Luften har gått ut...

Nå har virkelig luften gått utav meg. Absolutt ingen energi finnes i kroppen min lengre. Jeg er sliten i hodet, hjertet slår så fort at jeg tror det skal hoppe utav kroppen min. Hodepinen pga stiv nakke er trygt tilbake.

Disse plagene kommer nok av at jeg er ganske så sliten og stresset. Den siste uken har vi vært og fartet fra det ene kjøpesenteret til det andre. Spesielt turene til Panduro, som vi har hatt opptil 3 ganger i uken, har vært slitsomme og nå må vi dit enda en gang.

Jeg mangler noen stickers som skal være på noen gaveesker og bare tanken på å dra ut der igjen stresser meg.

Slik er det vel i desember. Det har en tendens til å bli for mye av det gode. Shopping er gøy det, bare ikke så ofte som det er nå. Jeg har kraftige følinger hver eneste kveld og jeg våkner klokken 5 om morgenen med adrenalinrush fordi tankene er hyperaktive. Nå er jeg bare nødt til å roe ned i helgen, ellers går jeg på en smell.

På mandag skal vi kjøpe juletreet og på onsdag/torsdag skal det pyntes.

Jeg skal være glad når julaften er her og en kan synke ned i sofaen og slippe ned skuldrene...

Shop Till You Drop...

I dag var det den store shoppedagen for Moffeliten. Det ble endel nyttige, men mest unyttige saker. Spesielt klær og jeg kunne heller ikke motstå å kjøpe en ny parfyme. Nå er parfymehyllen min i klesskapet så godt som full og jeg har innført absolutt forbud mot å kjøpe mer parfyme, tror jeg.

Grunnen til at jeg dro inn til sentrum idag, var at jeg trengte avlange gaveesker. Jeg har ikke hatt tid til å lære meg å lage slike enda, så det endte med en tur til Panduro. Nå har jeg fått eskene i hus og skal snart til å pynte dem. De skal inneholde noen ganske så spesielle gaver fra Moffelitens Verden, men det er ikke smykker, som jeg har skrevet tidligere.


Så, her er listen over dagens jaktresultat

Jeg er svært glad i Hampton Court
og tråler Kappahl etter nye varer
hver eneste måned.

Det er greit å støtte en god sak av og til

Varmt til hender og føtter

Årets Julepysjamas

Verneutstyr til å ta ut mannens hjortestek fra stekeovnen

Årets julekort venter på å bli fylt med hyggelige meldinger

Dagens parfyme-kjøp.
Denne er ungdommelig, lett og sommerlig,
men jeg falt sånn for duften at jeg valgte
å investere i den.

Nå er jeg ganske så trett, men måtte bare legge ut dette på bloggen før jeg snur meg rundt og begynner på gavearbeidet. Jeg har litt tåkesyn nå (pleier å få dette når jeg er trøtt), så om jeg får til å jobbe på dataskjermen er uvisst.

Det er hvertfall godt å komme hjem igjen. Beina er såre etter all tråkkingen, men jeg får trøste meg med at jeg hvertfall har forbrendt noen kalorier i dag.

Dårlig kundeservice

Jeg var innom SparKjøp for å kjøpe meg en ny pysjamas og det er en ting som har slått meg når jeg har vært der, nemlig den sure betjeningen. Jeg måtte spørre en dame om hun kunne hjelpe meg med å ta ned noen pysjamaser slik at jeg kunne se på størrelsen. Det var ikke mye smil å få fra henne. Det var nedover-munn og nesten trass. "Kunder er noe herk", virket det som hun tenkte. Hun holdt på med å henge ting på plass fra noen kasser, men når man spør høflig og smiler, forventer man jo at de er litt villige til å hjelpe.

For noen år tilbake skulle jeg kjøpe noen bånd som var på ruller. Det sto at det kun var betjeningen som fikk måle opp og klippe i disse båndene. Jeg gikk og gikk rundt i butikken uten å finne noen som kunne hjelpe meg. Til slutt dukket det opp en dame mellom noen klesstativ og jeg spurte pent om hun kunne hjelpe meg, men nei, det gikk ikke. Jeg fikk beskjed om at det var betjening borte ved garn og stoff-delen i butikken som kunne hjelpe meg, men der var det ikke en sjel. Jeg sto og sto og ventet tålmodig, men ingen viste seg. Til slutt la jeg rullen pent tilbake og gikk derfra. Jeg fant en annen butikk som hadde en smilende betjening som gjerne ville hjelpe meg.

De ansatte bør tenke på resultatet av dårlig kundeservice. Kundene vil bli færre, butikken vil få dårlig salg og ansatte må sies opp. 

DA har de virkelig grunn til å bli sure...

Så er det 2 igjen...

Så var livet til Gizmo kommet til ende. Han sovnet inn kl 15:15 i dag. Det var en svært gammel og svært syk herremann som sa farvel til livet og det er godt å tenke på. At han fikk sovne inn, mente jeg.

Min kjære kjørte inn til Rosendal i dag og hentet ham. Jeg skulle egentlig vært med, men klarte å pådra meg en gigantisk føling i 3-tiden i natt og jeg var ikke istand til å dra noe som helst sted. Da tiden nærmet seg, tok jeg bussen til Os for å møte min kjære, som kjørte direkte til klinikken.

Vi hadde time kl 16, men slapp inn en time før. Vi ble henvist til et rom der vi kunne være alene med han. Det var en skremmende opplevelse å ta han utav buret. Han hadde tapt seg noe helt enormt, både når det gjaldt utseendet og tilstanden. "Stakkars, stakkars Gizmo", tenkte jeg og var glad for at han skulle slippe å slite mer.

Han hadde i mange år slitt med et vondt øye, som ikke har blitt gjort noe med, annet enn å bli renset med kokt vann daglig. Det viste seg at han hadde glaucoma på det øyet, som gjorde at han hadde et høyt trykk i øyet. Dette var sikkert forferdelig smertefullt fo han og han skulle hatt hjelp for dette øyet for flere år siden.

Nå sover lille vennen og har blitt fri for smertene...

Verdens Vakreste Reklame

Denne fine reklamen, muligens fra Russland, forteller en nydelig historie om en jente som drømmer om å drive med sportsgymnastikk. Den varer noen minutter, men er vel verdt å se.

Tenk om alle reklamer kunne hatt et ordentlig budskap vevd inn i selve reklamen. Da hadde det blitt mer spennende for oss seerne også. De aller fleste flytter seg til en annen tv-kanal eller til og med lar være å se noe som helst på en tv-kanal pga de irriterende reklamene som går om igjen og om igjen. Da blir en slik reklame som den over, et friskt pust.

Videoblogg

Moffeliten Videoblogger

Hvis du synes at lydener lav,
kan du skru opp volumet på både pc'en
og videoen

Hei og Hopp!

Stikker bare så snarest innom for å si hei. Det går så det griner etter her i huset. Revesmykkene pakkes og pakkes, penger overføres, regnskap føres, julegaver handles og julegaver pakkes, oppvask tas, klesvask tas og smårydding gjøres.

Som dere forstår, er det travelt i heimen for øyeblikket. I tillegg til alle de hundrede tingene jeg gjør, lager jeg også julegaver, men det er ikke smykker. Vel, det ER smykker, som ikke er smykker for å si det på den måten. Jeg håper hvertfall at mottakerne blir fornøyde.
Jeg presterte å mangle en enkel ramme som skulle til på en julegave, men disse rammene bestilte jeg i november og de ankom i dag. Det er sjelden at ting ankommer fra China akkurat den dagen du trenger det, men det skjedde i dag.

Moffeliten før håret
ble borte

Flere Rever...
Det ser ut som om det kan bli en ny runde med revesalg til inntekt for Dyrebeskyttelsen. Jeg må ærlig innrømme at jeg begynner å bli litt lei rever nå. Jeg har disse revene rundt meg hele dagen. Jeg tenker rever når jeg ser film, sitter ved pc'en, handler, ute og kjører. Jeg drømmer til og med om disse dyrene om natten. I drømmen har jeg en skokk med rever som skal stelles. De skal luftes, mates, bades, børstes og tennene pusses. Det er ikke rart at jeg våkner opp kl 7 hver eneste morgen med adrenalin-rush. Jeg hopper ut av sengen, tasser inn på kjøkkenet for å sette på kaffe (god gammeldags kokekaffe), setter meg ned i sofaen og åpner adventskalenderene mens
jeg ser på Jul i Skomakergata. Det er jo en koselig måte å starte dagen på og neida, Moffeliten har ikke blitt voksen enda. Det er kanskje like greit.

Det er egentlig litt greit å starte dagen såpass tidlig og febersymptomene har vært borte i dag. Vi får håpe at det varer...

Vimsete Moffeliten

Nå er Moffeliten flau nå. At det GÅR an å være profesjonelt vimsete, fatter jeg ikke.

I kveld har jeg holdt på med å sende ut fakturaer. Den ene kunden min har jeg klart å "terrorisere" ved å sende ut feil fakturaer flere ganger. Dette er har jeg ikke gjort med vilje. Det har bare blitt sånn og jeg er utrolig flau nå.

Jeg håper at hun tilgir meg dette fordi det har gått litt fort i svingene her...

F E R D I G !!!

JEG ER FERDIG!!!!!

FOR en deilig følelse! Da jeg hadde limt den absolutt siste skinnsnoren for i år, lagde jeg den rene krigsdansen på gulvet. Det er en god følelse når du kan opplyse alle kundene dine om at smykkene som de skal ha til jul, nå er ferdige. Dvs at Make-A-Stand skinnsnorene er limt, anhengene er festet på revene og nå skal snorene bare trekkes gjennom revene, men det er gjort på ett sekund.

Nå skal skinnsnorene ligge å tørke i 1 - 2 dager. Da pakkes de og kundene får tilsendt betalingsinformasjon (de som har oppgitt kontaktinformasjon).

Jeg er nå igang med å lime smykkene som skal på juletreet, men jeg oppdaget at en av cabochonene hadde fått litt forsølving, så jeg skal lage en ny en. Det er fort gjort. Slike forsølvinger skjer hvis det kommer luftbobler mellom cabochonen og bildet som legges på. Dette ser man relativt fort og det er svært lett å ordne. Det er bare å lage en ny en.

På onsdag begynner faktureringsarbeidet. Det synes jeg også er gøy, men jeg kan ikke sende smykkene før betalingen er registrert med navn i nettbanken. Dette er slikt som kan ta 1 - 2 virkedager, men dere får smykkene til jul.

Ha en kjempefin dag videre og en koselig 1. desember

Julenissen og Den Gode Hjelperen

Julenissen og Den Gode Hjelperen
Av Gro Jeanette Nilsen

På en stubbe langt inne i Nissenes Skog, sitter en julenisse og gnir seg i øynene, som er fulle av tårer. Ikke en lyd høres i skogen, bortsett fra snufsingen hans.

"Det er vanskelig å være julenisse", tenkte han trist, men julenissen er klar over at dette ikke er så lett å forstå for barna.

"Ingen vil ha meg på besøk. Vitsen med å være julenisse er nesten blitt borte", tenkte han sorgfullt, men det var nettopp julenisse han VILLE være. Han var rett og slett skapt til det. Han hadde ønsket å være nisse helt siden han var liten. Den gangen kjente han en liten nissejente, som ga han den fine, røde nisseluen sin og sa at hvis han passet godt på den og tenkte hardt på henne av og til, så ville han bli en ekte julenisse han også. Tenk å få glede små barn på selveste julaften - ja, voksne også. Det måtte jo være det beste man kunne gjøre.

Men julenissens store sorg, var at han ikke kunne snakke. Alle andre julenisser kunne jo det og han ville sp veldig gjerne snakke med alle barna. Før han mistet taleevnen, koste han seg in dissedrakten og var sikker på at han var den gladeste julenissen i hele verden, men nå var han ikke bra nok for noen.

Julenissen satte seg ned ved en haug med juletrær, som lå ute i snøen og han føte seg så ensom og lei seg når han tenkte på alle de glade, festkledde barna han nok ikke fikk se at han til slutt begynte å gråte.

"Hva er det du er så lei deg for da?" hørte julenissen med ett en stemme som sa. Han skvatt til og så seg rundt, men han var da alene her? Det eneste han så rundt seg, var en masse juletrær, som lå i en haug ved siden av ham. "Har du mistet reinsdyrene dine?" fortsatte stemmen.

Endelig gikk det opp for julenissen at det virkelig var et av grantrærne som snakket til ham. Han sperret opp øynene og ristet på hodet, både som svar på spørsmålet og fordi han trodde han hadde hørt feil.

"Jeg gleder meg heller ikke til jul", sa juletreet, "for det er ingen som vil ha et sånt rart juletre som meg, så skjev og skakk som jeg er. Jeg forstår jo det, men jeg skulle så inderlig ønske at noen ville ta meg inn i varmen.

De ordene fikk julenissens hjerte til å smelte og han tenkte at han hadde i alle fall tatt juletreet inn i hjertet sit. "Det var sikkert meningen at du og jeg skulle møtes", fortsatte juletreet. "Jeg skulle ønske jeg kunne lære deg å snakke. Du får sikkert lyst til å si noe når du ser all den fine, hvite snøen og alle de forventningsfulle barna". Julenissen nikket.

"Jeg tror jeg har en idè", sa juletreet full av juleiver. "Du behøver vel ikke å snakke hvis du skal være en sånn hemmelig julenisse, som kommer ned gjennom pipa for å gi ungene overraskelser i julestrømpen. Bare så synd at du ikke får sett ddem når de får overraskelsen, for det var vel det du ville?"

Julenissen nikket trist.

"Ikke gårt. Jeg tror vi har en mulighet til, men da må du gå rundt og bære på meg og jeg kan ordne snakkingen. Ta med deg en kjelke i tilfelle det blir slitsomt å bære meg".

Da strålte julenissen opp og smilte sitt bredeste julenissesmil.

Den julen var det mange som så en julenisse går rundt i gatene og bære på et juletre. Heldigvis var ikke juletreet så veldig stort. Noen ganger ble de stoppet av barn eller voksne som lurte på ting og hver gang svarte juletreet og det var heldigvis ingen som la merke til at det ikke var nissen som snakket, eller det var i alle fall ingen som sa noe til det.

Juletreet og julenissen ble gode venner og arbeidet godt sammen den julen. Om ingen adre ville ha dem, hadde de i alle fall hverandre. Ungene syntes det var morsomt med den fine nissen og juletreet og de voksne snakket om "den koselige julenisssen med medbrakt juletre".

Midt på selveste julaften så de en stresset familiefar som løp rundt omkring og lette etter et juletre, men alle juletrærne var borte nå. Alle bortsett fra det ene. Da familiefaren så julenissen og juletreet, utbrøt han:
"Åh! Akkurat hva jeg trenger; både juletre og julenisse. Jeg har ikke fått tak i noen av delene! Er det mulighet for å få låne både deg og treet?" spurte han forhåpningsfullt og så på nissen. "Ja du skal få nissegrøt også hvis du vil".

"Det er helt i orden", svarte juletreet for julenissen som smilte fra øre til øre.

Sånn gikk det til at både julenissen og juletreet kom til nytte på julaften, akkurat som de hadde ønsket og endelig fikk julenissen oppleve å se barneansikter som lyste opp i glede da de fikk se ham.

Det var gått et helt år. Snart ville julefreden senke seg igjen. Julenissen som ikke kunne snakke ruslet rundt alene i gatene. Han husket så godt hvor fint det hadde vært å samarbeide med juletreet i fjor.

Han hadde vært borte ved stedet der juletrærne var. De var på samme sted i år, men det var nye juletrær. Hans gamle venn, juletreet hadde visnet og døde en stund etter jul i fjor, for sånn er det med juletrær.

Julenissen var lei for det, men han viste det var naturens gang. Samtidig syntes han at han hadde lært mye av samarbeidet med juletreet.
"Nå er jeg ikke så redd og lei meg mer", tenkte han.

Juletreet hadde lært ham at det gikk an å ha det bra og være seg selv, selv om man ikke var akkurat som alle andre. Han husket juletreets forslag om å være en sånn hemmelig nisse, som kom gjennom pipene til barna om natten og det kunne han fint greie.

På en måte ar han blitt modigere nå, ja julenissen syntes faktisk at han var klar en større utfordring. Han visste ikke helt hvordan han skulle gjøre det, men han ville prøve å være en skikkelig nisse, men på sin egen måte.

Noen dager før jul, skrev han en lapp hvor det stod:

"Jeg er en julenisse som er ledig for oppdrag. Jeg kan dessverre ikke snakke, men mitt høyeste ønske, er å få lov til å være julenisse og besøke snille barn".

Mange stoppet og leste lappen som julenissen viste frem og det var flere som syntes at dette var en god idè. Julenissen gjorde mange avtaler om å komme og besøke barn på julaften. I tillegg så hadde han de nattlige pipejobbene sine.

På julaften da julenissen var på vei til et av hjemmene han skulle besøke, traff han en kjent skikkelse. Det var familiefaren fra i fjor. Han hadde nok ikke gjettet hemmeligheten med at det var juletreet som snakket for julenissen i fjor.

"Hei. Har du ikke juletre med deg i år?" hilste familiefaren. "Kanskje du har tid til å stikke innom oss i år også? Det var jo så hyggelig i fjor".

"Nå kommer min store sjanse", tenkte julenissen.

Han fant frem papir og blyant og så skrev han ned hvordan det var fatt med han og juletreet og om hvorfor de samarbeidet. Deretter viste han det til familiefaren.

"Heisann! Det var nytt. Det hadde jeg aldri gjettet, men det var en utrolig god idè. Det gjør ikke noe for oss om du ikke kan snakke. Nå vet jeg jo om det og det er veldig hyggelig hvis du tar deg en tur. Ungene snakket så mye om deg og juletreet ditt etter at du gikk i fjor. De har til og med spurt om den samme nissen kommer i år også. Jeg sa at det kunne jeg ikke love, men de vil bli glade over å høre at du kommer likevel."

"Julkvelden i fjor var spesiell, men det jammen meg denne også", tenkte nissen med seg selv den natten etter at han hadde utført alle oppdragene sine. Dette hadde jo gått kjempefint. Nå, som han hadde våget å stole på seg selv og andre og i tillegg godtatt sitt problem og gjort det beste utav det. Nå forsto han hvor mye bedre man kunne få det bare man våget å ta noen skritt videre og prøve å gjøre noe som man egentlig synes er skummelt.

Julenissen var en sliten, men glad julenisse. Han hadde hatt utrolig mye å gjøre denne julekvelden og det var så gøy fordi det va dette han elsket å holde på med. Han sendte en varm tanke til sin gamle venn, juletreet. Hadde det noen idè om hvor mye det hadde hjulpet ham? Ikke bare med den ene julekvelden i fjor, men med hele hans syn på seg selv.

Julenissen kom alltid til å ha et spesielt forhold til juletrær og julekvelder etter dette. Før følte han seg som en halv julenisse, som ingen ville ha. Nå følte han seg verdsatt, både av andre og seg selv uten helt å forstå at det kunne skje så mye godt på èn gang.

"Og det å føle seg nyttig er viktig hvis man skal klare å ha tro på seg selv", tenkte han før han sovnet.

Julenissen sov så godt at han ikke la merke til den søte nissejenta som stod og så på ham.

"Det var godt at du likte juletreet jeg sendte til deg", kunne man høre nissejenta hviske i vinternatten.

1. søndag i advent samt en oppfordring

Så tenner vi ett lys i dag.
Vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi ett lys i dag.
Vi tenner det for glede






Så er adventstiden over oss. Er det ikke herlig at vi har kommet så langt? Dette er jo festmåneden i året og det er gjerne barna som står i sentrum nå. Adventstiden og julen er jo i barnas tegn og de får lov til å utfolde seg med kakebaking, julepynt- og julekortlaging. Det aller flotteste er jo det man lager selv, uansett hvordan sluttresultatet blir.

Dere har kanskje opplevd stoltheten som et lite barn har når det kommer og viser den fine dorull-nissen han eller hun har laget i barnehagen/skolen? Jeg synes sånt er den fineste julepynten. Mange sier at de hater disse dorullnissen. Jeg sier at jeg elsker dem. Nå har jo ikke jeg fått noen dorullnisser, siden jeg ikke har barn. Det er kanskje derfor jeg synes de er så fine.

Vinter
Da vi våknet i dag morges, var det sne utenfor. Et tynt lag, men det var sne. Plutselig ble det så kaldt og guffent rundt meg. Jeg fant frem varmeflasken, tente stearinlys og satte ovnen på fult, så nå er det ganske stemningsfult i heimen.

Nå sitter jeg med en mengde tente stearinlys. Jeg har tent absolutt alle telysene, kubbelysene og vanlige lys som vi har. Vi mangler litt elegante lysestaker til standard stearinlys. Det står på ønskelisten til jul, sammen med tekanne, vaser, julepynt/dekorasjoner, osteklokke og lyseslukker. Julepynt har vi mer enn nok av. Vi må faktisk kjøpe et stooort tre for å få plass til alt sammen. Jeg har laget juletresmykker med bilder av min mormor, morfar, mor og tantebarn, som skal henge på juletreet. Dere skal få se disse smykkene når jeg kommer så langt. Jeg tror det blir vakkert på juletreet. Jeg har også Oscar hengende der (ikke selve hunden da...).

DBN Prosjektet
Produksjonen går sin gang. Jeg har nå limt 8 skinnsnorer, men har sluppet opp for låser, så i morgen må jeg ta en biltur til Panduro i Åsane for å få tak i disse. Disse snorene må ligge å tørke noen dager etter at de er limt, men dere kommer til å få smykkene deres i GOD TID før jul. Jeg regner med at utsendelsen vil skje i løpet av uken.

Det som er trist, er at halvparten ikke har oppgitt kontaktinformasjon. Jeg har forsøkt å kontakte dem på Facebook, men det er vel 1 eller 2 stykker som har svart. Siden kundene mine ikke er på vennelisten min, vil de få alle meldingene som jeg sender inn i "Andre" eller "Other"-boksen under Messages. Hvis noen av dere ser denne posten, håper jeg at dere vil sjekke denne boksen, ellers får dere ikke smykkene da jeg ikke kan lese tankene deres. Beklager hvis jeg høres litt streng ut, men de som ønsker smykker MÅ OPPGI KONTAKTINFORMASJON, ellers må jeg vente til dere evt purrer meg og da er det ikke sikkert at dere vil få smykkene til jul.

Ha en fin 1. søndag videre alle sammen <3