I dag var jeg en tur og fikk nye negler hos Paulina, som jobber hos Nails For You. Det ble litt farge denne gangen, men ikke så mye. Jeg valgte Pale Pink siden jeg ikke er så veldig glad i de mørke høstfargene som er i motebildet akkurat nå.
Det er dyrt, godt over 800,- kroner betaler jeg hver måned, men jeg synes det er verdt det, selv om jeg må suge på labben til neste lønning. Noe må en da unne seg i denne triste verden...
På torsdag er det frisør-besøk. Jeg trenger å få etterfylt litt farge. Jeg kommer til å gå for den samme fargen som jeg alltid har hatt, nemlig mørk sjokolade med litt rødt i. Jeg har rett og slett ikke råd til å avfarge det for så å farge det på nytt samt å legge striper. Det ville kostet meg over 3 000,- kroner.
Det får være grenser til oppfiffing, selv for Moffeliten.
Nytt visittkort
For noen dager siden bestilte jeg nye visittkort. Det er jammen på tide siden det er flere som har spurt etter disse. Tidligere har jeg bare laget disse i PS og skrevet dem ut på fotopapir, men nå vil jeg ha noen ordentlige siden businessen min er iferd med å ta seg opp, selv om jeg knapt selger på Epla etter de la om siden.
Jeg har også planer om en katalog, men hvordan jeg skal lage denne, har jeg ingen idé om. Jeg tror jeg trenger hjelp av datageniet som, i dette tilfellet, er min mann.
Skvist
Jeg har blitt kaldt dobbelmoralistisk siden jeg ikke er av den slankeste delen av befolkningen nå og jeg regner med at noen kommer til å sette ettermiddags-kaffen i halsen.
Men jeg har en mening om dette emnet og den går nok på tvers av befolkningen.
Nemlig:
Burde ekstremt overvektige folk stå på bussen?
Ja, kanskje. Når det gjelder damer som opptar 2 busseter og ikke skjønner det selv. Jeg satt ved vinduet på bussen da jeg skulle hjem igjen etter byturen. På et stopp kom det inn en ganske så svær dame og satt seg ved siden av meg. Jeg ble skvist inntil vinduet og våget nesten ikke puste. Hun tok faktisk nesten 2 seter.
Som dere vet, er jeg jo svært så glad i å sitte alene på bussen og jeg har fobi mot at fremmede kommer borti kroppen min når de sitter ved siden av meg. Det er så ille at jeg nesten har lyst til å vaske yttertøyet når jeg kommer hjem. Jeg vet at dette ikke er en normal følelse, men hadde jeg hatt mulighet til det, hadde jeg faktisk reist meg opp for å stå, hvis ikke bussen var så smekkfull. Bilen vår var på service idag, så den kunne jeg ikke bruke. Da blir det buss, dessverre.
Får se om det kan bli en CLA engang i fremtiden....
Ill.foto