Resultatet av de siste månedenes påkjenning |
Det startet i sommer. Da jeg traff henne i Askersund, trodde jeg at det bare var en liten "flirt" og at hun skulle gå tilbake til sine vanlige gjøremål, men neida. Hun hengte seg på og snek seg etter meg til Asker og fra Asker til Bergen.
Meldingene har haglet inn, eller haglet er vel ikke det riktige ordet. Hun har latt høre fra seg flere ganger og nå begynner Moffeliten å bli en smule irritert. Hun trodde det bare var kjendiser som hadde stalkere, men disse har visst kastet seg over oss bloggere også.
Min kjære er svært fortvilt over situasjonen og det samme er min mor, som blir oppgitt hver gang hun snakker med datteren. Det er begynt å gå så langt at jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal ta knekken på denne kvinnelige plageånden. Jeg vurderte både politi, advokat og brannvesen, men de kunne ikke hjelpe henne og hun fant da ut at det passende våpenet å bruke mot denne ekle stalkeren, er lege og antibiotika.
Jeg håper virkelig jeg klarer å avlive henne denne gangen.
Det er slitsomt med urinveisinfeksjon, spesielt når den er så iherdig i sine forsøk på å ta knekken på undertegnede.
Kjære vakre og iherdige Klebsiella:
Kan du la meg
være i fred nå?!
Hehehe, befriende. Lo godt nå, og håper "hun" gir deg fred snart :)
SvarSlettHa, ha, ha :) Tusen takk for en kjempegod latter :)
SvarSlettDen stalkeren er jeg også plaget med hver måned, og jeg hater henne som pesten. Jeg blir kroppslig dårlig av denne stalkeren.
Nå er det på tide at stalkeren din lar deg være i fred :)
Ønsker deg en kjempefin tirsdag :)
Klem fra Toril
Tusen takk. Skal til legen på fredag, så få vi se om vi kan avlive henne på en skånsom måte
SvarSlett