Vonde nyheter...

For noen få timer siden ringte telefonen og det viste seg å være fra min mor, trodde jeg. Det var det ikke. Det var min yngste bror som ringte med dårlige nyheter.

Min mor har hatt et slag og havnet på sykehus. Hun har lammelser i ene siden og kan derfor ikke stå. Jeg er så glad for at min bror kom en tur innom. Mor fikk slag i 10-tiden i dag, tror jeg at det var og hadde ligget helt til min bror kom hjem nå i ettermiddag/kveld. Hun bor alene sammen med 2 katter. Min bror var på vei til å besøke henne. Han bor i en annen kommune og det er litt "avansert" reise for å komme inn til Rosendal for han. Han fortalte at han hadde ringt og ringt, uten å få kontakt og ante derfor ugler i mosen. Da han kom inn døren, lå min mor på gulvet. Hun var nettopp sendt med ambulansen da min bror ringte.

Nå sitter man her med en merkelig uvirkelighetsfølelse. Tanker, engstelse og andre følelser raser rundt i både kropp og hode og verden har plutselig blitt så fjern. Ting går på en måte i sakte film og helt absurde tanker dytter seg frem. Tanker som "hva med julen da?", "hvordan skal hun klare seg når hun kommer hjem? Hun som er så altfor stolt og vil klare seg selv?", "hva med juletreet, som skal pyntes?", "Må vi feire julen i Rosendal nå?"

Et slikt sjokk gjør at disse uvesentlige tankene bare velter frem og du føler deg ganske så egoistisk, uten at du er der. Det blir på en måte kortslutning i hjernen. "Gu' jeg må gå igang med å pynte til advent allerede i morgen!"

Slike tanker irriterer meg fordi jeg vil ikke tenke disse tankene, men en er ikke alltid herre over det som foregår i hodet i slike situasjoner.

Det viktigste nå, er at mor skal bli frisk og vi skal gjøre det som står i vår makt til at hun blir det også. Julen blir feiret i Rosendal og vi håper at mor kan bli så frisk at hun får komme hjem, hvertfall til den høytiden. Dette er det viktigste.

En annen viktig ting, er at vi må fortsette hverdagen, selv om vi fikk denne sjokkbeskjeden. En hverdag kan ofte hjelpe deg med å skifte fokus og det kan gi deg ekstra krefter til å stille opp for de som trenger en nå.

Rett etter vi fikk denne beskjeden, dro vi på Oasen. Det vil si at vi var på vei ut døren da min bror ringte. Jeg satte meg jo rett ned og glodde ut i luften pga sjokket, men etter en liten stund, fant jeg ut at ingenting blir bedre av å sitte og glo i veggen. Derfor dro vi på Oasen istedet. Det hjalp litt. En fikk skiftet fokus, selv om tankene kvernet rundt mor hele tiden. Det som var merkeligst, var å være vitne til at folk lo og koste seg mens en egens tilværelse var i hulter-til-bulter. Din verden gikk sakte, mens verden rundt deg raste forbi i en voldsom fart.

Nå venter vi på oppdatering av tilstanden hennes. Hun skulle på MR i kveld og vi håper at mesteparten av hjernen er intakt. Min eldste bror er på sykehuset og får informasjon, mens vi drar på besøk til helgen. Nå trenger hun ro og fred. Det kan bli for mye hvis alle kommer i løpet av noen dager. Derfor velger vi å vente.

Dagene fremover skal jeg bruke til å jobbe litt i huset og få julepynten på plass. Etter at vi har besøkt mor, kommer vi til å ta noen dager i Rosendal for å lage til jul der også. Så får vi ta det derfra.

Håper at dere vil sende henne gode tanker og bønner. Det kommer hun til å bli glad for <3