uvesentlig. Det blir svart på den mest latterlige måten. Hadde noen sagt at månen er rund, hadde de kverulert på dette også.

Hva er det som gjør at enkelte oppfører seg på den måten? Jo, det er pga dårlig selvbilde. De føler seg små og uanseelige og gjør det de kan for å at folk skal legge merke til dem. Om det er positiv oppmerksomhet, eller negativ oppmerksomhet, blir for dem det samme. Det er trist at noen må gjøre seg til uvenns med andre for at de skal ha det godt med seg selv.

Jeg kjenner til andre som har det på samme måten. En bare MÅ gjøre seg til uvenns med naboene for at man selv skal føle seg verdt noe. Det gjør ingenting om at de andre hater en, så lenge vedkommende blir lagt merke til. Det kan også være at det har blitt en vane å være sånn og at de ikke klarer å endre på dette. De ser ofte fiender overalt og glefser før noen har fått sagt det første ordet.
De minner ofte om en redd terrier som biter bare fordi de tror at noen kommer til å slå den.

Det er ikke sånn. Ingen vil andre noe vondt. De ønsker å hjelpe, men når mottakeren låser døren mentalt, er det bare å gi opp. Du kommer ikke inn uansett hvor mye du hamrer på døren.

Noe må ha skjedd i livet deres, som gjør at de opptrer på denne måten, men hva er det som har gjort det? Det er det ingen som vet og det skal vi heller ikke spekulere i. Jeg håper bare at slike mennesker en gang kan åpne sinnene sine og se at vanlige folk ikke vil se at de har det så vondt.

Hvis du føler deg "liten", kjøp en dyr bil, en dyr båt eller hva som helst, hvis det er det som skal gjøre at du føler deg sett. Ikke la det gå utover de som er rundt deg.

Livet er for kort

til at man skal ha smerter

10 ting du ikke ønsker å høre mens du ligger på operasjonsbordet

Min mor skal snart opereres på Hagavik. Siden denne operasjonen skal gjøres mens pasienten er våken, har jeg tenkt på alt en kan komme til å høre under operasjonen. Bare for å ha sagt det, det er ingen alvorlig operasjon, det er kun hofteleddet som skal skiftes ut og pasienten får epidual før inngrepet.

Jeg lager denne listen siden min mor ikke leser bloggen min og slipper derfor å bli vettskremt.

Okay. Let's go

10 ting du ikke ønsker å høre på operasjonssalen

1. "Hva i alle dager er det der for noe???"

2. Lege til student: "Kan du fortelle meg hvor milten ligger. Jeg har glemt det?"

3. "Skal jeg begynne å skjære nå?"

4. Mens legen er opptatt med hjertetransplantasjon: "Neiii. Der falt hjertet på gulvet! Jaja, bare plukk det opp igjen og tørk av det så skal vi få det på plass igjen".

5. "Hvilken side var det den skadde nyren ligger på? Den venstre. Er du sikker på det? Jeg mener det er høyre."

6. "STOPP! VEEENT! Du er begynt å sage i feil fot!!!"

7. Til kirurgen: "Hvordan gikk det i lunsjen? Var det hyggelig? Det var det. Jeg traff noen gamle venner og vi tok oss et glass vin til maten, mens vi mimret om gamle dager".

8. Etter operasjonen: "Mona, har du sett skalpellen?"

9. "Hvordan gikk det med Parkinson-utredningen som du var igjennom?" "Joda, det gikk fint får en vel si. Endelig vet jeg grunnen til at jeg skjelver sånn på hendene når jeg opererer". "Hva skal du gjøre videre nå? Du vil vel blir flyttet til en annen avdeling nå da?". "Nei, jeg ønsker å fortsette jobben som hjernekirurg." Taushet blant de andre på operasjonssalen...

10. "Pasienten døde kl 03:57. Vær vennlig og gjør klar for obduksjon om 1 time" "Slapp av, det var bare Siri som snublet i ledningen til ekg-apparatet"

Det er kanskje like greit at man blir lagt i narkose under operasjonene.

Endelig fikk jeg til et blogginnlegg igjen. Jeg har faktisk slitt noe voldsomt med motivasjonen. Det har vært sinnsykt travelt på vinteren og våren. Jeg har hatt en mengde smykkebestillinger som jeg har vært nødt til å få unna og har hatt lite tid til noe annet. Jeg har heller ikke hatt krefter til å engasjere meg i noe som helst. Hva som egentlig har skjedd, har jeg ingen anelse om.

Jeg har også holdt på med å lære meg å strikke genser. Jeg er på god vei til å klare det. Har strikket selve genseren ferdig og holder nå på med ermene. Jeg har brukt veeeldig lang tid på dette og genseren er full i feil, men det får nå så være. Jeg strikker den selv og av alle feilene som jeg gjør, lærer jeg noe nytt. Stolt er jeg likevel.

Krokeide i mitt hjerte #2 - Bilder

Moffeliten forsøker desperat å være fotogen...

De siste dagene har vi tatt et par turer til Krokeide. Vi elsker det stedet og nest etter Askersund, er dette det beste på jord.

Luften der ute er spektakulær. Så frisk og fin at det er en fest for slitne bylunger. Tenk om det hadde vært mulig å få bygget seg et hus her ute. Det er langt utpå landet, men allikevel nært byen, som jeg ikke klarer meg uten.

Etter maaange måneder uten trening og mens kiloene øker i takt med at formen minker, måtte vi nå ta hverandre ganske strengt i nakken og komme oss ut på tur før kroppene våre ser ut som sesongens fotballer. Vi har gått på flaten i en måned og fant nå ut at det er på tide å ta et skritt videre og da er det perfekt å gå bakkene ut til Korsneset, som er en militær-leir. Her er det små bakker som passer perfekt til et par trill-runde kropper. De siste dagenes turer har virkelig gjort beina sterkere og vi merker at formen blir bedre for hver dag.

Som vanlig ble det endel bilder. Dessverre kan en ikke legge ved den friske luften, men dere får lukke øynene mens dere ser på bildene og kose dere (glupt sagt...)

Det har stormet rundt Krokeide

Trolsk Stemning

Poserende bjørkegrein

Naturens kunstverk

Hesten, hjorten og engelen på Krokeide

Av og til driver naturen litt gjøn med oss. Det dukker opp ting som ligner på ting som vi kjenner. Ser du nøye på bilder, kan det plutselig dukke opp ansikter, vesener, dyr, bygninger eller andre rare ting. Jeg vil tro at det er hjernen vår som forsøker å få oss til å se kjente figurer. En vet jo at ting som dukker opp i bilder, egentlig kun er vår fantasi, men ingen har sagt at det er forbudt å innbille seg at de faktisk eksisterer i bildene som du tar

Dårlig samvittighet er ikke noe nytt

Slik gir Moffe blaffen når hun blir
utsatt for hersketeknikker

Så sitter man atter engang som det sorte får i familien. Uglesett av et par av dem.

Saken dreier seg om at vi egentlig skulle til Rosendal i påsken, men jeg klarte å knekke en tann på lørdag og fikk time hos tannlegen i dag. Mens jeg var der, oppdaget han en løs plombe. Den ble fjernet og en foreløpig fylling ble lagt.

Så langt, så greit.

Dette ble ikke mottatt med blide øyne i Rosendal og hun gjorde det beste for å få meg til å få dårlig samvittighet.

"Jaja. Jeg får feire påsken alene da". Legg merke til at min yngste bror skal være der til over påske, i tillegg kommer en annen bror også innover.

I tillegg fikk jeg denne kommentaren:

"Vi får klare middagen selv da".

Slike kommentarer godtar jeg ikke. Dette er hersketeknikk fra A til Å og kun sagt for å gi meg dårlig samvittighet. Til jul ble jeg skubbet unna da min yngste bror overtok middagslagingen. Jeg forsøkte å hjelpe til, men var tydeligvis ikke god nok og da ser jeg ikke hvorfor jeg absolutt skal være tilstede der inne i det hele tatt. Er det for at de vil ha noen å trykke ned?

Jeg har fått nok av dette nå. Nok av alltid å høre at jeg er en dårlig datter, selv om jeg gjør mitt beste, nok av å hele tiden får dårlig samvittighet fordi jeg ikke er god nok. Det gidder jeg rett og slett ikke.

Jeg fikk til og med spørsmål tidligere om jeg kunne reise til Rosendal å handle. Her skal jeg altså bruke 500 kroner for å reise inn dit og handle. Det finnes allerede en som kan handle for henne der inne.

Bryter ned
Hvorfor holder enkelte foreldre på slik? Føler deg seg bedre av å bruke hersketeknikker overfor barna?

Det ser faktisk slik ut. Det virker som at når de ikke har det bra og barna kanskje har oppnådd mer enn dem selv, gir det dem en rar glede av å kjefte på dem.

Foreldre skal støtte sine barn så lenge barna forsøker å få et godt liv. Å si til barna at "dette kommer du aldri til å klare" og "du kan like godt gi opp", er etter mine øyne mishandling. Barna mister totalt selvtilliten og, for å ta min egen situasjon, lar være å ta videre utdannelse fordi de er overbevist om at de ikke er gode nok.

Foreldre er kun der for å forberede barna slik at de får en god fremtid og ikke minst god selvtillit. De skal ikke bryte dem ned og gi dem skylden for at ens eget liv er elendig. Jeg vet om en 8 år gammel jente som fikk kjeft fordi det var hennes skyld at det var så mye bråk i hjemmet. Hun var sjenert og stille og våget ikke så mye, allikevel ble hun låst inne på soverommet når det passet foreldrene.

Det gjør bare vondt med en når en hører slike historier om foreldre som utøver maktmisbruk på barna. Barna fortjener ikke slike foreldre. Ikke i det hele tatt.

Dessverre kan en ikke velge sine foreldre-

10 ting jeg vil gjøre/oppleve før jeg dør

Det er mange slike lister ute og går og nå er det på tide at Moffeliten også kommer med en slik liste. Om alt kan gjennomføres, er nok svært så usikkert, men på listen er det nå i allefall.

Jeg er jo kommet godt over halvveis i livet og det er på tide at jeg snart får oppfylt drømmene mine, enten på den ene eller andre måten.

So here we go!

1. Besøke Galapagos

Ikke som en del av en "saueflokk", som blir guidet rundt på øyene for å ta tåpelige bilder og forstyrre dyrene. Nei, jeg vil heller være med et forskerteam, komme nær dyrene, bygge opp tillit med hverandre og bare sitte blandt alle de vakre skapningene og suge til meg uttrykk og lære om dyrenes kroppsspråk.

Jeg ønsker også å dykke sammen med hvalhai og oppleve alle de vakre revene som er der, for ikke å snakke om å svømme blandt sjøløvene.

Å være i en gruppe av tankeløse mennesker som ikke har peiling på respekt av dyr, blir bare for kleint for meg.

2. Dra til Hawaii

Her vil jeg heller ikke være en del av en saueflokk, som blir guidet rundt til alle severdighetene. Jeg vil oppleve det som ikke alle har opplevd. Jeg vil gå i naturen og suge til meg inntrykk, stemning og opplevelser i stillhet. Det er det som er romantisk.

Jeg vil også dykke mellom revene og få oppleve masse liv og vakre farger.  

Jeg vil såklart bo på et godt hotell, men jeg ønsker ikke å menge meg. Jeg vil være i min egen verden sammen med min mann, som har de samme holdningene. Det er ikke Elvis sitt Hawaii jeg vil besøke. Kanskje finne en bitteliten strand, som ingen turister har hørt om.

3. Besøke Kina

Kina er et fantastisk land for fotografer. Selv er jeg ikke så begeistret for selve kulturen og jeg hater holdningene og måten de behandler dyr på. Jeg vil dit for naturopplevelsene. Kina har et vell av fotomotiver og spennende landsbyer. 

Jeg tror ikke det er så stort trykk av turister her, som det er på de andre stedene jeg nevner, så det er enklere å trekke til seg inntrykkene. Jeg regner også med at skal jeg være i det landet i 14 dager, kommer jeg nok til å gå endel ned i vekt, siden jeg ikke kommer til å spise noe som helst som kommer fra gateselgere og kafeer. Vi kommer nok til å spise all mat på hotellet.

4. Kjøre Route 66

De som har kjørt den sier at det er vanvittig kjedelig og vanvittig lite å se på og jeg tror dem. Det vi kunne tenkt oss å gjøre, er av og til å ta av fra veien for å finne koselige steder å bo mens vi er ute og farter. Å kjøre denne ruten betyr ikke at du MÅ bo tett innpå denne strekningen. Vi vil kjøre den meter for meter, men når vi skal overnatte, må vi jo finne noen akseptable og dannede hotell/motell.

Vi kommer også til å leie en Mercedes, slik at vi får en behagelig reise. Kanksje vi blir kjent med noen på veien også. Jeg har slekt USA, men har ikke peiling på hvor de bor nå. De er vel spredt for alle vinder, regner jeg med.

5. Opera i Verona

De som er glad i opera og klassisk musikk forstår godt hvorfor jeg har lyst til å reise hit. Tenk å få oppleve en storslått opera fra orkesterplass. Samtidig som vi er i Verona, kunne vi også tenkt å reise litt rundt i Italia, spesielt på landsbygden og spise lokalmat og drikke lokal vin. Tror dette hadde vært en fantastisk opplevelse.

6. Fotoår i Lofoten

Både min mann og jeg er ivrige fotografer, dog er vi ikke så spesielt glade i naturbilder, men alt til sin tid. Det hadde vært fantastisk å få tatt ett år i Lofoten, der vi ofret oss helt for fotograferingen. Lofoten er jo fotografert sønder og sammen, men det er alltid bilder som aldri har blitt tatt før i vinkler som andre ikke har tenkt på.

Dessverre har det blitt fint lite fotografering de sister årene. Hva grunnen er, aner vi ikke, men jeg vil tro at tiden har en stor betydning. Vi har rett og slett ikke tid og krefter. Fotografering krever en egen modus og den er ikke alltid så lett å finne.

7. Starte min egen ostebutikk

Dette er nok bare en utopi. Jeg er for gammel til å starte opp noe slikt, men drømmen ligger jo der. Tenk å kunne få solgt gode, eksklusive, utenlandsk oster og få reise i Frankrike og Italia for å finne ost til butikken. Det hadde vært fantastisk. Kanskje det med tiden også hadde vært mulig å søke serveringsløyve for alkohol, slik at kunder kun kjøpe kjeks, ost og rødvin, som de kunne kost seg med ved noen småbord i butikken. Jeg har navnet og utseendet klart, men som sagt, dette er bare en utopi.

8. Animal's Heaven

Neida, vi skal ikke lage gravsted for kjæledyr. En av våre mange drømmer er å få kjøpt et nedlagt gårdsbruk med stor eiendom, der vi kan ha diverse dyr for kosens skyld. Disse dyrene skal ikke bli mat. De skal ha det trygt og godt og få gjøre akkurat det de vil.

Drømmedyrene våre er

Alpakka

Villsvin

Jerseykveg

Anguskveg

Griser

Lippizianere

Geiter

Valais black-faced sheep

Rev (går kanskje ikke sammen med sau, men skitt au)

Påfugl-edderkopp
mm

9. Kjøpe feriehus i Askersund

F eks dette...

Hadde det ikke vært deilig med et lite feriehus, der en kan gå ut i hagen en varm sommermorgen og sette seg ned og drikke morgenkaffien? En sparer fort penger på dette fordi det er dyrt å bo på hotell i 3 uker hver sommer, ikke fordi at vi ikke trives på hotellet "vårt", men det hadde vært godt å ha sitt eget samt en liten hage full av roser og peoner.

10. Flytte til Nesøya

I en funkisvilla som den ovenfor her. Både min man og jeg er svært glade i funkis-stilen, men det skal være skikkelig funkis, ikke det totalt feiltolkete stilen som er blitt norsk funkis med trehus og nesten ingen vinduer. Vi skal ha MUR! Og hvitt, enkelt og greit.

Vi er veldig glad i luksus. Man lever et kort liv, så hvorfor ikke bruke pengene på dette istedet for å ha dem på kistebunnen. Vi har ingen arvinger, så da bruker vi heller penger på dette.

Nå skal jeg drømme videre og ønsker dere en kjempefin påske :)