3dje Søndag i Advent

Så tenner vi 3 lys i kveld.
Vi tenner dem for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi 3 lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.




Er det ikke litt god-skummelt å tenke på at vi har kommet så langt allerede? Spenningen, stressnivået og hjertefrekvensen øker i takt med dagene som kommer. Det er noe rart som skjer når vi kommer til denne måneden. Uansett hvor tidlige vi er med julegavehandlingen, om vi så handler julegaver i juni, blir desember uansett stressende for oss husmødre. Nå skal jeg ikke skryte på meg denne tittelen, for det finnes ikke så mye husmor i denne kroppen, for å være ærlig, men noe skal man jo titulere seg.

I dag føler jeg meg ganske så pjuskete. Like pjuskete som juletre-uglen til høyre her. Det går i ett og jeg har nesten glemt hvordan det er å puste. De siste 2 ukene tror jeg at jeg har vært nærmere 7 ganger til Panduro for å kjøpe ting jeg trenger til gaveinnpakning og smykkelaging. Jeg er skikkelig lei denne butikken nå. Ikke pga selve butikken, men fordi JEG ALDRI BLIR FEEEERDIIIIIG Å HANDLE DEEEEER!!!

I går holdt jeg på med å knytte bånd i juletre-smykkene som skal henges på treet vårt og selvsagt måtte jeg ha for lite bånd og i dag må jeg ta den sure veien dit igjen.

I går skulle vi egentlig til Panduro i Åsane, da det er enklere fordi man kan parkere nesten rett utenfor døren istedet for i sentrum der en er nødt til å traske gjennom byen. Vi ante ugler i mosen, men tok nå turen likevel. Da vi kom frem til Åsane Senter, var det trafikkork i begge retninger. Det var absolutt ingen bevegelse i trafikken og alle parkeringsplassene var fulle. Folk hadde sågar parkert uti veien. Vi bestemte oss for å snu og heller dra til sentrum for å gå på Panduro der, hvis vi overhodet fikk parkeringsplass i Bygarasjen.

Heldigvis var det ledig parkering på taket. Mannen ventet i bilen mens konen trasket glad og fornøyd inn i Bergen Storsenter. Det var som å komme inn i et elvestryk. Det var folk overalt. De gikk på kryss og tvers med stive blikk og krasjet inn i hverandre fordi de ikke så hvor de gikk, for så å sende noen morderiske blikk til den som de krasjet med. Barna hang med så godt de kunne mens mammaene og pappaene gikk i marsjtakt ifra den ene butikken til den andre. Det var til og med folk som gikk OPPOVER rullebåndene som gikk nedover. Snakker om "The Walking Dead"-serien som går på tv. Dette var så godt som identisk med situasjonen på BS.

Da jeg kom ut fra senteret, snødde det og Moffeliten klarte å komme i en nogenlunde julestemning selv om det var en kald opplevelse å gå langs Smålongeren. Hun hadde jo glemt vottene sine må vite. Heldigvis var situasjonen roligere på xhibition der Panduro befinner seg. Jeg fikk det jeg skulle ha og mer til. Hele kalaset kom på over 500 kroner og jeg som bare skulle ha knappenåler og et tøystykke. Da hun var ferdig der, hadde hun litt lyst til å ta seg en tur på Galleriet. Som tenkt, så gjort.

Det tok meg 10 minutter å gå fra ene enden på Galleriet til den andre. Det var så mye folk at "elven" på BS var for en bekk å regnet. Siden det er åpning i midten på Galleriet (det er jo derfor det kalles Galleriet da) og passasjer rundt denne, burde det vært enveis rundkjøring. Da hadde det vært enklere for alle å komme til den butikken som en hadde planer om å besøke. Nå gikk trafikken begge veier og det var fullstendig kaos. Jeg klarte likevel å holde på smilet og mitt gode humør, men det var ikke alle som klarte det. Jeg hørte både sukking, stønnong og knurring (ikke mot meg da). Det vil jo gå bedre med julegavehandlingen hvis man hadde klart å være litt smilende mot andre mennesker. Da vil jo selve stresset med å være i byen på denne tiden føles lettere også.

Men det er bare min mening. Ha en fin søndag alle sammen <3