Så deilig...

... at det endelig regner. Trodde aldri jeg skulle bli glad for litt regnvær siden jeg bor i Bergen, men det er jeg altså. Endelig går isen på Kalandsvannet. Isen pleier å gå i midten av mars, så i år har den ligget lenge. Jeg lurte på om jeg skulle gå meg en tur litt seinere. Det blåser nemlig ute og jeg eeeelsker å gå tur når vinden suser rundt meg.

Jeg håper også at vi får oppleve en masse tordenvær her i sommmer. Det finnes ikke noe bedre å gå tur i. Jeg husker på 80-tallet da jeg hadde en schäfertispe. Den ene gangen vi gikk tur i tordenvær, var det en helt spesiell stemning i Rosendal. Det braket rundt oss, strømmen var gått i hele bygden og det var ganske sent på kvelden, men det var lyst siden dette var om sommeren. Da vi gikk gjennom den berømmelige Skåla-gaten, var det helt fantastisk merkelig stemning. Jeg fikk for meg at hele bygden var tom for folk og at det var bare jeg og Charliene som var igjen. Den følelsen sitter i meg enda og det liker jeg.

Jeg har nå hatt 2 hunder. Charliene kom fra et narkoreir og var allerede ødelagt og livredd da jeg fikk henne, men tordenvær og nyttårsraketter var hun ikke redd. Kanskje fordi jeg ikke var redd selv og jobbet ganske så aktivt fra hun var valp med å gjøre henne vant med smellingen.
Det samme gjaldt Oscar, han brydde seg katten i om det smalt rundt han. Vi gikk til og med tur mens nyttårsrakettene suste. I tillegg var han veldig glad når mammaen løftet han opp slik at han kunne stå i vinduet sammen med mammaen sin og se på alle lysene.

Vi er svært spent på om vi kan klare å gjøre lille Tilly så vant til smellingen at hun kommer til å like det. Det krever stor innsats fra oss og det viktigste er å leke noe morsomt sammen med henne når det drønner som verst. Rett og slett få henne til å glemme at det er litt skummelt. En annen viktig ting å huske på, er at vi ikke skal trøste henne hvis hun blir redd, da blir redselen bare forsterket. Det er veldig viktig at en ikke er redd selv og viser med lek at litt bom-bom-brak bare er gøy.