Personlige armbånd

Her er omsider bildet av armbåndet som jeg har puslet med innimellom alle gjøremålene. Jeg elsker dette armbåndet og kommer til å bruke det masse.

Dette er bilde av lille...?

Dere har lov å gjette...

Slike bilde-armbånd blir aldri fine på bilder pga refleksjoner og brytninger i glasset. Jeg er allerede begynt å ta inn bestillinger og har bare 3 armbånd igjen av denne sorten.

Hvordan du bestiller:

Du sender inn bildet til meg. Enten pr brev eller via mail, moffeliten.blogg@outlook.com. Sender du på mail, må oppløsningen være god og maks størrelse er 10 mb da mailkontoen min ikke kan håndtere større filer. Jeg vil ta kontakt med deg etter at bildet er mottatt og vil sende deg et bilde av det ferdige armbåndet, slik at du kan godkjenne det.

Størrelse på selve cabochonen er 18 x 25 mm

Armbåndet kan reguleres og passer alle.

Armbåndet kommer i håndlaget gaveeske.

Prisen er kr 299,- pluss porto på kr 35,-.

Du kan også hente armbåndet hvis du bor i Bergens-området. Da slipper du portoen.

Diabetiker med sukker-abstinens

Ja, det går faktisk an. Jeg har følt meg ganske så uggen i lengre tid og har lurt mye på hva det kan ha seg. Inntil i går.
De siste ukene har det blitt litt mye sukker på meg og nå ser det ut som om kroppen vil ha mer av dette. Det gikk nemlig et lite lys opp for meg igår. Jeg følte meg så uvel at jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme gjennom det. Kroppen skalv, jeg frøs og svettet omhverandre og var generelt svært uvel. Jeg klarte heller ikke å gå turen som vi hadde bestemt oss for. Vi dro heller på butikken og handlet.

Jeg kjøpte et lite stykke med marsipankake og spiste denne etter vi var kommet hjem igjen og vet dere hva...? Jeg følte meg med en gang på topp igjen. Nå må jeg altså slåss mot denne trangen i tillegg til alle overgangsplagene mine. Jeg var jo så heldig (!) å komme i overgangsalderen med en gang jeg bikket 40.

Vel, jeg står vel av denne stormen også...

Shopping til lille Tilly Sophie

For en stund tilbake, fikk jeg tingene som jeg bestilte til valpen vår fra USA. Jeg er kjempefornøyd og kommer til å handle der senere også. Det eneste jeg har å sette fingeren på, er at de ikke har svart på mailen som jeg sendte da jeg oppdaget at vi hadde fått CV bein og ikke vesken, men nå har jeg bestilt en på Ebay og gleder meg til den dukker opp.

Her er hvertfall det foreløpige kjøpet:

Denne hadde mange flere blomster i virkeligheten

enn på bildet i nettbutikken.

En positv fravikelse fra det opprinnelige bildet.

Denne har jeg en mistanke om at kommer

til å bli favorittleken hennes som valp...

Alle skikkelige jenter må ha sitt eget kredittkort...

Nesten LV, men bare nesten...

På vei bort fra Facebook

Jeg er begynt å sjalte ut Facebook. Jeg har ikke tid eller lyst til å holde på med Facebook lengre. Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Har hatt det travelt før, men har vært veldig aktiv der inne. Nå er jeg rett og slett lei.

Jeg kommer ikke til å slette kontoen foreløpig, men kommer til å være der ganske lite, så får jeg se om jeg deaktiverer kontoen eller fortsetter.

Time vill shåv...

Folk med null sosial intelligens

DET er noe som får meg til å gå fra konseptene det. Enten det er folk som på død og liv må sitte i busskuret å røyke, folk med beina på bussetet, folk som tar seg til rette i ditt hjem uten å spør om det er iorden eller folk som går forbi altanen din mens du sitter ute for å slappe av og på død og liv må starte en samtale med deg.

Slike folk er noe av det mest irriterende jeg vet om. Jeg blir så amper av slike folk at jeg må bruke alle krefter jeg har for å unngå å si noe utrolig frekt.

Vi hadde nettopp det sistnevnte tilfellet i dag. Vi satt på terrassen og inntok frokosten i solskinnet. Nedenfor oss kom en av naboene som bor under oss og begynte å vinke og skulle starte en samtale. Hva faen??? tenkte jeg og svarte ganske knept på spørsmålene hans. Vi ønsker å sitte i fred, selv om vi sitter på terrassen.

For noen dager siden, opplevde jeg en annen person på bussen. Denne hadde også null sosial intelligens. Hun måtte på død og liv snakke så høyt hun kunne da hun fortalte om hvordan ferien hadde vært og alt de hadde opplevd. Den hun snakket med, satt ved siden av henne, så hun kunne godt dempet seg noen hakk. Jeg hadde så lyst å snu meg for å spørre om hun ville at alle i bussen skulle høre om hvor mange dumme ting hun gjorde i ferien. Hun fortalte gladelig om både fylla og sex til alles "forlystelse". Da jeg snudde meg, så jeg et ganske så overvektig kvinnfolk (type: "bruke 2 busseter fordi jeg er så stor") i grilldress med glittertopp under og joggesko. I tillegg hadde hun gullveske.

Hun reiste også med sønnen sin og jeg syntes så synd på gutten. Tenk å ha en mor med SÅ lite intelligens. Jeg krympet meg rett og slett og var glad da de kom seg ut av bussen. Da hadde jeg allerede gnagsår i ørene som nesten blødde etter alt tytet hennes.

Ærlig talt medsøstre:

Hvorfor tar mange av dere ikke en titt i speilet før dere går utav døren? Jeg kan ikke fatte å begripe hvorfor enkelte velger å gå kledd som hun jeg nevnte over. En ting hadde vært hvis en var svaksynt/blind, men dere som har øyne i hodet å se med, burde klare å kikke dere litt i speilet før dere åpner gatedøren.

Er det slik at jo rundere enn er, jo mer gir en blaffen i å kle seg. Jeg er trill rund selv, men er da litt nøye på hvordan jeg ser ut før jeg forlater hjemmet...

Ukens bilde

Mariedamm

Opplysning

Jeg har det veldig travelt for tiden og derfor har jeg skulket bloggingen. Jeg er snart på banen igjen og må bare snu meg rundt noen ganger for å komme igang igjen.

Ny header

For meg, har hvertfall så smått høsten begynt å sige på. Det er 13 grader ute og pøsregn, så jeg fant ut at det var på tide å skifte ut sommer-headeren med noe mer høstlig.

I går kveld var vi en liten trimtur i Kvernabekkveien og da la jeg merke til to (!) trær som hadde fått gule blad allerede. Det er forferdelig trist, men turen var fin. Det var mildt, nesten lummert og det duskregnet. Ingenting er så deilig å få varmt duskregn i hår og ansikt. Det frisker virkelig opp.

Smertene etter tannklinikk-besøket på lørdag har begynt å gi seg. Det gjør fremdeles bra vondt og jeg har begynt med antibiotika bare for å være på den sikre siden. Siden det er i munnen, er det ikke så lett å holde operasjonssåret reint, selv om jeg både pusser og skyller. Jeg er jo diabetiker og vi har veldig lett for å få gjenstridige betennelser.

Planene for dagen er ganske enkle: Jeg skal kose meg innendørs og se filmer mens jeg putler litt med julesmykkene som jeg skal ha ut for salg i oktober.

Fikk Nei...

Jeg ble litt lei meg igår. Jeg spurte nemlig Kreftforeningen om tillatelse til å bruke rosa-sløyfe symboler, som jeg har lastet ned via Etsy, for å bruke dem i smykker som jeg skal selge til inntekt for kreftsaken. Det fikk jeg ikke lov til siden dette symbolet nå er blitt varemerke. Det er vondt å bli avvist når man har lyst til å gjøre noe for en god sak. Jeg vet hvertfall en ting, og det er at jeg kommer til å ha et annet forhold til dette symbolet fra nå av.

Dvs: Jeg kommer ikke til å kjøpe varer med disse sløyfene på fra Kreftforeningen.

Det er trist og sikkert barnslig, men sånn er det bare...

Siste Ebay-kjøp

Jeg har fått dilla på Clarice Cliff og har nå gått til anskaffelse av en kopp m/fat samt et eggeglass fra denne kunstneren.

De er glorete, men det gjør ingenting. De er ArtDeco og så lenge tingene er fra den perioden, like jeg dem. Koppen og fatet heter Summerhouse og skal være fra 30-tallet, tror jeg, men det kan hende jeg tar feil. Koppen har trykket signatur, ikke skrevet, så jeg er ikke helt sikker på om det er så gammelt.

Jeg vet nå at jeg har begynt å samle på dette, så hvis det er noen som ikke helt vet hva de skal finne på til bursdager/jul, kjøp CLARICE CLIFF. Det kan dere være sikre på blir godt mottatt (blunker lurt)

Det andre CC-kjøpet, er et kombinert beger/eggeglass. Ene siden er et lite beger og snur en det oppned, er det et eggeglass. Dette er fra Royal Staffordshire og jeg er svært fornøyd med det, selv om det ikke er et mønster jeg kunne tenke meg å gå for.

Dette ser ut til å være håndsignert

Jeg kjøpte også 2 krus i CC-stil. Disse er ganske nye og har 0 verdi, men jeg synes de var artige og litt ArtDeco...

Det øverste av disse to krusene

er litt kjipere. Det er mye tjukkere og

ikke så elegant som det nederste.

Førerhunder kjøres for hardt

Det er et av oppslagene i dagens VG på nett. Kjell Martinsen, som selv er blind sier at førerhunder ikke får utfolde seg og at mange av hundene kun er til for å tilfredsstille den blindes behov. Slike hunder ligger mye stille og får ikke utfolde seg, sier han:

http://pluss.vg.no/2013/08/09/1321/1321_21183580

Jeg er enig med han i dette. Det jeg  har bitt meg merke i, når jeg ser førerhunder, er hvor ulykkelige de virker. De ligger bare på gulvet og stirrer trist foran seg. Når jeg tenker etter, har jeg aldri sett en virkelig glad førerhund.

Alle hunder, uansett hvilke arbeidsoppgaver de har, skal ha rett til å utfolde seg fritt ute mellom arbeidsoppgavene. De skal kunne løpe og leke, gjerne med andre hunder. Dette er faktisk noe førerhundskoler burde lagt vekt på når de fordeler hundene til blinde.

Etter at jeg leste denne artikkelen, har jeg begynt å endre oppfatning om førerhundene og deres eiere. Jeg er blitt mindre villig, om ikke helt uvillig til å støtte førerhundprosjektet. 

Det er trist, men slik er jeg bare. Jeg klarer ikke å godta at dyr ikke har det godt.

Moffeliten er hoven

Jeg har blitt kalt både overfladisk og arrogant, og nå har jeg blitt hoven også. Bokstavelig talt. Jeg våknet opp i går og så ut som om jeg hadde vært i slosskamp. Høyre kinnet mitt var skikkelig hovent.

OUCH!

Jeg var ganske så optimistisk da jeg kom hjem fra klinikken. Da lokalbedøvelsen begynte å gå ut, var jeg sikke på at jeg ikke kom til å kjenne noes som helst etter inngrepet. Trodde jeg...

Vi skulle handle inn til helgen og da jeg satt meg i bilen, kjente jeg littegrann, men tenkte ikke mer over det. Da vi var kommet frem til butikke og skulle handle, kjentes det ut som om lynet hadde slått ned i kjeven min. Det var vooooondt. Da vi var kommet hjem igjen, var det så vondt at jeg begynte å gråte. Ikke fordi det var vondt, men pga at det er slik kroppen min reagerer på stress. Jeg gråter i noen minutter og så er jeg like blid igjen. Jeg heiv innpå hele 2 Paralgin Forte og gikk å la meg. Heldigvis virket tablettene ganske fort og smerten forsvant. I dag er det bedre, men det er selvsagt vondt enda.

På klinikken:

Jeg må virkelig innrømme at jeg ikke husker noe særlig hverken fra selve inngrepet eller besøket på tannklinikken. Den beroligende drikken slo meg virkelig ut og jeg hadde visst en del morsomme uttalelser som fikk mannen min, som var tilstede under behandlingen til å sloss mot latteren sin.

Bl.a kom denne fra hustruen da hun skulle forsøke å komme på plass i tannlegestolen:

-"Jeg er ikke så velproporsjonert som andre, men hvis jeg bare vrir litt på meg, skal jeg komme på plass".

En annen, var denne:

-"Jeg må huske å puste og mens jeg gjør det, kan dere ta dere en pause og en kopp kaffe".

Jeg regner med at personalet får høre mange rare ting mens de holder på med pasienter etter at pasientene har inntatt den samme beroligende drinken som jeg fikk. Jeg har aldri hatt det så gøy hos en tannlege før.

Her er noen bilder som jeg ikke kan huske ble tatt...

Ukens bilde

Overstått

Så var det overstått. Himmel hvor glad jeg er! Denne jævla tannen har plaget meg mer eller mindre i ett år nå og det var deilig å bli kvitt den.

Vi dro hjemmefra ganske så tidlig, da vi var litt usikre på hvor det var, men det var lett å finne frem.

For det første, var det gratis innendørs parkering. Da vi kom inn i foajeen nede, ble vi møtt av et fantastisk design. Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare dette, men skal forsøke:

Veggene besto av småbølgende plastmateriale. I taket var det blå downlights som laget et utrolig vakkert uttrykk på veggene. Inni en krok hadde de plassert en gedigen rund puff. Det var så nydelig at hadde vi hatt råd til å bygge funkishus til flere millioner, ville vi hatt akkurat den samme designen i hallen.

Heisen opp i tredje var også et kapittel for seg. For meg så det ut som om den var belagt med steinfliser i forskjellige farger, men det var nok et syntetisk golvbelegg som var brukt. Fint var det hvertfall.

Da vi kom opp i tredje, der klinikken lå, var det store myke stoler og BØKER som man kunne kose seg med mens man ventet. I tillegg ble vi også spurt om vi ville ha kaffe i ventetiden og det takket vi jo ja til.

Etter en stund kom en pleier og hentet meg til røntgenfotografering. Det var hypermoderne utstyr det. Jeg fikk en blyfrakk på meg og fikk beskjed om å bite sammen på en liten tapp mens dingsen som skulle fotografere gled fra høyre mot venstre. Det var så godt å slippe disse vonde plastbitene som tannlegene bruker nå de skal røntge deg.

Før jeg kom inn hadde jeg fått noe beroligende som jeg skulle drikke. Det virket som en kule og operasjonen føltes som den var over på et øyeblikk. Da jeg var ferdig og på vei ut, fikk jeg en latterkule så voldsom at jeg mistet pusten. Jeg klarte ikke å slutte å le. Alt var morsomt. Til og med bilen foran...

Jeg vurderer nå om jeg skal skifte tannlege da klinikken også har allmennpraktiserende tannleger. Han jeg har nå, er kjempeflink og tålmodig med meg, men behandlingen jeg fikk på dette senteret, frister til gjentagelse...

Nå sitter jeg her med 3 sting i munnen.

Har Paralgin Forte og barnemat da jeg

ikke klarer å tygge pga stramming.

Definitivt brudd

Nå har faktisk jeg fått nok. Jeg har brutt kontakten med denne personen og kommer aldri til å ta kontakt igjen før hun tar seg sammen. Jeg har skrevet om mitt problematiske forhold til dette mennesket tidligere, som har drevet å manipulert både min man og meg og forsøkt hva hun er god for, å kontrollere oss. I tillegg har det vært perioder med det jeg kaller "terrorringing", hvor vedkommende har ringt opptil 30 - 40 ganger pr dag.

Nei, jeg vil ikke si hvem det er, men jeg klarer ikke mer. Det oppsto en situasjon og skylden til det som skjedde var nok min skyld. Jeg klarte bare ikke stoppe å le når vedkommende fortalte meg om en flaggheising. Jeg gjorde det jeg kunnne for å stoppe latterkulene mine, uten hell, derfor slengte hun bare på røret (hvis det går an å slenge på røret i en trådløs telefon da). Da jeg kom til meg selv, ringte jeg opp igjen og ba om unnskyldning da det ikke var meningen å begynne å le, men damen avviste meg.

Jeg oppførte meg dumt, det vet jeg, men når man ber om unnskyldning, er det det minste en kan forvente at mottakeren aksepterer den. Det var ikke SÅ alvorlig. Jeg bare fikke et bilde i hodet.
Ok, jeg skal si hva jeg "så": En mengde nakne personer som sto på geledd og gjorde honnør mens flagget vaiet.

Denne personen har i maaange år forsøkt å ødelegge selvtilliten min og det har hun klart, kanskje uten å være klar over det, men det hjelper ikke. Jeg har alltid fått høre at jeg er udugelig og ikke kan noe og kommer heller ikke til å få til noe. For å ta vare på resten av det lille jeg har igjen av selvtillit, har jeg altså valgt å bryte kontakten.

Hvorfor jeg har vært "venn" (les: søppelbøtte) for dette alkoholiserte kvinnefolket så lenge, begriper jeg ikke...

Neste ut...

Så har jeg ikke før kommet meg fra øreproblemene før jeg ender opp med en urinveis-infeksjon. Vi var ute og gikk tur i kveld og... Jaja, jeg skal ikke si mer. Jeg har hvertfall utrolig vondt og trimturen imorgen er avlyst og legen som jeg skulle til for ørene får infeksjonen min å ta hånd om.

Det nærmer seg også tiden for at jeg skal på tannklinikken for å operere ut tannen som har plaget meg de siste månedene. I går klarte jeg å miste en del igjen. Hvor den ble av, vet jeg ikke, den har vel havent i magen...

Normalt igjen

Så er hørselen min helt normal igjen. Jeg skjønner ingenting, men jeg skal ta en tur til legen på mandag likevel for å sjekke om jeg trenger skylling. Det er helt fantastisk å kunne høre normalt igjen.

I dag har jeg hodt på med å registrer smykkedelene og nå er jeg ferdig. DEILIG! Akkurat denne oppgaven har ligget meg tungt for brystet og i går fikk jeg nok av hele tiden å kaste blikk bort på arbeidsbordet og fikk plutselig nok, så da gikk jeg igang.

FERDIG!!!

Uferdig gaveeske som inneholder

en fin gave til min svigertante

De ringte fra tannklinikken i dag og fortalte at jeg kunne komme til kirurgen på lørdag. Og det trenger jeg. Oppdaget nettopp at jeg har mistet en stor del av den råtne tannen og det gjør så voooooondt!!!

Nå er det nok bare roten som står igjen og det skal bli spennende å se på hvilken måte de skal få ut den i et helt stykke. Jeg skyller med Corsodyl nå og hater det. Tennene blir brune og det ser ut som om jeg ikke har pusset tennene på flere år. Jeg skal hvertfall la være å smile med åpen munn i noen dager.

Hvis jeg verker i morgen, får jeg ta en telefon til min faste tannlege og høre om han kan være så snill å putte noe smertestillende nedi tannen slik at jeg overlever frem til og med lørdag.

Kamp mot pelsdyroppdrett

Nå skal jeg straks igang med et prosjekt rettet mot kampen mot pelsdyroppdrett. Hva dette blir, vil jeg ikke si noe om foreløpig, men jeg skal støtte en av disse økonomisk.
Jeg venter bare på noen dupeditter før jeg kan gå igang med prosjektet. Jeg må også finne en seriøs organsisasjon som IKKE driver kampen ulovlig og/eller på millitant måte.

Er det noen av mine kjære lesere som kjenner til organisasjoner som driver kampen på en skikkelig måte? Jeg hadde blitt kjempeglad hvis dere kunne tipse meg...

Bedre idag...

Heldigvis har jeg det litt bedre idag. Feberen er borte og det er svimmelheten min også, så nå er jeg i full gang med å sortere klevask. Jeg fatter ikke at jeg klarer å forbruke så mye klær. Det ligger 4 svære hauger på gulvet og jeg skulle virkelig ønske at vi hadde tørketrommel akkurat nå, men jeg regner med at jeg kommer til å holde på med vasking og tørking i 14 dager nå (hurra!).

I går føltes det som om jeg var iferd med å stryke med. Pga av feber og allmenntilstand, ble blodsukkeret helt rabiat. Det var helt umulig å få det opp på et noenlunde normalt nivå. Det bare falt og falt.

Grunnen til at blodsukkeret mitt er litt småkrakilsk, er at jeg kjører en ganske så tøff slankekur for tiden. Hva den slankekuren går ut på, har jeg ikke lyst til å si noe om fordi jeg regner med at noen kommer til å bli ganske så rystet. Den virker hvertfall som en kule og jeg gleder meg til å komme ned i str 38 igjen.

Hvorfor jeg kjører så hard kur, skyldes at jeg skulle ha på meg en bukse som jeg kjøpte rett før ferien og jeg klarte ikke å få den på meg...! Derfor fikk jeg et skikkelig slankesjokk og gjør det jeg kan for å komme ned. Vi går veldig mye turer, men det har ikke blitt noe de siste dagene pga allmenntilstanden min.

Regner med at den bedrer seg fra mandag av...

Dååårliiiiig!

Herregud så dårlig jeg er! Er kvalm, vondt i magen og feber. Jeg ringte faktisk legevakten for å høre om jeg kunne droppe innom for at de skulle ta en kikk i øret mitt, men det gikk ikke siden de har krise-beredskap akkurat i dag. De henviste meg til fastlegen min. Jeg er litt småfortvilet akkurat nå fordi jeg har fått time neste mandag, men jeg vet ikke om jeg klarer å vente så lenge siden jeg har så stort ubehag akkurat nå.

Det er litt merkelig at smerter, uansett hvor det sitter, fører til kvalme og magesmerter hos meg. Jeg hører så å si ingenting lengre. Jeg regner med at øregangen er tilstoppet og at det bare trengs en skylling, men ubehagelig er det uansett og jeg har nå nærmere 38 i feber.

Jeg får rett og slett bite tenna sammen og holde ut til i morgen og se om jeg kan mase meg til en akuttime...

Mobbing av medmennesker

Jeg skjønner ingenting jeg.

Jeg følger litt med på bloggen til Fotballfrue og synes hun er en herlig og vakker jente som tør å stå for livsstilen sin. Hun er heldig. Hun har råd til fint hus, dyre klær, leve av bloggen sin og har en snill ektemann etter mitt inntrykk.

Hvorfor driver da folk å mobber henne på diverse forum? Jeg har aldri sett på maken til stygge kommentarer. Absolutt alt er galt med damen. Det jeg lurer på, er hvor perfekte disse mobberne tror de er selv. Den gjengse holdningen er:

"Har du ikke samme livstilen som oss, mener det samme som oss og ser ut som oss, hører du ikke til her".

Klart folk har lov å si sin mening, men når kommentarene begynner å bli så stygge som jeg har sett nå, fryser jeg på ryggen.

Hva har andre mennesker med hvordan noen velger å ha det? Jeg leste til og med at noen hadde meldt ekteparet til barnevernet og det leeenge før ungen er født. Det er utrolig hvor stygge enkelte blir. Det er ok å misunne folk levestandarden og den friheten de får med pengene sine, det gjør jeg også, men en annen ting er å forsøke å ødelegge livene deres pga sjalusi.

På meg virker det som om alle som har penger må tåle å bli kritisert, hatet og mobbet. Før noen arresterer meg;

Nei, jeg hører ikke til den rike og vellykkede delen av befolkningen, men jeg godtar ikke mobbing.

Vær så snill og finn dere for gode til å drive med denne mobbingen av medmenneskene bare fordi de har mer enn dere.

Legetime bestilt

Nå har jeg fått legetime neste mandag klokken halv to. Det høyre øret er bare blitt verre og verre. Nå hører jeg knapt på det i det hele tatt.

Sist jeg ringte, fikk jeg beskjed om at hvis jeg skulle ha akutt-time, måtte jeg ringe neste morgen kl 0815. Siden jeg ikke har sovet i natt pga dunking i øret, valgte jeg heller å bestille en vanlig time. Jeg håper virkelig at det er tett og at det ikke er noe annet.

Grunnen til at jeg ville ha en vanlig time, er enkel. Jeg klarer ikke ta ting på sparket. Jeg bor også et godt stykke fra legesenteret og må ta 2 busser for å komme dit. Timen jeg har fått, er dagen før jeg skal til tannkirurgen, men det er like greit.
Nå skal jeg straks i dusjen. Håper det går greit, siden jeg er ganske så svimmel pga øret...

Mobbet pga at hun er hjemmeværende

Det er helt utrolig at det går an.

Trude Mostue valgte å være hjemmeværende mens barna var/er små, MEN dette faller ikke i god jord hos det såkalte Mammapolitiet. Pga av det valget hun gjorde, har hun blitt mobbet og til og med truet. Etter deres mening burde hun komme seg ut i jobb og sende ungene i barnehagen.

Hvorfor kan ikke folk som er så heldig å ha råd til det, få lov til å prioritere det som er best for ungene sine?

Psykolog Trude Suzanne Berg-Nielsen mener at det har med skyldfølelse å gjøre. Det er kanskje litt det også, men selv vil jeg si at det har med Janteloven å gjøre. "Du skal ikke tro at du er bedre enn oss", er visst en gjenganger her i landet. Jeg synes det bare er blitt verre og verre med mobbingen av folk som har litt høyere levestandard enn oss andre.

I stedet for å hele tiden hakke på disse som er så heldige at de har økonomi til å velge, burde vi heller glede oss over at de har det godt og klarer seg vel i livet. Jeg ser den samme hetsen mot Fotballfruen. Absolutt ALT hun gjør er galt i enkeltes øyne. Hun har et perfekt ytre, det er ikke bra. Hun har et perfekt hjem, det er ikke bra. Hun tjener penger på bloggen, det er ikke bra. Hun har råd til dyre klær og vesker, det er ikke bra.

Selv ser jeg opp til slike folk og skulle så gjerne hatt det samme selv, men jeg mobber da ikke folk av den grunn.

Flere har jo også fått kjeft fordi de ikke ammer. Det synes jeg er bak mål. Hva vet vi andre om hvorfor en mor ikke ammer? Det kan være at hun faktisk ikke har melk, det kan være sykdommer involvert eller det kan være rett og slett at hun ikke liker det. Jeg hører til den sistnevnte kategorien. Nå er ikke jeg mamma, men hadde jeg hatt barn, hadde jeg valgt å ikke amme, men det er fordi jeg har en fobi når det gjelder puppene mine. Aller helst skulle jeg bli kvitt dem.

Hva andre velger å gjøre, er det ingen som har noe med å kritisere.

For å vri saken litt:

Her i landet har vi et relativt godt helsevesen. Skulle vi da fjerne dette slik at vi kom til å ha et like dårlig helsevesen som i det fattigste u-land bare fordi det hadde blitt mer rettferdig. Eller skulle vi latt være å spise pga at det er mye sult i verden.

Og før dere arresterer meg: Ja, jeg gir faktisk penger til veldedige formål og vurderer også å fjernadoptere via SOS Barnebyer.

I don't think so...

Et menneskes siste timer

Denne lydloggen var det en FB-venn som delte og det viser hvor rystende helsevesenets holdning til syke mennesker kan være.

Solveig Marir Eliassen døde av blodforgiftning etter en hemoroide-operasjon. Lyddloggen under her, viser kampen som Solveig og mannen førte mot legevakt og leger for å få den nødvendige hjelp, uten at de ble hørt.

Det er forferdelig å være vitne til arrogansen til legen og amk i denne saken. De viser absolutt ingen empati med den syke og dens pårørende.

Jeg får virkelig håpe at helsepersonelle og de på amk får sparken etter dette.

Jeg gråter av sinne...

Her er hele historien:

http://www.smp.no/nyheter/article8034775.ece

Tirsdag 22. januar 2013. klokka 18.26

Arntsen tar kontakt med legevaktstelefonen for Norddal kommune (som opereres av AMK).

AMK: Legevaktsmeldingen for Norddal.

Arntsen: Det er Gunnar Arntsen som ringer.

AMK: God dag ja.

Arntsen: God dag. Jeg har en kone her som var og opererte på fredag, hemorroide-operasjon, og nå ligger hun bare og vrir seg og har så vondt.

AMK: Ja vel.

Arntsen: Så…

AMK: Det er smerte som er hovedproblemet?

Arntsen: Ja, hun klarer ikke å sitte, ligger og vrir seg og klarer nesten ikke å ligge.

AMK: Jeg skal få legen til å ringe til dere, hvilket telefonnummer kan dere treffes på?

Arntsen: Dere kan ringe dette nummeret her (telefonnummer).

AMK: (gjentar nummeret). Hva er fødselsdatoen til kona di?

Arntsen: Hun er født (dato).

AMK: (Gjentar datoen). Hva heter hun?

Arntsen: Solveig Marit Eliassen.

AMK: Dere bor i Eidsdal?

Arntsen: Ja.

AMK: Ja. Nei, men det er greit, jeg skal få legen til å ringe.

Arntsen: Flott.

AMK: OK, greit, hei.

Arntsen: Hei.

Tirsdag 22. januar 2013. klokka 18.28.38 – AMK varsler legevaktlegen i Norddal

Lege: Hei, (navnet på legen), legevakt.

AMK: Hei, det er AMK. Vi har fått en legevakthenvendelse.

Lege: Ja, jeg skal bare finne papir her, skal vi se, vent litt bare. Ja.

AMK: Det er ei Solveig Eliassen.

Lege: Solveig Eliassen ja.

AMK: Født (dato).

Lege: (gjentar datoen).

AMK: Mobil (telefonnummer).

Lege: (gjentar telefonnummeret)?

AMK: Ja, det er korrekt. Det er visst ei som var operert på sykehuset her på fredag for hemorroider, og nå er det smerteproblematikk, vrir seg visst i smerte.

Lege: OK. Hva ble hun operert for?

AMK: Hemorroider.

Lege. Ja, ok. Altså i Ålesund?

AMK: Ja, forstod det slik at det var i Ålesund hun ble operert.

Lege: Og det nå nettopp?

AMK: Ja, på fredag, sist fredag.

Lege: Og nå vrir hun seg i smerter?

AMK: Ja.

Lege: OK. Da ringer jeg henne.

AMK: Ja. Hei.

Lege: Hei.

Onsdag 23. januar 2013. klokka 18.52 og 1954.

18.52.02: Arntsen tar kontakt med legevaktstelefonen for Norddal kommune (som opereres av AMK).

AMK: AMK, det er legevakt i Norddal.

Arntsen: Ja, det er Gunnar Arntsen som ringer. Jeg snakket med legen i går angående ho Solveig, kona mi. Det blir ikke noe bedre, hun får ikke i seg mat, er kvalm, klam og ligger i sengen.

AMK: Hva er fødselsdatoen hennes?

Arntsen: (dato).

AMK: Hva heter hun?

Arntsen: Solveig Marit Eliassen.

AMK: Hva sa legen i går da?

Arntsen: Altså, hun har tatt en hemorroide-operasjon på fredag, eller satt på sånne strips for hemorroider. Hadde så mye smerte i går at hun begynte med 2 Paralgin og 1 Ibux med jevne mellomrom, og det var det han sa. Det har hun gjort, men det hjelper ikke når hun ikke klarer noe og er kvalm og klam og nesten kald. Hun har ikke feber, for den målte vi før i dag.

AMK: Hvilket telefonnummer er dere å treffe på?

Arntsen: Det er på (telefonnummer) da.

AMK: (telefonnummer) ja. Skal melde det til legen jeg da.

Arntsen: Ja.

AMK: Greit det, hei.

Arntsen: Hade.

19.22.22: AMK varsler legevaktlege

Lege: (navn), legevakt.

AMK: Ja, hei, AMK. Da ringer Solveig Eliassen.

Lege: Ja, skal bare finne et papir her så jeg kan skrive ned. Er det bare en eller er det flere?

AMK: Nei, det er bare en.

Lege: Det er bare en ja, Solveig Eliassen.

AMK: Hun er født (dato).

Lege: (gjentar dato).

AMK: Telefonnummer (nummeret).

Lege: (gjentar nummeret)?

AMK: Ja. Hun hadde operert hemorroider på fredag og startet med Paralgin forte pga. smerte og føler seg veldig dårlig.

Lege: OK. Ja, hvordan har det vært nå da?

AMK: Bare ring til henne du.

Lege: Ja, OK. Jeg ringer.

19.55.42 – Arntsen ringer via Ålesund sjukehus, sentralbord.

AMK: AMK Sunnmøre.

Arntsen: Ja, hei. Det er Gunnar Arntsen fra Eidsdal som ringer. Jeg måtte bare ringe og spørre litt, for jeg har en kone som var operert ute på sjukehuset sist fredag for hemorroider med sånn strips. Det skal jo i utgangspunktet ikke være noen veldig alvorlig operasjon, men…

AMK: Vent litt, hold linjen litt.

Arntsen: Ja.

AMK: Hallo, er du der?

Arntsen: Ja.

AMK: Hva kommer det av at du ringer på dette nummeret?

Arntsen: Nei, det er fordi jeg har snakket med lege her i Norddal, og her er jo ny lege hver 14. dag eller hver uke omtrent, så jeg er like vis på hva det er for noe. Nå snakket jeg med han i sted, eller i går, og da sa han at hun bare skulle spise smertestillende, 2 Paralgin og 1 Ibux med jevne mellomrom, og så skulle det bli bra. Hun følte seg litt bedre i dag tidlig, men ligger nå i sengen og er kvalm og klam og får ikke i seg noe. Hun prøver å få i seg, men det kommer bare opp igjen.

AMK: Har du snakket med legen i dag?

Arntsen: Jeg snakket med han nå i kveld, og han sa at vi bare kunne vente til i morgen tidlig, men jeg måtte bare få en bekreftelse på det, fordi jeg stoler ikke på de legene som er her inne dessverre.

AMK: Men det er legevaktlegen man må forholde seg til i så måte da. Er det blitt noen endring siden du snakket med han?

Arntsen: Nei, altså, hun var ute og skulle dusje nå og måtte legge seg ned tre ganger for å ikke svime av.

AMK: Hva er navnet?

Arntsen: Solveig Marit Eliassen. Man skal selvfølgelig stole på de legene som er her, men det er stadig vekk nye og man vet ikke hvordan man skal forholde seg til dem, for å si det slik.

AMK: Hvilket nummer ringte du egentlig hit til sykehuset?

Arntsen: Jeg ringte til sentralbordet fordi jeg syntes det var litt drastisk å ringe 113, tør ikke helt å ringe direkte. Det er jo litt rart at den hemorroide-operasjonen som hun var til på fredag …

AMK: Var dere på legekontoret forresten?

Arntsen: Nei, hun var ute på sykehuset på Kirurgisk poliklinikk.

AMK: Ja, men no i kveld? Var dere på legekontoret, eller var legen …

Arntsen: Nei, han sa at vi bare måtte avvente til i morgen, for han var ikke på kontoret.

AMK: Så dere snakket med han på telefonen?

Arntsen: Ja.

AMK: Og etterpå så har hun holdt på å svime av?

Arntsen: Ja, hun har jo sagt det flere ganger i dag, men hun har ikke kunnet stå opp og er kvalm, så det er noe som ikke er helt …

AMK: Nå er ikke jeg lege, bare AMK-operatør, men …

Arntsen: Ja. Nei, men vi får bare avvente og se da, men jeg synes bare at det er litt rart at de ikke vil …

AMK: Ja, jeg skjønner. Men jeg skal i alle fall snakke med legevaktlegen der inne igjen, og så melde bekymringen din.

Arntsen: Jeg kan jo ringe han opp igjen, det er ikke noe problem, hvis det er den veien vi må gå, så kan jeg like godt ringe han opp igjen.

AMK: Har du fått direktenummer til han da?

Arntsen: Nei, må jo gå gjennom legevakten.

AMK: Ja, men du skjønner at det er vi som har legevakttelefonene også, så det blir samme veien på en måte.

Arntsen: Ja vel. Neida, men da … Sa jeg ville ringe til legen og da sa hun at hun ville dusje, og så gikk hun ut og dusjet, men sa at hun måtte legge seg ned tre ganger for å ikke svime av.

AMK: Ja. OK.

Arntsen: Og det er ikke noe særlig.

AMK: Nei, jeg skjønner jo det at du synes det er litt ekkelt, men …

Arntsen: Hun er ikke den som roper, og er en slik type som helst ikke vil bry noen.

AMK: Det er jo klart at hvis hun trenger hjelp, så skal hun få hjelp, det er jo selvsagt.

Arntsen: Jeg synes det er litt rart at hun ligger slik, hun følte seg jo noenlunde bra før i dag, men til kvelden igjen så blir det samme greia.

AMK: Ja. Jeg vet ikke, men kan jo høre med legen om han evt. vil ringe til dere igjen eller … men han var ikke på kontoret da?

Arntsen: Nei, han var ikke på kontoret når vi ringte, han var hjemme, så han mente at hvis vi kunne vente til i morgen, så kunne vi ringe på legekontoret i morgen og så få en time da sånn i 9-tiden, komme bort der uansett da. (Dette skjer kvelden før Solveig døde, journ.anm.)

AMK: Ja, men har hun store smerter no da?

Arntsen: Hun går jo på 2 Paralgin og 1 Ibux, og hun tok det nå for en times tid siden.

Arntsen: Er hun greit smertelindret på det?

Arntsen: Ja.

AMK: Ja. Nei, men jeg ringer til legen jeg, og så får bare se det an.

Arntsen: Ja. Det er greit det.

AMK: Hade.

Arntsen: Takk skal du ha.

20.02.56: AMK varsler legevaktlege i Norddal

Lege: (navn), legevakt.

AMK: Ja, det er AMK som ringer. Det gjelder Solveig Eliassen, født (dato). Jeg forstod det slik at du hadde snakket med de i sted.

Lege: Ja, presis.

AMK: Han var ikke helt komfortabel med situasjonen. Hun skulle dusje og holdt da på å besvime tre ganger, så jeg tror ikke han var helt komfortabel med å vente til i morgen.

Lege: Nei, jeg får ringe til dem en gang til, og så får jeg se hva de vil at jeg skal gjøre. Jeg snakket med dem i går og ba dem komme i dag på dagtid, men så gjorde de ikke det, og det er litt rart, men jeg får ringe dem igjen.

AMK: OK, greit.

Lege: Takk.

Torsdag 24.01.2013 kl. 07.12:

07.13.09: Arntsen ringer legevakttelefonen for Norddal.

AMK: Legevakt Norddal.

Arntsen: Ja, det er Gunnar Arntsen som ringer.

AMK: Hei.

Arntsen: Jeg ringte i går og i forgårs, fordi jeg har en kone som er syk.

AMK: Ja.

Arntsen: Legen sa i går at vi skulle komme bort på legekontoret sånn ved 0830-0900-tiden i dag, og da må vi ha ambulanse, for jeg får henne ikke inn i bilen. Hun har temperatur på 34 grader omtrent og verker.

AMK: Når er hun født?

Arntsen: (dato).

AMK: (spør opp igjen).

Arntsen: (gjentar dato).

AMK: (gjentar dato)?

Arntsen: Ja.

AMK: Og navnet hennes er?

Arntsen: Solveig Marit Eliassen.

AMK: Bor i Eidsdal?

Arntsen: Ja.

AMK: Er det hemorroider som er …?

Arntsen: Hun har operert det ja, men det kan ikke være den direkte årsaken til dette. Hun verker jo der nede som hun er operert, men når du ligger og kaster opp og svimer av og ikke klarer å spise og beholde maten …

AMK: Er det i endetarmsåpningen disse smertene sitter?

Arntsen: Ja, det er jo der smertene er, og i magen og underlivet da, men hun har vært kvalm hele tiden og når hun skulle dusje i går kveld, så måtte hun legge seg ned tre ganger for å ikke svime av, og så vil jeg ikke ha henne inn i bilen, for det er bare helt …

AMK: Klarer hun ikke å sitte, hva gjør hun hjemme da?

Arntsen: Nei, hun ligger og vrir seg.

AMK: Har du snakken med legen om det med ambulanse?

Arntsen: Nei, jeg har ikke snakket med han, men jeg forlanger å få det, for nå begynner jeg å bli lei av å «dikkedere», for han legen skulle jo ha kommet på besøk her borte for mange dager siden. Når de ikke klarer, ikke gidder å flytte på seg så … Før i tiden dro legene rundt på besøk, men det høres ikke ut som om de har bil lenger. Når du ligger sammen med en person som ikke får sove og ligger og vrir seg hele natten i smerte med 2 Paralgin og spiser Paralgin som drops her, og kroppstemperaturen er slik at når du tar på henne så er hun iskald, nesten som hun er død.

AMK: Var det legekontoret du snakket med i går, som du avtalte med? Er det fastlegen hennes du skal til nå?

Arntsen: Jeg holdt på å si, har vi fastlege da? Det er jo ikke leger her, og disse legene her er jo ... Jeg snakket med en (utelatt) eller et eller annet styr.

AMK: Ja, i går kveld eller?

Arntsen: I går kveld og kvelden før også. Egentlig skulle vi dra bort i går formiddag da hvis det ble verre, sa han. Men så følte hun seg noenlunde grei, følte at hun var på vei, at det var bedre, men så ble hun verre igjen til kvelden i går da, så da ringte vi til legevakten og snakket med legen i går.

AMK: Dere skal være der borte i 9-tiden, men altså jeg, kan ikke love at dere får ambulanse.

Arntsen: Vi skal ha ambulanse vi, vi kan ikke …

AMK: Nei, men jeg bare sier at hvis det er noe akutt som er i området der, så kan jeg ikke love at dere har en ambulanse der kl. 0830. (Kl. 0830 er én time og 18 minutter etter at samtalen starter, journ. anm).

Arntsen: Nei, men da kommer vi oss ikke over, for dette er akutt det.

AMK: Ja, det forstår jeg. Jeg sier ikke at dere ikke får ambulanse, jeg sier bare at det er vanskelig for meg å si at dere får en ambulanse nå så langt fram i tid, så jeg må bare …

Arntsen: Vi må nå bare dra først best vi egentlig, om det blir 8-fergen eller..

AMK: Ja, det går en ferge …

Arntsen: Jeg vil ha henne bort dit så fort som mulig jeg, så det .. er i grunn lei av å gå her å …..

AMK: Ja, det skjønner jeg, men jeg må bare gi beskjeden videre til kollegaen min som kommer på vakt nå, vi har vaktskifte her om et kvarter, så må vi nesten bare ta tak i det og se hvordan dere skal organisere det. Men nå har jeg i alle fall telefonnummeret ditt som er (nummeret)?

Arntsen: Ja.

AMK: Ja, da ringer vi på igjen vi når jeg har fått snakket litt med dem. OK?

Arntsen: Ja, gjør det, for det er litt … Jeg synes den kroppstemperaturen hennes, hun er så kald at når du tar borti henne så kjenner du at hun er iskald og jeg synes ikke noe om det. 34-35 grader kroppstemperatur, det er ikke bra.

AMK: Nei, men vi tar kontakt igjen vi, og så må vi se hvordan vi skal ….

Arntsen: Ja, håper det

AMK: Greit, hade.

Arntsen: Greit, hade.

Kl. 07.28.21: AMK snakker med legevaktlege – deretter med Arntsen og Solveig Marit Eliassen:

Lege: Hei, det er (navn)

AMK: Hei, det er fra AMK.

Lege: Heisann

AMK: Hei, det ringte en mann angående konen sin, jeg forstod det slik at du hadde snakket med de i går, Solveig Eliassen.

Lege: Ja

AMK: Operert for hemorroider.

Lege: Ja.

AMK: Ja, hun skal inn til legen nå kl. 0830, men er det til deg de skal eller?

Lege: Ja, det tror jeg. Jeg sa til dem at de skulle komme i dag.

AMK: Han sier at han ikke klarer å komme seg dit uten ambulanse, jeg vet ikke, jeg synes det er litt sånn på kanten til ambulanse.

Lege: De må vel kunne … men de kan vel få seg en drosjerekvisisjon, men jeg synes ambulanse lyder litt … Hun har hatt litt hypotermi og smerter og sånt, så ambulanse …. Jeg har jo snakket med dem i 2 døgn nå, men hun har jo sikkert litt dårlig trykk og sånt, men hvis hun tar det forsiktig i en bil så tror jeg ikke det er noe problem, men om han ikke «stedar» så får han vel gjøre det, men jeg synes det høres litt over …

AMK: Ja, det er det jeg synes også, for da må vi kanskje ta Geiranger ut av distriktet og kjøre over fjorden og ja …

Lege: Ja, nei …

AMK: Det er ikke så veldig …

Lege: Kan man ikke … Han er veldig urolig mannen der, men kanskje man kan prate med dem. Jeg pratet med kvinnen i går for første gangen, og det gikk litt bedre enn å prate med mannen. Jeg skal prøve å prate med henne om hun er resonabel.

AMK: Ja, men da tar jeg og ringer på igjen til henne jeg og spør om de kan ta en drosje.

Lege: Ja, men det er fint.

AMK: Men da får de rekvisisjon på kontoret?

Lege: Ja, det får de så klart.

AMK: Ja, greit det.

Lege: Absolutt. Hei.

AMK: Takk skal du ha. Hade.

AMK ringer Arntsen:

Arntsen: Hallo.

AMK: Hallo, dette er fra legevaktkontakten for Norddal. Var det deg jeg snakket med tidligere i dag?

Arntsen: Ja.

AMK: Det var snakk om dette ang. ambulanse og nå har jeg snakket litt rundt her nå, og blant annet også med legekontoret. De sier at de vil skrive ut en rekvisisjon til drosje, for det er veldig dumt å ta ut en ambulanse fra distriktet, det er en ambulanse som er der inne.

Arntsen: Ja, men drosje – hvordan skal hun klare å sitte da og hvis hun skal … hun må jo ligge, hun klarer ikke å sitte.

AMK: Nei, men hun klarer å sette seg litt over på siden eller prøve å avlaste baken litt da.

Arntsen: Ja, men da kan jeg like godt kjøre henne selv da, men det er ikke det som er «cluet» her da. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så jævlig vanskelig, vi betaler faktisk skatt vi også.

AMK: Hva sa du at?

Arntsen: Vi betaler faktisk skatt vi også.

AMK: Ja, ja, ja, det har ikke noe med det å gjøre. Det er bare at vi må tenke litt på beredskap og …

Arntsen: Ja, er det ikke beredskap dette her da? Det ligger en person her som er syk.

AMK: Ja, det er jeg fullstendig klar over, men nå snakket jeg med legen og han sa det var helt greit at dere tok en drosje, og hvis ikke så får du evt. ringe på igjen til legekontoret og snakke med han da, og så får dei ringe på igjen til oss.

Arntsen: Det er så fjollete at. Nei, altså jeg må bare beklage, jeg synes dette er helt fjollete. En person som holder på å svime av og så skal man trykke henne inn i en drosje til alle manns ….

AMK: Ja, men er hun våken nå? Kan jeg snakke med henne kanskje?

Arntsen: Ja, hun er våken ja, men hun driver og skal prøve å vaske seg, men det er ikke så enkelt da, så hun driver å …

AMK: Kan jeg få snakke med henne litt da?

Arntsen: Ja, vent litt da. Solveig. Hun må legge seg her.

Solveig: Hallo.

AMK: Hallo, er det Solveig?

Solveig: Ja.

AMK: Hei, har du så vondt?

Solveig: Ja, det er det.

AMK: Ja, jeg skjønner, men det jeg lurer på er om du tror at du klarer å sitte i en drosje eller en vanlig bil inn til legekontoret?

Solveig: Da må jeg ligge i baksetet da, jeg klarer ikke å sitte.

AMK: Kan du sitte litt på siden eller?

Solveig: Ja, hvis jeg greier å komme meg ut i bilen.

AMK: Ja. Det er klart at hvis det blir veldig vanskelig så må dere bare ringe på igjen, men i utgangspunktet tenker jeg at dere først prøve å komme dit i vanlig bil og så …… høres det greit ut?

Solveig: Må nå det da. Greit.

AMK: Ja, så får du heller ringe på igjen hvis det skulle bli noe verre.

Solveig: Ja, hade

AMK: Hade

Det ender med at Arntsen legger ned setene i bilen sin og kjører kona Solveig Marit til legekontoret selv.

Torsdag 24.01.2013 kl. 09.14:

Solveig Marit er kommet til legekontoret.

09.14.33: Valldal legekontor (LK) til AMK.

AMK: AMK Sunnmøre.

LK: Hei, jeg ringer fra Valldal legekontor, jeg er (tittel/navn) her på legekontoret.

AMK: Ja, hei.

LK: Det gjelder en pasient f. (dato).

AMK: (gjentar datoen).

LK: (personnummer). Jeg ringer for legen mens han undersøker. Hun kommer inn og er kvalm, svimmel, veldig dårlig sirkulert, veldig vanskelig kontaktbar rett og slett. Han holder på å undersøke henne, men vi vil ha hit en ambulanse og det vil vel bli på rød respons.

AMK: Vet du hva, ambulansen tror jeg faktisk ikke er i Valldal nå.

LK: OK, kan du holde linjen mens jeg kan snakke litt med legen? Vent litt. Hvor langt unna er ambulansen, vet du det?

AMK: Det er det jeg skal sjekke nå. Det er Geiranger eller Ørskog, så da blir det vel Geiranger.

LK: Geiranger eller Ørskog?

AMK: Hvordan er det i forhold til, er det sånn at det skulle eventuelt vært helikopter på henne?

LK: Kan du holde linjen, så skal jeg gå å snakke med han jeg.

LK: Er du der? Han sier at han vil undersøke litt mer nå og så eventuelt prøve å gi henne litt væske og sånn og så undersøke litt mer, og så ringer vi tilbake så fort vi vet mer.

AMK: Ja, men skal jeg sende noen ambulanse på vei, eller skal jeg…?

LK: Da sa han at han skulle ringe tilbake, det var det han sa til meg, at jeg skulle da vente med å sende ambulanse, om det eventuelt kan bli helikopter.

AMK: Ja.

LK: Det var det …. Men har du noen oversikt over om ambulansen i Ørskog eller Geiranger, om dem er inne dem?

AMK: Ja, Geiranger og Ørskog er der, men det tar jo litt tid da selvfølgelig.

LK: Ja, klart det, fra Geiranger kan det fort ta, ja det kan jo fort ta med ferga .…

AMK: Det blir omtrent samme tiden med Ørskog.

LK: Så kjøretiden er lik?

AMK: Det blir viktig å få dem, på en måte, enten i luften eller på hjul da.

LK: Ja, det er akkurat det.

AMK: Men hvor ustabil er hun på en måte, når han sier dårlig sirkulert sant. For det tar jo litt flytid inn også.

LK: Ja, det var akkurat det vi diskuterte jeg og sykepleieren og legen her, at vi, holdt jeg på å si, diskuterte det med helikopter, men så sier han at vi skal se litt mer på henne og så ringe tilbake. Det var det, men det ser alvorlig ut ja, det gjør det. Men du er der du, med en gang .…

AMK: Kan du sette meg i kontakt med legen?

LK: Ja, det skal jeg gjøre. Jeg skal hente han jeg.

Lege: Hei det er (navn), lege.

AMK: Hei, det er fra AMK-sentralen.

Lege: Ja, hei.

AMK: Du, det er litt tid, du skjønner, det er ikke ambulanse der inne. Hvor dårlig er pasienten? Skal vi sende helikopteret?

Lege: Det var derfor jeg sa at vi kunne ringe igjen, for man skulle bare vurdere det litt. Det er nemlig slik at jeg har hatt legevakt i to døgn og jeg har hatt kontakt med denne her pasienten og maken hennes, og hun har gått litt opp og ned. Hun har gjort en prolaps eller hun har gjort en rectoscopi der man har operert prolaps da rectalt. Hun har fått det legeret og siden har hun hatt litt smerter, etter at hun ble hun litt lav i trykk. Så ble hun litt bedre, og ble bedt om å komme hit i går på dagen, og da kjente hun seg bedre og da var hun hjemme. Så ringte de i går og da bestemte vi at hun skulle komme inn i dag. Nå kommer hun hit og så er hun klam og hun har lavt trykk, hun har vel ca. 100/80 og er perifert kald. Hun har lagt uten dyne nå for hun har kjent seg klam. Men vi setter en infart på henne nå..

AMK: Men hva var trykket hennes da?

Lege: Ja, vi skal se, det var derfor jeg sa at jeg ville ringe tilbake, for å kunne undersøke litt bedre. Men det er ca. 100/80, tror jeg.

AMK: Det som er skjønner du, det er at det tar litt tid før dei … så hvis hun plutselig blir kjempedårlig no, så tar det faktisk litt tid før det kommer ressurser til dere. Og hvis du vet hvor Geiranger eller Sjøholt er, så er det nærmeste, og så har vi helikopteret her.

Lege: Ja, akkurat. Og det var derfor jeg tenkte at det er slik at man ser hvordan det ser ut, om det er en blødning og hvis prøvene her sier at hun trenger helikopter, ellers så kan vi ta vanlig. Kan jeg bare få se på det, og så kan jeg ringe tilbake. Vi må jo bestemme oss så klart, men jeg tenker at jeg vil vite litt mer før jeg sender ut et helikopter.

AMK: Det tar litt tid før de kommer i luften, så hvis hun blir dårlig så blir det litt tid da.

Lege: Hvor lang tid er det for helikopteret hit?

AMK: Hvor lang tid det tar?

Lege: Hallo?

AMK: Ja, jeg er her.

Lege: Ja. Flott. Er det sånn at det tar …. Nå forsvant du.

AMK: Ja, vent litt, jeg kommuniserer bare med kollegaene mine.

Lege: OK, OK.

AMK: Det tar vel kanskje 20 min.

Lege: Ja, men kan jeg bare få avtale at jeg fikser med glukose her for det var også den første målingen var 15, som kan være noe diabetes-greie her. Så sjekker jeg om det med blødning og så ringer jeg igjen.

AMK: Ja, gjør det.

Lege: Fint, takk, hei.

Kl. 09.24.34: AMK alarm til Geiranger amb. Beredskap-flytting:

AMK: AMK Sunnmøre med en gul respons beredskap over.

Amb: 4-2.

AMK: Da har vi … Det er en hendelse i Valldal, vi har luftambulansen på vei, men vi ønsker at dere kjører i retning Eidsdalen, så har vi primær-ressurs også hvis det skulle skje noe, over.

Amb: Kjører dit jeg da.

AMK: Det er mottatt.

Kl. 09.26.45 AMK til legekontor, avklaring vedrørende hvilken ressurs som ønskes.

LK: Hei, det er legekontoret.

AMK: Ja, hei, det er fra AMK-sentralen.

LK: Ja, hei.

AMK: Du, han har ikke ringt på igjen, men jeg lurer på om jeg bare skal sende en ambulanse.

LK: Ja, kan du holde linjen nå, så skal jeg gi beskjed om noen prøvesvar også nemlig. Jeg skulle egentlig bare gi beskjed om vi driver med noe akutt her nå, for kollegaen min holder på sammen med legen, bare hold linjen litt nå, 2 sekund.

LK: Er du der?

AMK: Ja.

LK: Ja, du det må bli helikopter ut fra det vi fant ut nå. Glucose på 20, over 20 og en Hb, nei glucose på 18 og Hb på over 20, CRP på 70 og så holder de på å undersøke mer, men hun er veldig dårlig altså, så det er ja …

AMK: CRP på 70 og Hb den var?

LK: Hb var på 20,9 og glucose var 18.

AMK: Hb 20,9?

LK: Hb 20,9 ja og glucose 18, og jeg vil anta at denne damen ikke har greid å spise, for hun har jo vært dårlig en stund, etter som jeg har skjønt.

AMK: Ja, jeg forstod det var 2 døgn.

LK: Jeg tviler på at det er fastende .… Jeg regner med at det er fastende mener jeg, at det er glucose fastende, og da er jo det høyt.

AMK: Da sender vi inn helikopteret vi.

LK: Ja, gjør det.

AMK: Greit det du, hei.

LK: Hei.

Kl. 09.29.49: AMK alarm til luftambulansen, rød respons.

AMK: Luftambulanse Ålesund, det er AMK Sunnmøre med en rød respons til Valldal legesenter.

LA: Svarer for flyger, redningsmann og lege. Sykepleier.

AMK: Da er det rød respons. Det er ei dame født (år), vært dårlig et par dager, kom til legekontoret, kvalm, uvel, dårlig sirkulert, hun er kald og klam.

LA: Ja, det er mottatt.

Kl. 09.39.14 AMK til legekontoret vedrørende landingsplass for luftambulansen

LK: God dag, det er legekontoret.

AMK: Hei, (navn) AMK Sunnmøre. Det gjelder Solveig Eliassen. Nå fyrer luftambulansen opp i dette minutt.

LK: Det er bra.

AMK: Etter kartet mitt så er det en heliplass rett ved siden av legekontoret, stemmer det?

LK: Hva sa du nå?

AMK: Er det mulighet for å lande med helikopteret rett utenfor?

LK: Ja, det er det på en måte. Ved legevaktinngangen så er det på en måte en stor gressbane hvor helikopteret pleier å lande.

AMK: Fordi vi har jo ikke noen primærressurs der. Vi har sendt Geiranger imot dere bare for sikkerhetsskyld, men vi har jo ikke noen bil. Men da er det slik at det går an å bære eller trille ut i helikopteret da fra legekontoret?

LK: Ja, det gjør det. Vi har på bakveien der pasienten ligger, kan de bare komme inn og hente henne, og så går de ut bakveien, og da er det bare noen meter til helikopteret. Det er det de har gjort før.

AMK: Ja, de fyrer opp nå i alle fall, så da er det ikke så lenge, men hvis ikke du ser noe da så ..…

LK: Det er flott.

AMK: Men er det stabilt dårlig?

LK: Det er, ja holdt på å si, det er bitte litt bedring, hun er med oss, men hun er dårlig altså, hun er meget dårlig, hun er det. Hun får væske og vi holder på og tar EKG nå, og vi gjør det vi kan så lenge i hvert fall.

AMK: Hun er bevisst fortsatt?

LK: Ja, hun er det. Hun har voldsomme smerter, det har hun.

AMK: Har hun fått mye, eller?

LK: Hva?

AMK: Har hun fått noe smertestillende?

LK: Det har jeg ingen oversikt over, for vi hjelper til alle sammen, men jeg prøver å passe telefonen litt, så jeg har ikke oversikt over alt. Men de holder på to stk, 1 sykepleier og 1 lege.

AMK: Hun er fortsatt sterkt smertepåvirket?

LK: Ja, hun er smertepåvirket.

AMK: Ja.

LK: Ja, men fint, da kommer det noen om litt da?

AMK: Ja.

LK: Flott, takk, hade.

Kl. 09.47.04 AMK til Geiranger amb. (info om teknisk feil hos luftambulansen). Ambulansen får endret kjørekode.

AMK: Kan du høre AMK? Over

Amb: Ja, svarer

AMK: Da har vi teknisk feil på LA, så da må dere kjøre rødt i retning Valldal, dårlig pasient på legekontoret.

Amb: Det er mottatt

Kl. 10.03.45 AMK til legekontoret vedrørende pasientstatus.

LK: Telefonsvarer.

LK: Abbonenten har slått av telefonen, prøv igjen senere

LK: (navn).

AMK: Ja, hei det er fra AMK-sentralen.

Lege: Hallo ja.

AMK: Det gjelder den pasienten, Solveig Eliassen. Vi lurer på hvordan tilstanden er med henne nå. Det var snakk om at helikopteret var ute, men nå er de ledig igjen til å fly, så hvis hun er dårlig så .…

Lege: Altså, man kan si det sånn at det er en pasient som er tidligere frisk, målt glucose her er 18, men ingen kjent diabetes altså. Hun har ligget lavt i trykk, når vi begynte å måle her måtte vi måle manuelt, for hun har dårlige perifere pulser. Hvis vi måler med mansjett har hun 103/55 kl 09.29, siden har det steget til 130/59, så hun har væske som går her. Ringer acetat, i full fart. Vi holder på å forsøke å få inn en infart ekstra. Hun har vondt i magen, så enten har hun en diabetes som har begynt eller så er det sånn, skulle jeg tro, at det er noen ting i magen som må vurderes.

AMK: Ja, men da virker det på meg sånn at det er mulig behov for å sende innover helikopteret, for det vil gå raskere, i og med at hun har lagt så lenge.

Lege: Ja, på en måte så kan det være fint, for hun har vært litt bedre i går morgen tidlig, men siden har det egentlig vært dårlig hele tiden og hun er perifert kald og hun har lav saturasjon eller lavt trykk, så på en måte kanskje det er lurt å sende et helikopter synes jeg.

AMK: Ja, men vi skal sende dem. De hadde litt tekniske problemer, men nå er de operative igjen, så da bare sender vi dem.

Lege: Ja, det er veldig fint.

AMK: Ja, vi sender dem i lufta vi.

Lege: Ja, veldig fint.

AMK: Ja, hei.

Kl 10.05.45 AMK til amb. Geiranger, oppdateringer vedrørende luftambulansens status          

AMK: Kan du høre AMK? Over.

Amb: Ja.

AMK: Da er luftambulansen operativ igjen og flyr i retning Valldal, men vi ønsker at dere fortsetter fram til legekontoret – over.

Amb: Ja, det er mottatt. Ser ikke poenget i at vi er der da, men ca. 14 minutter tenker jeg.

AMK: 14 minutter er mottatt og da vet dere at luftambulansen også er på vei – over.

Amb: Ja, takk for det.

AMK: Kontakt AMK når dere er fremme og så avtaler vi litt nærmere – over.

Amb: Ja, det er mottatt. Har vi noen nye opplysninger om pasienten?

AMK: Pasienten er fortsatt dårlig sirkulert, blodsukker på 18, ingen kjent diabetes, pågår væskebehandling – over.

Amb: Er det tatt EKG i forhold til noe kardielt? Over

AMK: Vet ikke mer foreløpig, vi har en del på gang her, så avvent.

Amb: Det er mottatt.

10.17.20 AMK til luftambulanse vedr. radiokanal:

AMK: Luftambulanse Ålesund, kan du høre AMK Sunnmøre?

LA: Ja

AMK: Gå på kanal 35

LA: Mottatt

Kl. 10.40.43 (Helse MR opplyser at riktig tid skal være 10.30, feil i logg). Statusrapport fra luftambulanse-lege. Innlasting pågår, samt informasjon fra AMK til mottak.

AMK: AMK.

LA: Ja, det er (navn). Vi driver og laster inn no i Valldalen da, og er vel i Ålesund om vel et kvarter. Pasienten er mye bedre nå da, blodsukkeret har tilnærmet normalisert seg og så har hun svart godt på Morfin som hun har fått, og har ikke vondt i magen lenger. Våken, klar og orientert og fint trykk.

AMK: OK. Hva tenker du, er hun kirurgisk?

LA: Nei, det må nå være medisinsk dette her, hyperglycemi. Hun har riktig nok vært inne og fått rectoscopert og sånt, men det som har presentert seg nå er jo medisinsk problematikk, så vi legger henne inn der og så får de se hva de finner ut av der.

AMK: Det er greit det.

LA: OK, hade

AMK: Hade

Mottak: Akuttmottak (navn)

AMK: Ja, hei du, dette her er AMK. Da ringte han (navn), og han sier at damen er mye bedre og at hun klart er medisinsk og ikke kirurgisk, pga. denne hyperglycemien da han har hengt seg opp i. Blodsukkeret er nå normalisert, ikke så vondt i magen lenger og fått Morfin med effekt da. De er her om ca. 15 minutt.

Mottak: 15 minutt, normalisert blodsukker.

AMK: Men du sa at du hadde varslet medisin du?

Mottak: Ja, hun mellomvakten var her, men hun også varslet at den var kirurgisk, men jeg kan calle henne jeg.

AMK: Ja.

Mottak: Normalt blodsukker og smertefri nå sa du.

AMK: Ja, tilnærmet, i alle fall mye bedre.

Mottak: Tilnærmet på 5 mg Morfin?

AMK: Jeg sa ikke mengden. Hadde fått litt morfin, men jeg tør ikke …. Var det 5 morfin han sa?

Ja, 5 mg morfin.

Mottak: Ja, den er god. Da caller jeg på mellomvakten.

AMK: Ja, flott, hade.

Mottak: OK.

Kl. 10.47.05: AMK oppdaterer mottak.

Videre i loggen blir det kommunisert en del teknisk og faglig informasjon om pasienten mellom legevakt og Ålesund sjukehus.

Ca. kl. 11: Solveig Marit ankommer akutten ved Ålesund sjukehus.

Kl. 16.45: Solveig blir erklært død hvor det er sannsynlig å anslå at årsaken er blodforgiftning oppstått som komplikasjon etter strikkbehandling av hemoroider, heter det i obduksjonsrapporten.