Laserbehandling

I dag var det på tide med kontroll hos øyenlegen, for å se hvordan det stod til med stæren etter operasjonen. Det viser seg at den er kommet tilbake. Det er en såkalt etterstær, som en del får etter en slik operasjon. Denne lille, søte stæren fikk de fjernet på noen minutter med laser. Da jeg var ferdig, måtte min kjære geleide meg ut og se til at jeg ikke snublet på veien. Synsfeltet mitt var bare grøt en liten stund.

Nå er jeg spent på hvordan synet er, etter at dråpene som jeg fikk, har sluttet å virke. Jeg håper at det har kommet seg betraktelig.

I dag fikk jeg omsider snakket med Hjelpemiddelsentralen. Jeg skal ha tilpasning av filterbriller og ette å ha ringt og ringt og ringt i lengre tid, tok de endelig telefonen. Dessverre var hun jeg skulle snakke med utilgjengelig, men de fikk telefonnr mitt og skal ringe opp igjen. Håper virkelig at de gjør det da. Jeg er lei av å holde på å "mase" på telefonen.

En uting
Det er enkelte mennesker en virkelig kan begynne å lure på. Mens jeg satt og ventet på å komme inn til øyenlegen. Jeg adde allerede vært inne og dryppet øynene, kom det en eldre dame og satte seg ved siden av meg. Det var jo hyggelig det da, men hun begynte å rakke ned på denne øyelegen og snakket om hvor sint og slem han var fordi han hadde sagt til henne at hun allerede hadde fått en resept på noe medisin, etter at hun hadde spurt om ny. SINT???? Denne unge legen var kjempehyggelig, pratsom og i godt humør, hvertfall mot meg.

Denne damen satt hele tiden og plapret om at hun gruet seg slik til å komme inn til legen og hun var ikke akkurat lavmælt. I tillegg fikk jeg hele sykdomshistorien hennes og det ble mer en denne fruen klarte å tåle. Til slutt sa jeg på en vennlig måte at hun kanskje ikke burde sitte og baktale denne legen til pasienter som ventet på å komme inn til han. Det kunne skape angst hos de ventende pasientene. Hun sa unnskyld og begynte å snufse, men fortsatte tiraden mot denne legen. Heldigvis hentet han meg inn, slik at jeg slapp mer masing.

Mennesker som denne damen er vanvittig slitsomme. De tar opp alt for mye "plass" og er bare opptatt av seg og sitt. De tenker ikke på at andre kansje har andre oppfatninger enn dem selv. De tror også at de skal få andre til å synes synd på seg, ved å legge ut om hvor syke de er eller har vært.

Undertegnede er ganske stille og sjenert, men av og til må hun bare si fra. Selvsagt gjøres dette på en vennlig og dannet måte, selv om det koker innvendig. Jeg har selv en i min omgangskrets, som har en tendens til å sitte og snakke nedlatende om en person eller to, som vedkommende har vært i kontakt med på en eller annen klinikk. Da sitter h*n og snakker om hvor dårlig eller slem denne personen er, mens vedkommende er hos en annen klinikk. Ingen andre er interessert i å høre hvor fæl en lege/sykepleier/veterinær er.

Det virker som om jo eldre en er, jo mindre er sperrene for hva man bør gjøre/ikke bør gjøre. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal bli en slik som sitter og klager høylytt til kreti og pleti.

Ha en fin og frisk dag videre. Klem §:o)