Bunnen er nådd...

Det er ikke bra å blogge om private ting, men av og til må man bare få ut fortvilelsen sin og håpe at noen der ute rekker frem en hånd.

Det har skjedd endel dårlige ting i det siste og jeg føler at nå klarer jeg snart ikke mer. Det er ingenting i ekteskapet eller forholdet mellom min mann og meg. Det er fantastisk bra. Det som har gått innpå meg, er det som har skjedd vedr. et annet familiemedlem.

For vel 14 dager siden havnet denne personen på sykehus igjen etter en blodpropp i hjernen. Jeg må ærlig innrømme at dette ikke kom som et sjokk, da vedkommende også hadde et slag for vel ett år siden. Det som er vondt nå, er at vedkommende er blitt så og si immobil og har gitt opp livet.

H*n ligger i sengen hele tiden og det er veldig trist, siden h*n er fullt i stand til å bevege seg, dog veldig forsiktig.

Det som er så fortvilende her, er at vedkommende påstår at vi ikke bryr oss om vedkommende, men hvordan kan vi bry oss når denne personen ikke ønsker å motta hjelp fra oss og glefser når vi forsøker å komme med råd som kanskje kunne lettet hverdagen hans/hennes. Vi gruer oss til å besøke vedkommende pga negativiteten/klagingen på hvor ille vedkommende har det. Det er mange som har hatt slag og blitt sengeliggende med en så stor hjerneskade at de ikke kjenner igjen sine nærmeste og etter min mening bør vedkommende "ta seg sammen" på en positiv måte. Siden h*n sliter med depresjon, bør vedkommende kontakte legen sin og få henvisning til psykolog, men nei. Vedkommende har "gitt opp".

Det er blitt slik nå at jeg har begynt å få aversjoner mot hele bygden pga alt dette og jeg får angstanfall bare av å tenke på at jeg må inn dit. For en uke siden, brøt jeg helt sammen og lå på gulvet i krampegråt i en hel time. Mannen min klarte ikke å roe meg ned. Jeg bare gråt og gråt. Jeg vil jo så gjerne hjelpe vedkommende, men jeg er ikke frisk nok til det, noe h*n ikke har noe forståelse for. Jeg klarer ikke å være der inne pga at huset er befengt med soppskader. Det er fuktig og trekkfullt og bihulene tetter seg hver eneste gang og jeg må reise etter et par dager.

Det h*n må gjøre nå, er først å kontakte fastlegen for å høre om han evt. kan kontakte Pleie og Omsorg for å skaffe mer praktisk hjelp, hvis ikke, er jeg redd h*n havner på sykehjem, uansett hvor mye vedkommende protesterer. Huset er veldig kronglete å bevege seg i. da det er trapper både oppover og nedover.

Nå ligger som sagt vedkommende i sengen og døser hele dagen og er ikke interessert i å komme seg ut i det hele tatt, selv om jeg har tilbudt vedkommende å være med ut og/eller på en koselig biltur.

Det at hånden blir slått hver gang en rekker den frem, er uholdbart og jeg orker ikke mer. Jeg må nesten ta en beroligende for hver gang jeg skal ringe og dette er jo ikke bra.

Jeg er bipolar og det skal ingenting til før jeg bikker over til selvskading og ønske om det som verre er. Hadde det ikke vært for mannen min, som støtter meg hele veien, hadde jeg ikke hatt noen å snakke med. Søsknene mine kan jeg ikke snakke med, hvertfall ikke den ene, som mener at det bare er å glemme seg selv og jobbe for at denne pasienten skal få det bra. Jeg er ikke den som kryper for noen og langt mindre for familie.

Jeg er på vei til å melde meg helt utav denne dysfunksjonelle samlingen av mennesker.

Hvilket asjett til disse koppene - Rettelse

Pga at det forrige innlegget manglet kommentarfelt, skriver jeg dette innlegget på nytt.


Neida, Moffeliten er ikke død. Jeg har hatt så mye å gjøre med fotobloggen og smykkelaging, at jeg knapt har hatt til til noe som helst for tiden. Huset ser ut som et bombehull, selv om vi har fått ryddet unna julepynten.
Grunnen til fraværet, er at jeg har hatt skrivesperre så til de grader og det har skjedd mye i privatlivet og vedr. helsen min. Jeg fikk en matforgiftning for et par uker siden og har ikke kommet meg helt etter denne turen enda, men kreftene kommer litt etter litt og dessuten har jeg holdt på med fotobloggen for å få bilder klare til å legge ut. Det er ikke bare bare å ha en fotoblogg. En skal hele tiden ha ferske bilder og en skal gjøre research til Kunnskaps-onsdagene. Det har vært svært lite av det sistnevnte etter jul, men jeg lover å komme sterkere tilbake.

I dag trenger jeg hjelp fra dere, kjære blogglesere. Jeg har et gullfarget koppesett og skulle så gjerne hatt noen asjetter til disse. Problemet er at jeg ikke klarer å bestemme meg for hvilke av asjettene på bildene som blir finest, derfor håper jeg at dere kan hjelpe meg litt?

Det er dette koppesettet det gjelder:

Endelig er bestemmelsen tatt

Omsider er bestemmelsen tatt. Jeg føler en stor lettelse da jeg nå har kommet frem til dette. Jeg er lei av å hele tiden ringe og få negative tilbakemeldinger om at jeg ikke bryr meg, om at vedkommende føler seg som en byrde for oss.

Det er spesielt dette med julen som var dråpen som fikk begeret til å renne over. Denne personen har bestemt seg for at Nei, hun skal ikke feire jul i år fordi hun er en byrde for oss.

En byrde? Her har vi tilbudt oss til å komme inn for å pynte og hjelpe henne med å få alt klart til jul og vi har bare blitt møtt med irritasjon når vi har tilbydt oss dette. Vi er to stykker som har spurt henne om hun har lyst til å komme til oss og feire julen sammen, men vi får et kraftig NEI, det vil hun ikke.

HVA SKAL VI GJØRE DA????

Når hun ikke vil noen ting og hvis vi er så syndige at vi foreslår noe, biter hun hodet av oss. Hun ønsker ikke å ha oss der og sier på samme utpust at vi ikke bryr oss. Er det rart at vi er forvirret?

En ting er hvertfall sikkert. Etter den marerittjulen som var i fjor, orker faktisk hverken jeg eller min kjære å være der i år. Vi vil feire julen i ro og fred hos oss selv. At hun hadde kommet til oss, hadde vært superhyggelig, men stemningen i barndomshjemmet er blitt så dystert og trykkende at vi sliter psykisk når vi skal inn der.

Min kjære og jeg var en tur på Oasen ikveld, for å kjøpe den siste julegaven. Jeg tok meg en tur innpå HM, må alltid innom der når jeg er i Fyllingsdalen, og kikket på noen sokker.

Da begynte det:

Tårene piplet frem og litt etter litt startet en voldsom foss, med hiksting og skjelving. Jeg løp som en gal innpå prøverommet til butikken og satt der og lot tårene strømme. Jeg var helt matt etterpå og følte at nå hadde det klikket helt. Det var et eller annet som brast noe skikkelig i meg og egentlig var det vel et lite sammenbrudd jeg fikk.

Derfor har jeg nå bestemt meg for å gjøre noe ganske alvorlig:

Jeg melder meg utfra min egen familie. Jeg orker ikke mer. Jeg kan skrive en melding til en av brødrene mine, uten at de gidder å svare fordi "Wenche, er jo ikke noe å bry seg om" "Det er jo ikke så farlig med henne".

Jeg kommer ikke til å ringe lengre, eller ta kontakt på andre måter. Er det noe familien min ønsker får de ringe og spørre. Ikke anta at jeg ikke vil gjøre de en tjeneste uten å spørre meg.

Heretter skal livet mitt bli så mye bedre.

PostNord - Det mest useriøse fraktselskapet i Norge

Nå er jeg så forbannet at jeg har lyst til å slå i veggen!!!

Jeg har ventet på en leveranse i 2 dager, uten at PostNord har klart å levere denne pakken. Dette betyr nå at jeg må betale kr 43,-/pr dag i lageromkostninger.

Vi har sittet på skift oppe i foajeen, for å se om de overhode gadd å dukke opp, noe som de ikke gjorde.

Dette firmaet er så uprofesjonelle og så useriøse at jeg ikke har ord. Det eneste de tenker på, er å tjene penger på kunder som "ikke er tilstede". De har telefonnr mitt, men det har ikke kommet et pip fra dem.

Egentlig var ikke dette uventet. Jeg har lest diverse omtaler som kunder har kommet med, her på internett og etter det jeg har lest, har de ikke klart å levere på fastsatt dato i det hele tatt.

Hva hvis jeg hadde et firma som var avhengig av å få leveransene i tide? Jeg kommer nå til å kontakte bedriften som bruker dette firmaet, legge ved omtalene dette firmaet har fått og skrive at jeg kommer ikke til å handle fra dem sålenge de bruker PostNord.

Selve PostNord kommer til å få en ganske rasende telefon fra undertegnede i morgen og jeg kommer til å kreve at enten leverer de med engang, ellers kommer vi til å dra og hente pakken hos dem.

Hvis de ikke gir seg med å påstå at de har vært hos oss, kommer avisene til å ha en ganske god sak fremover.

Hva med å spørre?

Det er merkelig med enkelte mennesker. Hvorfor klarer de ikke å spørre, istedet for å gå utifra at andre ikke vil, eller ikke kan. Det bare er slik.

Spesielt er dette merkbart ved høytidsdager. Jeg og min kjære har egentlig bestemt at vi skulle feire julen hjemme hos oss selv i år. Det ble jo en delvis katastrofal julefeiring i fjor, da undertegnede ble skikkelig dårlig pga luften der de oppholdt seg. Hva som var i denne luften, skal jeg ikke gå innpå, men sunn var den hvertfall ikke. Julen ble ganske kaotisk på andre måter også og siden undertegnede er ganske svak på det psykiske planet, har vi altså bestemt oss for å verne om oss selv denne julen.

Idag ble det samtale med en spesiell person, som fikk meg til å knekke helt sammen psykisk. Det var så ille at min bedre halvdel lurte på om vi skulle dra på legevakten fordi konen ristet, skalv, hyperventilerte og krampegråt.

Hva var årsaken til dette? Jo, det var det som ble sagt i denne setningen:

"Jeg vil ikke feire jul og jeg skal ikke kjøpe noen julegaver i år, fordi ingen ønsker å komme hjem for å hjelpe meg".

Den traff undertegnede så hardt i hjertet at hun så vidt klarte å pipe frem et "vi snakkes" på telefonen, før gråten tok henne.

Bilde: www.shutterstock.com

Hvorfor ble dette sagt? Er det for at den personen kritikken ble rettet mot, skal føle seg ekstra liten? Er det for at denne personen skal føle seg som et dårlig mennske, som ikke "vil" hjelpe til? Er det for at det lille av selvtillit denne personen har klart å samle opp, skal bli tråkket på og forsvinne?

Ikke vet jeg, men jeg skulle gjerne ha hjulpet til hvis vedkommende hadde sagt:

"Kunne du tenke deg å komme hjem for å hjelpe meg å lage til en fin jul?"

Klart jeg hadde sagt ja i det tilfellet, selv om jeg ønsket å feire julen hjemme istedet for. Jeg er et menneske og ikke et barn som kan brukes til et søppelspann der det kun er kjeft og mas å få når man forsøker sitt beste.

Jeg er lut lei av å ha det slik. Jeg er lei av å være en person som disse 2 menneskene kan kjefte på og le av, siden jeg er så syndig å tro at jeg har kunnskaper om noe som helst, som hver gang jeg kommer på besøk, får høre hvor ille jeg ser ut når det kommer til negler og klær. Som hver eneste gang jeg kommer på besøk blir spurt om jeg har kjøpt nytt plagg nå igjen. Når vi gir bort noe og får beskjed om at det ikke er bra nok. Det være seg gaver eller andre ting.

I tillegg bli fortalt om hvor overfladisk jeg lever, som ikke har de samme holdningene og meningene som disse to andre har.

Kjære deg:

Vær så snill og respekter

at jeg er et menneske

og ikke noe

en kan gjøre som en vil med.

Jeg har følelser jeg også

og det er vondt å få høre

at 

"det er ikke så farlig med deg".

Jeg orker ikke bli ledd av lengre.

Ps: Noen vil sikkert synes at det er ille det jeg har skrevet, men når man er fortvilet, må en få til å sette ord på dette, så jeg håper at jeg blir tilgitt fordi jeg er så åpen om denne konflikten

Hvordan og hva på Ebay

Vi er mange som har Ebay-shopping som hobby. Kjeder vi oss en dag og ikke vet hva vi skal gjøre, er allitd Ebay der. Du finner alltid noe du ikke visste at du trengte og alt er ikke av dårlig kvalitet. Selv har jeg kjøpt mye som har super kvalitet, men jeg har også kjøpt ting som har gått rett i bosset, men det er slik Ebay-shopping er og når du begynner å bli varm i gamet, vet du hva du skal se etter når du handler.

Det første du skal se etter,
er selvsagt varen som du ønsker å kjøpe

Når du er kommet så langt,
sjekker du feedbacken på selgeren. Dette er viktig fordi det viser hvor mange som er fornøyd med handelen. Skal du kjøpe noe og er litt i tvil, går du inn på den aktuelle butikken og sjekker tibakemeldingene og ser om det har vært dårlig feedback på den varen som du ønsker å kjøpe. Hvis feedbacken er dårlig, finner du en annen selger.

Jeg kjøper varer fra selgere som har minimum 98,0% positiv feedback, da er jeg delvis sikker på at handelen går bra.

Når du har fått varen,
er det første du gjør etter å ha prøvd varen, å gi feedback på hvordan kvaliteten på varen, handelen og selger har opptrådt. Dette finner du når du går innpå Purchase History. Til høyre i det feltet som viser den varen du har kjøpt, står det Leave Feedback. Du klikker deg inn og legger igjen en tilbakemelding.

Å legge igjen en slik feedback, er viktig, da selgeren er avhengig av å få tilbakemeldinger og det er vanlig høflighet å gjøre dette.

Hva skal du gjøre hvis varen ikke dukker opp?
Hvis dette skjer, skal du IKKE gi negativ tilbakemelding. Du skal henvende deg til selger og fortelle på en HØFLIG måte at du ikke har fått varen, slik at selger får en sjans til å ordne opp. Mange selgere tilbyr seg å sende en ny vare, eller pengene tilbake. Bruk tid og vent til du får evt ny vare, eller penger på konto, før du gir feedback.

Jeg har sett mange selgere bli skjelt ut fordi kunden ikke har fått varen, fått feil vare, eller fått en ødelagt vare, som har gått til angrep på selger før vedkommende har fått sjans til å ordne opp.

Det første du gjør,
når du ikke er fornøyd med kjøpet, ER å kontakte selger. Du kan jo forsøke å sette deg i hans/hennes sted og tenke på hvordan du hadde taklet å få en dårlig tilbakemelding, før du hadde hatt sjans til å ordne opp.
Beklager at jeg høres litt striks ut, men dette er så viktig.

Hvis selger ikke er villig til å ordne opp,
er neste skritt å kontakte Ebay. Det vil da bli laget sak og nettstedet overtar arbeidet med å kontakte selger.

Hvis selger forteller deg at du skal stenge saken for at du skal få tilbake pengene; IKKE GJØR DETTE.
Stenger du saken, kan du ikke opprette ny sak hvis selger fremdeles er gjenstridig. Du venter selvsagt med å stenge til alt er ordnet opp.

Jeg har opplevd flere ganger å ikke ha fått varene, selv om selger sendte ny vare som erstatning, men på de billigste varene har jeg ikke brydd meg å lage sak på.

Fake merkevarer
En stor del av det som selges på Ebay, er fake merkevarer. Hvis du er på jakt etter en Chanel-veske, er ikke Ebay det rette stedet. Hvis du allikevel ønsker å kjøpe, bør du heller kjøpe fra amerikanske/europeiske selgere, da det er mindre sannsynlighet at de selger fake merkevare. Saken er at du aldri kan vær sikker, når du ikke handler fra merkets egen nettside, men er du allikevel villig til å ta sjansen, er prisen en god pekepinn. Koster veskene mye og de selges fra de nevnte kontinent, skal du være rimelig sikker.

Allikevel, det er ikke sikkert at vesken du ser i annonsen og den du faktisk får, er identiske. De mest utspekulerte selgerne stjeler bilder fra kjente nettsteder og bruker disse som lokkemidler, så ha is i magen hvis du skal kjøpe slike ting.

Det siste rådet jeg har til dere, er

Kos dere med innkjøpene.

Øvelse gjør mester

Så utrolig hjerteskjærende

2 bilder: www.shutterstock.com

I det siste har det vært skikkelig bråk rundt fb-gruppen Mannegruppen Ottar. Dette bråket er basert på at i den lukkede fb-gruppen har vært vitset om voldtekt, barnedrap og incest. Noen av disse har også truet kvinner, bl a en jente på 13 år.

Det har vært mye skriverier i avisene ang. dette og sist jeg sjekket medlemstallene, hadde disse sunket med 10 000 medlemmer.

Det er klart at admins ikke har kontroll på hva som postes i den gruppen. Det finnes ukrutt overalt, MEN når de oppdager dette, burde de ha fjernet innlegget og kastet medlemmet ut. Det gjør de ikke. Det er derimot forbudt for medlemmene å rapportere innlegg til Facebook. Saken  er bare den at:

De får ikke vite hvem som har rapportert, da alle rapporteringer er anonyme, så den trusselen der faller på steingrunn.

Donasjon
MO bestemte seg for å donere penger til Barnekreftforeningen, for å vise at de ikke er så ille som folk vil ha det til, men hør dette:

Barnekreftforeningen vil ikke ha pengene deres

Slikt står det respekt av. BKF viser her integritet og har tatt en klar avstand fra mennesker som har den holdningen til straffbare forhold. Absolutt ingen som har et snev med empati, vil ha noe som helst med den gruppen å gjøre. Jeg er sikker på at BKF får inn masse penger fra vanlige donasjoner, takket være standpunktet og at de har vært omtalt i en rekke aviser.

Tenk på at et sted i Norge sitter en liten gutt eller pike og gråter fordi en voksen nettopp har gått ut fra rommet deres etter å ha utsatt barnet for seksuelle overgrep.

Tenk på at et sted i Norge går et barn og forbereder seg og gruer seg til å fortelle om hva de blir utsatt for til en forelder, helsesøster eller klasseforstander.

Tenk på at et sted i Norge er et barn skamfert for livet etter å ha blitt voldtatt av en voksen person som de så opp til.

Tenk på at et sted i Norge går det en tenåring som har fått ødelagt hele resten av livet etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Tenk på at et sted i Norge gruer en tenåring/voksen seg til rettssaken de må igjennom slik at den som begikk overgrepet får sin straff.

Tenk på at et sted i Norge går et lite barn rundt og er sikker på at det er deres skyld at den voksne personen begikk overgrep, fordi det har h*n blitt fortalt.

Tenk på at et sted i Norge er det et barn som tenker på at det eneste de kan gjøre for å komme utav misbruket, er å ta sitt eget liv.

Tenk på at et sted i Norge er det tenåringer som har blitt fortalt at siden de ble utsatt for seksuelle overgrep, kommer til å bli overgripere selv.

Tenk på at et sted i Norge sitter en mor eller far og bebreider seg selv for at de ikke plukket opp signalene de burde ha sett tidligere.

Tenk på at et sted i Norge sitter en familie og gråter over at deres nyfødte døde i krybbedød.

Tenk på at et sted i Norge blir et barn drept som resultat av vold fra nære pårørende.

Tenk på at et sted i Norge dør et lite barn av kreft.

Tenk på at et sted i verden selges jenter som barnebruder.

Tenk på at et sted i verden blir et barn drept pga at noen vil selge organene deres.

Hvis du synes dette er noe å lage vitser av, mangler du noe essensielt i hjernen din. 

Nemlig

Medfølelse

Medmenneskelighet

Kjærlighet
Respekt

og 

forståelse for andres situasjon

Ekte mannfolk spøker ikke med slike ting

Nære relasjoner som avlyser julen

Ja, hvordan skal en forholde seg til dette? Vedkommende fortalte meg dette i går og det stikker litt i hjertet mitt da jeg fikk høre det.

Det er jo klart at h*n må få lov til å bestemme dette selv, men jeg vet også at h*n sliter psykisk pga sykdom og at vedkommende ikke orker så mye lengre. H*n ønsker ikke å ha juletre, julemat, gaver eller pynt. Jeg kjenner dette mennesket ganske godt og vet innerst inne at vedkommende har det vondt og egentlig ikke ønsker å stenge ute julen, men når h*n sier dette, må man jo ta ønsket på alvor.

Av grunner som jeg ikke skal komme innpå her, skal ikke vi feire julen med vedkommende i år. Vi spurte om h*n ville komme til oss i julen, men det ville h*n ikke. Vi skal feire hos oss selv.

Jeg sa jo til denne personen at h*n måtte gjøre som h*n ville, men da sa vedkommende at kanskje h*n skulle feire allikevel. Det er dette som gjør meg så lei meg. Hvordan skal jeg tolke og ikke minst takle dette? Jeg ønsker jo å respektere vedkommendes ønske, men samtidig vet jeg, av egen erfaring, at en ting er å si det, men en annen ting er å ønske det. Jeg er så og si bomsikker på at vedkommende kommer til å sitte og være lei seg på julaften, men ifjor ble jeg sett så dugelig nedpå og følte meg så mindre verdt at heler kroppen min stritter imot å feire jul sammen med dem.

H*n har 3 stykker til som jeg håper vil lage til en fin jul og feire den sammen med vedkommende. Vi kommer til å kjøpe julegaver til vedkommende og håper virkelig at h*n ikke ønsker å avlyse julen fordi h*n har det vondt med seg selv <3

Hilsen Ukjent

Det siste året har jeg lagt merke til at det blir mer og mer poplulært at ukjente sender hilsener til folk de ikke kjenner. Dette blir gjort ved at venner/familiemedlemmer legger ut telefonnr til den som har fødselsdag eller andre merkedager og spør om vi kan sende en hilsen til den det gjelder.

Selv om et telefonnr egentlig er offentlig, så sant det ikke er hemmelig, eller at man har reservert seg for nummer-opplysning på andre måter, synes jeg at man gjør slikt er skummelt. Et fåtall kan synes at slikt er gøy, men det betyr ikke at alle synes dette. Noen kan få angst over at de plutselig får en masse henvendelser fra folk de ikke kjenner og ikke nok med det.

De kan få telefonoppringer og sms fra syke folk som kommer med både det ene og det andre over telefon. Alt fra trusler til sex-meldinger.

Selv har jeg opplevd det sistnevnte flere ganger da jeg var ung og la ting ut for salg i avisannonser der jeg annonserte alt fra stereoanlegget mitt til skiene mine. Det skremte vannet av meg da jeg fikk slike oppringninger og hadde mer en en tur til politiet pga dette.

Selvsagt er de fleste meldingene hyggelige, men man vet ikke hvem som fanger opp et slikt telefonnr og begynner med trakasserende oppførsel og jeg håper virkelig at de som legger ut andre sine telefonr i beste mening, har dette i bakhodet.

I en periode hadde også jeg hemmelig nr da det var en person som ikke ga seg, selv om jeg sa ifra at oppmerksomheten som vedkommende ga meg var uønsket. Da var hemmelig nr den eneste utveien og hadde noen opplyst om nr mitt pga at de ønsket at folk skulle sende en gratulerer-med-dagen-hilsen, hadde jeg blitt livredd. Hadde jeg da fått vite hvem det var som stod bak dette, hadde h*n fått en ganske så kraftig overhøvling fra undertegnede og vennskapsforholdet hadde vært over fra min side.

10 nyttige duppeditter fra Ebay

Slik kan Ebay-shoppingen sette sitt preg på ansiktet

Ebay er som kjent et skattkammer for nyttige og unyttige duppeditter. Du kommer hele tiden over ting som du ikke visste at du trengte, men etter at du har sett det, MÅ du bare ha det. Du kan rett og slett ikke leve uten og så billig som det er, koster det deg nesten ingenting å hive inn en bestilling.

Dessverre er Ebay avhengighetsskapende. Sitter du og kjeder deg en dag, er det lett å stikke innom dette nettstedet for å handle littegrann, det koster ikke så mye. Problemet er bare at det koster - GANSKE MYE. Du kjøper varer for kr 10,- til 50,- og når det har gått 1 måned, er du oppe i hundrevis av kroner. Plutselig når året er omme, har du kommet oppi noen tusen kroner.

Da kommer nyttårsforsettet der du lover høytidelig at du skal kutte ned på Ebay-shoppingen, men det nyttårsforsettet klarer du aldri å holde, uansett hvor mye du forsøker.

Derfor vil jeg idag forsøke å fristere med smarte Ebay-produkter som dere aldri trodde dere hadde bruk for.

Link under bildene

Tynnesaks

Hårruller

Disse finnes i flere lengder

Tørkehette

Klippeguide

Oppbevaringsnett

Til sminkekoster

Sminkekoster

Månedsplanlegger

Ukesplanlegger

Masketeller

Duskemaker