tirsdag 1. desember 2015

1. desember


Så er endelig 1. desember her og førjulstiden er offisielt igang. Her i huset går det i pynting, pynting og enda mer pynting. Problemet er bare at vi har "mistet" en eske med julepynt. Vi kan ikke fatte og begripe hvor den har gjort av seg. Det er ikke en liten eske engang. Det er en flyttekasse. Jaja, julen og førjulstiden skal jo være innhyllet i mystikk, så dette hører vel til.

I går var jeg helt ødelagt. Jeg kollapset totalt og sov nesten hele dagen. Jeg tror dette med mor har gått veldig innpå meg. Ikke bare følelsesmessig, men kroppsmessig også. Jeg er stiv i nakke og skuldre og jeg biter tennene sammen. Det er jo tusen ting å tenke på, når det kommer til praktiske ting.

1. Hvordan skal vi ordne det praktiske når hun får komme hjem? Det finnes ikke bad i hovedetasjen, kun i kjeller og i 2. etasje. Det kan jo hende at hun må ha hjelp 24/7 og hvordan skal vi sy sammen disse tingene, slik at hun får det best mulig.

2. Hvordan skal vi klare evt. tunge løft. Nå er ikke mor så stor, men løfting er løfting. Jeg regner med at kanskje Hjelpemiddelsentralen kan komme med noen løsninger, men en ting er sikkert: Hun skal ikke på noe hjem.

3. Rullestol kan være vanskelig å bruke, da det er en bratt og sandete/steinete oppover-bakke og en gangvei full av steiner den andre veien. Vi kan jo ikke be naboene fikse disse veiene heller. Det er bare en ting vi tenker nå og det er at dette skal vi klare, uansett.

Vi håper nå at hun blir sendt til et skikkelig sted med god rehabilitering og ikke til et sykehjem for dette. Da blir hun bare sittende i en stol hele dagen og vi vil ha vår gode, gamle mamma tilbake.

Det er rart. Verden blir liksom snudd helt på hodet og det eneste man tenker på mens man er våken, er hvordan mor har det. Av og til kommer desperasjonen over en og en har lyst til å slå både never og hodet i veggen fordi EN VIL IKKE AT HUN SKAL HA DET SÅNN!!! Vi vil ha vår gode mor tilbake. Jeg tror det er håpløsheten og maktesløsheten som slår til.

Vi skal besøke henne på lørdag igjen og gleder oss til det. Kanskje har hun kommet seg enda mer siden sist vi så henne. Da vi var hos henne på lørdag som var, snakket hun om at hun hadde så lyst på lefser og det skal hun jammen meg få også.

Dagene frem mot lørdag, skal jeg bruke til å få julepyntingen ferdig.

Bare vi finner den siste esken med julepynt...