fredag 11. september 2015

Velkommen tilbake, Klebsiella


Det var hyggelig at du valgte å komme tilbake nå når jeg trodde jeg var kvitt deg.

Det er så bra at kroppen min kan være en trygg bolig for deg, der du tøyser med blæren min og koser deg glugg ihjel mens du klamrer deg fast hver gang verten skal på toalettet. Jeg vet at alle har rett til å leve. Til og med slike søte små vesener som deg.

Nå vet jeg ikke hvor stor familie du har, men du har ihvertfall hatt litt selskap av disse den siste tiden. Det har jeg merket på blodsukkeret, som jeg ikke har klart å få under kontroll. Jeg er veldig glad for å ha deg på besøk, det er ikke det, men 3 besøk siden sommerferien, kan bli i meste laget. Som du sikkert har forstått, er jeg ganske privat av meg og liker ikke å dele meg selv med andre levende vesener, spesielt ikke de som er så små at en må ha mikroskop for å se dem.

I dag skulle jeg til laboratoriet for å ta noen prøver i forkant av en diabeteskontroll på Haukeland. Jeg hadde et lite spionmiddel, som jeg forsøkte etter at jeg hadde ..... i glasset og det middelet viste at du var sterkt tilbake. Da jeg kom til laboratoriet, spurte jeg om de kunne se etter om lille frk Klebsiella var kommet tilbake, men de så på deg som så farlig at de ikke ønsket å gjøre det uten at jeg hadde legetime. Heldigvis var det akkurat en ledig legetime da og jeg fikk komme til og spørre hvordan jeg skulle forholde meg til ditt intense besøk.

Jeg fikk resept på en personlig sikkerhetsvakt, som skulle kunne klare å uskadeliggjøre deg, slik at jeg kom i sikkerhet og slapp å bli stalket av deg.

Dette er min livvakt

Ingen kommentarer: