onsdag 17. april 2013

For de som har Baroniet Rosendal i sitt hjerte

Så har jeg fått ferdig et par smykker som nå legges ut. Disse smykkene er laget for hånd fra grunnen av, dvs at cabochonen m/bilde som er satt i rammen er laget på verkstedet mitt.

Det store smykket har bilde av Karen Mowatt. Størrelsen på anhenget er 67 x 45 mm.

Det lille smykket har bilde av Edvard Londeman Rosencrone og hustru Marie Christine Londeman Rosencrone og er 35 mm i diameter.

Hvis du er interessert i å kjøpe noen av disse, er det bare å legge igjen en kommentar i feltet under, eller sende en mail på moffeliten.blogg( at )outlook.com, eller du kan sende meg en privat melding på facebook.

Smykkene leveres med 45 cm kjede. Hvis du vil ha andre lengder, er det bare å gi meg beskjed, så ordner vi dette.

Prisen er kr 250,- for det store og kr 175.- for det små. Porto kommer i tillegg.

Leveringstid er ca 14 dager.

Merk: Pga dårlige lysforhold, er det svært vanskelig å fotografere disse anhengene. Smykkene er mye vakrere i virkeligheten og du har 14 dagers returrett.

Karen Mowatt
kr 250,- inkl. kjede

Edvard Londeman de Rosencrone m/hustru
kr 175,- inkl kjede

Atter en gang

...har jeg klart å skade meg selv. Denne gangen brant jeg meg på hånden. Jeg skulle tømme kaffe fra kaffekjelen over i koppen min da lokket på kjelen falt av og jeg brant med på den varme dampen. HERREGUD så vondt det gjør. Det tok tid før jeg summet meg og fikk hånden i vann, men da var det allerede for sent. Også jeg som skal til neglesalongen på fredag og ha hånden under uv-stråler. Det kommer til å brenne som i helvete.

Jeg har fått bandasjert siden på hånden og håper at smertene gir seg ganske fort.

Ill. foto.

Det har ikke blitt noe blogging på meg de siste dagene. Jeg har holdt på med å lage domer til halskjeder. Jeg synes de er blitt så flotte. Dessverre har jeg ikke bilder enda. Det er helt umulig å fotografere disse med blitz innendørs. Jeg tenkte å fotografere dem ute i dagslys, men i dag regner det trollkjerringer ute, så jeg må bare vente, men bildene kommer.
Jeg har også holdt på med smykkeprosjekt som skal selges til "stolte rosendøler", men foreløpig er dette prosjektet hemmelig. Hehe...

søndag 14. april 2013

Så deilig...

... at det endelig regner. Trodde aldri jeg skulle bli glad for litt regnvær siden jeg bor i Bergen, men det er jeg altså. Endelig går isen på Kalandsvannet. Isen pleier å gå i midten av mars, så i år har den ligget lenge. Jeg lurte på om jeg skulle gå meg en tur litt seinere. Det blåser nemlig ute og jeg eeeelsker å gå tur når vinden suser rundt meg.

Jeg håper også at vi får oppleve en masse tordenvær her i sommmer. Det finnes ikke noe bedre å gå tur i. Jeg husker på 80-tallet da jeg hadde en schäfertispe. Den ene gangen vi gikk tur i tordenvær, var det en helt spesiell stemning i Rosendal. Det braket rundt oss, strømmen var gått i hele bygden og det var ganske sent på kvelden, men det var lyst siden dette var om sommeren. Da vi gikk gjennom den berømmelige Skåla-gaten, var det helt fantastisk merkelig stemning. Jeg fikk for meg at hele bygden var tom for folk og at det var bare jeg og Charliene som var igjen. Den følelsen sitter i meg enda og det liker jeg.

Jeg har nå hatt 2 hunder. Charliene kom fra et narkoreir og var allerede ødelagt og livredd da jeg fikk henne, men tordenvær og nyttårsraketter var hun ikke redd. Kanskje fordi jeg ikke var redd selv og jobbet ganske så aktivt fra hun var valp med å gjøre henne vant med smellingen.
Det samme gjaldt Oscar, han brydde seg katten i om det smalt rundt han. Vi gikk til og med tur mens nyttårsrakettene suste. I tillegg var han veldig glad når mammaen løftet han opp slik at han kunne stå i vinduet sammen med mammaen sin og se på alle lysene.

Vi er svært spent på om vi kan klare å gjøre lille Tilly så vant til smellingen at hun kommer til å like det. Det krever stor innsats fra oss og det viktigste er å leke noe morsomt sammen med henne når det drønner som verst. Rett og slett få henne til å glemme at det er litt skummelt. En annen viktig ting å huske på, er at vi ikke skal trøste henne hvis hun blir redd, da blir redselen bare forsterket. Det er veldig viktig at en ikke er redd selv og viser med lek at litt bom-bom-brak bare er gøy.


lørdag 13. april 2013

Liker ikke å leke med sine egne barn

Hva er det egentlig som feiler denne moren?

Hun har fått to dyrebare gaver som hun burde vært takknemlig for, men hun presterer å si at hun ofte gleder seg til barnehagen åpner på mandagene fordi hun hater å sitte på gulvet og leke med sine egne barn.

http://www.dagbladet.no/2013/04/13/tema/foreldre/klikk/familieliv/26649312/

Jeg kan ikke fatte og forstå hvordan en mor kan uttale seg på denne måten. Det er for sent å ombestemme seg når barna allerede er der.


Jeg er en av de som ufrivillig har valgt å ikke få barn. Ufrivillig ja. Jeg skulle gjerne hatt barn, men på grunn av at jeg var så dum at jeg ødela helsen min med vitende og vilje da jeg var ung, har jeg ikke vært i stand til å bære fram noe barn pga diabetes.

Nå sier jeg det som det er:
Jeg forsøkte en gang for mange år siden å bære frem et barn, men pga helsetilstanden min måtte jeg, i samråd med legen som jeg hadde da, avbryte svangerskapet og det var en forferdelig tung avgjørelse å ta for meg. Jeg skulle så gjerne vært mamma'en til noen smårollinger.

Så vær så snill og ikke angre på at du har fått barn når de plutselig er der. DET er noe du kan angre på siden...



Streve streve banne banne...

ÆÆÆÆÆHHH!

Har jobbet disse to siste dagene med å forsøke å lage cameos. Ikke tale om at jeg får det til. Enten har jeg for mye lim på, for lite lim på eller det danner seg luftbobler. Jeg må ha brukt opp x antall fotoark for ikke å snakke om blekk. Det er faktisk vanskeligere enn en skulle tro. Heldigvis er glazen som jeg bruker vannbasert slik at jeg bare kan vaske av limen igjen. Hadde den ikke vært det, hadde jeg gått konkurs hehe...

Ill. foto

I går klarte jeg å skade meg igjen. Jeg ser jo aldri hvor jeg setter foten. Jeg snublet i alt rotet som ligger på gulvet i stuen. Grunnen til rotet, er at vi holder på med å rydde i boden. Det er en mengde dritt som skal kastes eller gis bort til Fretex. Det var så mye rot at vi hadde problemer med å komme fram til den store printeren som vi har der inne.
Da jeg falt, klart jeg å lande oppi noen plastikkasser å ødelegge disse. Jeg har nå fått blåmerker på armen, kneet og i tillegg slått opp tåen min igjen. Jeg lurer ofte på hva legen min tenker, eller jeg VET hva han tenker når han ser blåmerkene mine. Til og med merkene etter insulinsprøytene kommenterer han. Han må jo tro at jeg enten er narkoman eller har blitt banket opp av min mann. Jaja, han får tro hva han vil. Vi har hvertfall vårt på det tørre.

Jeg fatter ikke at jeg klarer å snuble så mye som jeg gjør. Snubler jeg ikke i sentrum, snubler jeg hjemme.

Jeg er vel det en kaller "En Fallende Katastrofe". Stønn...

torsdag 11. april 2013

BERGEN BRENNER!

Jeg er så rasende og sint at jeg går rundt meg selv. Heldigvis har jævelen som tente på disse tre brannene meldt seg for politiet. Jeg håper han/hun blir siktet for mordforsøk, blir stengt inne og grisebanket av medfanger.
Fyfaen (unnskyld uttrykket). Da jeg hørte nyheten i bilen, var det som om hjertet mitt ble revet ut. St. Jørgen Hospital brenner også. Dette er det såkalte Lepramuseet og er en svært gammel bygning og jeg har alltid følt en sterk tilknytning til stedet. Jeg ble så sjokkert at jeg begynte å grine. Det første jeg sa var "Neiiiii, ikke St. Jørgen!!!" Det var det første som datt ned i hodet mitt.

Lille Øvregate/Øvregaten brenner også.

Dette ser ut til å bli en tragedie for byen med alle trehusene, men er NRK interessert? Neida, de ofret bare noen få minutter i nyhetssendingen kl 22. Dette er typisk holdning på Østlandet; Vi på Vestlandet er visst ikke så viktig.

Avisene er ganske forvirret. I BT står det at det er en kvinne som har meldt seg, men i BA står det at det er en mann.

Kanksje det er en transvestitt....?

Bilde fra BT

Etter at jeg skrev det øverste her, viser det seg at det ER en kvinne som står bak. Det var litt merkelig sammentreff. Jeg sa nemlig til min mann at jeg aldri hadde hørt om kvinnelige pyromaner. Jeg håper navnet hennes kommer fram...

Trist historie med lykkelig slutt

Da videoen som jeg la ut sist, dukket det opp en link til et Youtube-innlegg om noen hvalper som ble forlatt ved en vei. Disse kommer  mest sannsynlig fra såkalte valpe-fabrikker, dyrebutikker eller private oppdrettere.

Denne historien er trist men lykkelig, hvis dere forstår hva jeg mener. Det som er så vondt å tenke på, er at det er MANGE hunder som lever slik som dette. Heldigvis er det forhåpentligvis ikke slike dyre-handlere som nevnt over.

Både gledestårer og sorgtårer rant da jeg 
så denne videoen.

Om et år....

...har vi en liten en ved navn Tilly Sofie hos oss. Dette er en liten snutt som vi fant på Youtube og vi smeltet heeeeeelt da vi så den.


Fare! Dugnad i området!

Endelig virker det. Jeg var på vekten i dag og til min glede så jeg at jeg har gått ned 3 kg. Jeg er så lettet. Jeg har forsøkt og forsøkt å gå ned siden bryllupet og nå er jeg på god vei. Planen er å klare å komme ned i 55 kg, jeg ligger nå på 62 kg, så jeg har en del igjen.

Jeg går turer nesten daglig, men i dag holder jeg meg innendørs. Grunnen til dette er at det er DUGNAD i sameiet og jeg har ikke så veldig lyst til å passere naboene som holder på og sliter. Selv om dugnaden er helt frivillig, blir en jo uglesett allikevel.


Denne dugnaden er den første av ialt 5 dugnader vår- sommer- og høstsesongen. Jeg fatter ikke hva vi skal med dugnad jeg. Det hadde vært bedre om vi hadde betalt noen for å stelle området vårt. Selve eiendommen er svært og hele tomten består av busker og trær. Det er bare et par små flekker med gress.
Det de sa da de plantet alle buskene, var at de ville stelle seg selv. Kjøss meg bak. Dugnadsgjengen har mer en nok å gjøre med å beskjære, klippe og rydde rundt buskaset.


Så i dag er jeg innendørs...