Advent og nytt fra sykehuset

Så er advent offisielt igang. Det første lyset er tent og står og blafrer i hallen, foreløpig. Det er et slikt kaos både på kjøkkenet og stuen, med kasser, strykebrett, plastikk, dørstokker, dørkarmer og mine egne ben, som gjør at jeg har en udmerket grunn til å snuble og sparke tærne mine borti alt dette. Egentlig trenger jeg ikke noe å snuble borti, da jeg har mine egne ben, som er supre til dette, Jeg er verdensmester i snubling og spesielt tråkke på mine egne sokker, mens jeg har dem på bena, slik at jeg med en utsøkt eleganse tryner over sofaryggen og med bena da rett opp mot taket.
I går sparket jeg borti et stolbein flere ganger og noe som gjorde at jeg fant ut at jeg faktisk kunne kunsten å jodle på den mest avanserte måten, så nå har den ene tåen min knekt og jeg har tapet sammen to tær slik at den for støtte. Kanskje neste gang jeg smeller tåen borti noe finner jeg ut at jeg kan synge opera. You never know.

Det er en kunst å manøvrere seg mellom alle kassene her i leiligheten, men en lærer etterhvert.

Besøk på sykehuset
I går var Rolf og jeg en liten tur til mor på sykehuset og jeg ble overrasket over at hun så så bra ut. Lammelsen hadde sluppet litt, men hun sliter fremdeles med å bevege ene armen, men det ER bevegelse i den og lammelsen har gitt seg. Hun ble heldigvis glad for det vi hadde med. Spesielt lypsylen og våtserviettene falt i smak. Hun har fått så mange blomster at det ser ut som et gartneri hos henne, men hun er veldig glad og rørt over blomstene hun har fått.

Nå har det vært på moten å sende hilsninger fra mobiltelefon. Ja, og så hva? spør du gjerne. Jo, det skal jeg fortelle deg. Det finnes en hjelpegruppe på fb, de det har dukket opp mennesker, som har lyst til å glede sine pårørende med bursdagshilsninger på mobiltelefon, på den måten at de oppgir mobilnr til mottakeren, så kan de som føler for det, sende en hilsen. Jeg kunne tenkt å gjøre dette for min mor, men hun bruker ikke mobil, så det er ikke så lett å få gjort noe med det.

Pynting
Som sagt, så har vi begynt med pyntingen. Spiseborde og hallen er klar. I dag skal jeg fortsette, men jeg kommer til å forsvinne inn til Rosendal om noen dager, for å avløse min bror. Hans skal til kontroll på sykehuset vedr den transplanterte nyren, så da blir jeg hjemme hos min mor for å hjelpe til med kattene. Jeg har mest lyst itl å levere disse til dyrebeskyttelsen for å høre om de kan omplassere dem, men jeg vet det blir høye protest-skrik fra restem av familien, så det blir nok ikke av.

Nå skal snart min yngste bror til Bømlo, så da er det jeg som kommer inn til Rosendal. Har store planer om å vaske hus og tørke støv + pynte, slik at huset er klart hvis mor får feire jul der inne. Ellers er alle sammen hjertelig velkomne til oss, selv om det blir litt vanskelig med overnatting. Vi har jo bare ett soverom, 1 stue og bod, men det går jo an å plassere noen av gjestene i boden (selvsagt med åpen dør), min mor i sengen og min mann og jeg på sofaen i stuen. Vi får se. Det er 1000 ting som skal tenkes gjennom og biter som skal pusles sammen.

Når mor får komme hjem på permanent basis, må jo alt legges til rette, siden toalett og bad er i kjelleren og overetasjen. Det er ikke noe toalett/bad i etasjen hun bor. Enten må det bygges et bad i hovedetasjen, ellers må vi finne en annen løsning. Min yngste bror komme til å avlaste hverandre. Det blir 2 uker i Rosendal og 2 uker hjemme. Ikke tale om at hun skal bo resten av livet sitt på sykehjemmet. Det blir såfall over vårt lik.

Hun virket hvertfall glad da jeg sa at hun skulle feire julen hjemme og så sant det går an, skal alle vi barna feire sammen med henne. Hun har alltid vært svært selvstendig og vi skal gjøre vårt ytterste for å gi henne en fantastisk jul.

Kjære kjære mammaen vår.