Så er det 2 igjen...

Så var livet til Gizmo kommet til ende. Han sovnet inn kl 15:15 i dag. Det var en svært gammel og svært syk herremann som sa farvel til livet og det er godt å tenke på. At han fikk sovne inn, mente jeg.

Min kjære kjørte inn til Rosendal i dag og hentet ham. Jeg skulle egentlig vært med, men klarte å pådra meg en gigantisk føling i 3-tiden i natt og jeg var ikke istand til å dra noe som helst sted. Da tiden nærmet seg, tok jeg bussen til Os for å møte min kjære, som kjørte direkte til klinikken.

Vi hadde time kl 16, men slapp inn en time før. Vi ble henvist til et rom der vi kunne være alene med han. Det var en skremmende opplevelse å ta han utav buret. Han hadde tapt seg noe helt enormt, både når det gjaldt utseendet og tilstanden. "Stakkars, stakkars Gizmo", tenkte jeg og var glad for at han skulle slippe å slite mer.

Han hadde i mange år slitt med et vondt øye, som ikke har blitt gjort noe med, annet enn å bli renset med kokt vann daglig. Det viste seg at han hadde glaucoma på det øyet, som gjorde at han hadde et høyt trykk i øyet. Dette var sikkert forferdelig smertefullt fo han og han skulle hatt hjelp for dette øyet for flere år siden.

Nå sover lille vennen og har blitt fri for smertene...