Smertefritt...?

Klar til innsats...

De som påstår dette, skulle hatt et spark bak. Det er ikke smerterfritt. Hvertfall ikke etterpå.

Selve operasjonen var jo smertefri, men ikke uten ubehag for meg. Ubehaget bestod i at jeg ikke klarte å holde øyet i ro og jeg fikk gjentatte beskjeder om "å slappe av" og puste med magen. Det er lettere sagt enn gjort. Jeg har utrolig stive og spente muskler i utgangspunktet, så jeg klarer bare ikke å slappe nok av i musklene om jeg aldri så mye vil.

Jeg fikk beskjed om å se på et fast punkt hele tiden og så skulle legen flytte på øyet etterhvert. Problemet mitt var at så snart han flyttet på øyet mitt, flyttet jeg det tilbake til punktet jeg skulle se på. Det skulle jeg ikke gjøre. På grunn av dette, måtte legen jobbe litt ekstra hardt med meg før han fikk linsen på plass.

Før selve operasjonen ble jeg preppet. Jeg fikk en vival, som ikke virket i det hele tatt. Hvorfor de gir dette medikamentet istedet for muskelavslappende, forstår jeg ikke. Legen sa til meg at hvis jeg spenner musklene i kroppen, vil også øyemuskelen bli spent.

Etter en halv time, ble jeg hentet inn til operasjon. Jeg ble plassert i en spesiell stol og armene mine ble festet til armlenene slik at jeg ikke skulle uforvarende ta hendene opp til øyet. Jeg kan innrømme at jeg følte meg ganske så forsvarsløs der jeg lå.

Jeg var skikkelig glad da operasjonen var ferdig og jeg kunne bli trillet ut på hvilerommet. Der skulle jeg ligge med øynene igjen i 10 minutter.

Dette er linsen som settes på plass i øyet

Det var godt å komme ut til venterommet etterpå, der min kjære ventet på meg. Drosje ble bestilt og vi dro tilbake til bygarasjen, der vi hadde bilen stående. Det ble en hjemreise med lukkede øyne og i går kunne jeg ikke åpne øynene i hele tatt. Dette var fordi det opererte øyet var hovnet opp samt at det stakk i det.

Stikkingen kom av at det ble laget et lite snitt i hornhinnen, på størrelse med en sprøytenål. Heldigvis gror et slikt snitt fort og jeg merker det allerede i dag, at det ikke er så smertefullt, men jammen var det vondt i går.

Koppen beskytter øyet

Dette bildet ble tatt i dag tidlig, før jeg fjernet koppen som er satt på for å beskytte øyet. Jeg kan ikke si at jeg følte meg så veldig elegant der jeg stavret avgårde mens jeg holdt meg fast i min kjære.

Jeg har fått beskjed om at jeg skal ta det rolig i en uke fremover. Jeg får ikke bøye meg fremover og/eller løfte tungt, så jeg er glad jeg har en som kan hjelpe meg.

Jeg må også vente med sminke i minst 14 dager etter operasjonen, men nå skal jeg ha en ny operasjon den 19. mai, så det blir en måned uten sminke og jeg ser ut som en gammel, gretten dame for tiden. Akkurat det hater jeg, men må man gå uten sminke, så får man bare finne seg i det.

Jeg har nå begynt på øyedråpene som jeg skal bruker 3 ganger daglig i 3 uker fremover. Dvs 6 uker tilsammen.

Ikke lett å forsøke å se intelligent ut
etter en slik operasjon...

Koppen ble fjernet i dag tidlig og det tok et par timer før jeg klarte å få opp øynene. Det stakk fremdeles i venstre øyet, men nå har det så godt som gitt seg og jeg ser nå hvertfall.

Jeg kan merke at synet har blitt en liten prosent bedre, men jeg ser fremdeles tåke og er litt smånervøs, men jeg fikk beskjed om at det kunne ta flere dager før synet var på plass.

Vi får håpe det...

Siste dagen

I dag er siste dagen med grå stær på venstre øyet. Jeg er ekstra nervøs i dag og ønsker at tiden frem mot operasjonen skal gå fortere, men slik er jeg alltid. Er det noe jeg gruer meg til, vil jeg bare at tiden skal gå dobbelt så fort slik at jeg får det unnagjort.

Min svoger har allerede tatt begge øynene. Han hadde time til forkontroll akkurat samme dagen som jeg, men han hadde timen litt utpå dagen. Det er litt artig å tenke på det da. Han sa at det var helt smertefritt og uten ubehag. Han hadde heller ikke problem etterpå.

Nå vet jeg ikke om jeg får linse med styrke i. Jeg håper det. Min svoger ble spurt hvilke linser han ønsket seg, men et slikt spørsmål har ikke jeg fått, men jeg antar at siden dette gjøres på en privat klinikk og av forskjellige leger, har de hver sin måte å gjøre ting på.

Nå er ikke jeg så tøff som min svoger, som kan slå seg på fingrene med en hammer når han bommer på spikeren, og bare utbryter "uffda".

Jeg var mye tøffere da jeg var yngre. Jeg boret i tennene uten bedøvelse, men etter at jeg ble gammel, er det helt motsatt. Jeg gruer meg til alt som innebærer smerter og ubehag og vil ha mest mulig bedøvelse.

Ellers har jeg fått sendt avgårde premien i tekstkonkurransen og håper at mottakeren har fått pakken. Jeg har kontaktet et par andre deltakere for å spørre dem hvilket sitat de ville ha i smykket sitt, uten å få svar. Noen sendte inn flere sitater, men siden jeg ikke har hørt noe fra dem, velger jeg å vente til de eventuelt tar kontakt. Anhengene og glasset har ankommet, så nå ligger de og venter på å bli fylt med morsomme sitater.

Hvis alt går bra under operasjonen i morgen, kommer det nok en liten oppdatering.

Wish me gud løøøk....

Kumihimo mønster #2

Hvordan går det med kumihimo-arbeidet? Jeg håper at jeg har klart å gi noen av dere litt "dilla" på dette. Når man først har lært denne utrolig enkle teknikken, finnes det ingen begrensning på hva man kan lage.

Det er terapi å holde på med dette og man er utrolig spent på å se hvordan mønsteret dukker frem etterhvert som man fletter. Det lureste er å begynne kun med 2 farger, da det er lettere å forholde seg til og en går ikke så fort i surr.

Hvor stramt dere skal flette, finner dere ut selv. Jeg fletter ganske stramt, for å få mønsteret pent, men det bestemmer dere selv. Prøv dere frem. Jeg brukte noen forsøk på å få mønsteret slik som jeg ønsket det.

Et lite tips hvis du må legge arbeidet fra deg:

Ta kun 1 tråd ned, slik at du har 3 tråder ved siden  av hverandre. Da er det lettere å se hvor du holdt på. Når du skal fortsette å flette, er det bare å ta den venstre tråden opp der den skal være. Pass også på at du fletter med samme fasthet som du gjorde før du la arbeidet fra deg, ellers blir det ujevnt.

For å gi videre inspirasjon - Her er 10 nye og enkle mønstre:

Lær å lage kuminimo smykker + mønstre

Her er det lagt opp til et spiralmønster
med 2 og 2 farger.

Jeg lovet tidligere at jeg skulle legge ut noen kumihimo mønstre.

Kumihimo er en gammel, japansk fletteteknikk der du kan lage fantastiske smykker med eller uten perler, i et uttall av mønstre. Det er utrolig lett å lage og etter et par minutter, har du det i fingrene. Det lureste er å starte kun med 2 farger.

Det du trenger for å lage kumihimo smykker, er:

1 kumihimobrett Link

1 kumihimovekt på ca 90g Link

X antall bobbins Link

Til å begynne med holder det med 8 stk

1 - 2mm nylonsnor i ønskede farger.

Dette kan du kjøpe på Ebay, Etsy, Panduro og andre steder.

For å vise deg hvordan du lager kumihimo, er det bare å studere videoen under her.

Når du har studert denne videoen og laget noen armbånd, kan du gjerne hive deg på litt flere tråder og mønstre. Det er utrolig lett å legge opp trådene på disken og når du har gjort det, er det bare å gå igang med å flette.

Folk med andre meninger enn meg bør vite bedre

Er det noe jeg virkelig hater her i verden, er det når folk sier meg imot. Jeg fatter ikke hva disse menneskene tenker på. Her kommer jeg med en mening og blir sablet ned for fote. Betyr ikke det jeg mener noe som helst???

Spesielt ille er det i enkelte diskusjonsforum og kommentarfelt. Folk skal alltid si meg imot og tro at de har riktigere meninger enn jeg, som har tenkt igjennom saken - hvertfall i 5 minutter. Det er kanskje slik at de har rett, men ettersom jeg har rett, må de jo ta feil. Jeg VET at jeg har rett og det er bare mine meninger som er riktige. Fatter ikke folk det???

Noen ganger blir jeg så oppgitt over all argumenteringen, at jeg ikke kan gjøre annet enn å bli ufin med dem og komme med enkelte personbeskrivelser og det tåler de heller ikke. Da kommer de med en belærende pekefinger og sier "Nei, nei, nei. Slikt gjør man ikke". Hvis jeg føler for det, kaller jeg folk for en ape. De har jo meninger som er helt på tvers av mitt menneskesyn. Jeg vet best. Jeg har gått på skole, tatt en utdanning og tenker dypere enn alle andre. Folk forsøker å komme med såkalte "saklige" argumenter, men det biter ikke på meg. Har ikke folk de samme meningene som meg, får de rett og slett holde kjeft eller gå uti skogen og bo under en rot.

Jeg kan heller ikke tolerere at folk lever livet sitt annerledes enn jeg. Jeg har mine verdier og mine verdier er de riktige. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Alle med den uriktige holdning har ansvar for at mennesker gjør feil valg, både i Peru og Åland. Det sier seg selv at det Trine gjør i Norge når det kommer til f eks plastiske operasjoner, påvirker Lisa, som på på Åland og Maria i Peru. Med en gang de ser bildet av Trine, så vil de se akkurat ut som henne og løper avgårde for å sloss om hvem som blir den neste som får plastisk operasjon.

Tar lille Trine i Norge å fyller litt i brystene sine, som har vært av ulik størrelse og plaget henne helt siden hun fikk bryst, er det garantert at alle jentene på kloden vår ser opp til henne og vil ha akkurat det samme.

Dette er ting som har kommet frem i et diskusjonsforum og i et kommentarfelt. Det finnes en mengde mennesker som ikke klarer å diskutere på en ordentlig måte uten å bli ufin mot de som er uenige med vedkommende. Egentlig er disse menneskene svært så fornøyelige og innimellom synes jeg faktisk det er greit å terge dem litt - med fakta selvsagt. Jo mer fakta og dokumentasjon en viser dem, jo hissigere blir de. Slike mennesker gir seg bare aldri. De SKAL ha rett uansett og de vet mye bedre enn forskere. De har løsningen på alt.

Av og til må en bare gi opp. Det er nytteløst å få enkelte til å se fakta. En blir bare sittende og småle over det en leser.

Jaja, noe moro skal man jo ha.

God søndag alle sammen

Tekst kokurransen avsluttet

Da er tekstkonkurransen avsluttet og jeg kan røpe at den heldige vinneren av 2 Creative Colouring Books for Grown Ups, ble

HILDEGUNN

Som deltok med dette sitatet fra niesen sin:

"Er det eit slott? Er det eit palass? Nei, det er en utedass!"

Jeg har bare fornavnet ditt, men du er har fått en mail fra meg.

Trekningen var vilkårlig. Dvs at det kun var navnene som var i potten. Det kom inn en mengde sitater og det har vært kjempegøy å holde på med dette og jeg har fått mang en god latter.

Alle sitatene skal settes inn i smykker for å bli lagt ut for salg i løpet av året. Alle som har deltatt, får hvert sitt smykke med sitatene sine, som takk for hjelpen.

Noen har sendt inn flere sitater og jeg håper at dere kan sende meg en mail der dere opplyser om hvilket sitat dere vil ha i smykket.

Tusen tusen takk for bidragene deres alle sammen.

Velkommen til en ny konkurranse utpå høsten Hva den skal omhandle, får tiden vise. §:o)

Velkommen Mai

Nå er vi inni siste vårmåneden og det begynner å klø i tærne. Etter min kalender, er det bare 17 dager igjen til sommeren begynner. Jeg anser 17. mai som siste vårdagen. Den 18. skal bloggen endre seg til sommer modus.

Denne måneden blir spennende for meg. Tenk at jeg skal få 2 nye øyne. Jaja, nye er vel ikke det riktige ordet, men jeg skal få nye linser. Ikke kontaktlinser. Legen skal inn og ta ut den gamle linsen på øyet mitt og sette på plass nytt.

Om jeg gleder meg til dette? NEI!

Jeg gruer meg som en gris på vei til slakteriet. Jeg tenker på alt som kan gå galt og er nesten helt sikker på at det kommer til å gå galt.

Denne tankegangen, eller tvangstanken, er typisk meg. Jeg forventer alltid det verste, men håper på det beste. Det at de skal til å grave i øynene mine, gjør ikke saken bedre. Jeg er veeeeldig redd for å miste synet. Tap av syn på ett øye, er nok til at jeg må slutte med det jeg elsker å drive med - smykkelaging.

Jeg sier ofte til min kjære, når jeg har det slik som i dag, om han ikke kan ta tak i meg og filleriste meg litt, slik at de negative tankene forsvinner og de mer fornuftige tankene kommer på plass, men nei, det vil han ikke.

Jeg ønsker virkelig at det var noen som kunne riste litt vett inn i hodet på meg. Jeg vet selv at slike negative tanker og at jeg gruer meg, er helt borti hampen tåpelige, men jeg klarer bare ikke å få dem utav hodet. Grrrmf...

Ingen konfirmasjon
Dette er virkelig trist. Ikke at min niese skal konfirmeres, men fordi vi ikke kan komme. Det er jo så typisk at operasjonen skal foregå på fredag. Det var svært vanskelig å få flyttet operasjonen. Skulle jeg det, hadde det ikke blitt Sverige på oss i år og jeg ser allerede dårlig nok til at jeg må gå med bøyd hode og blikket festet til bakken for ikke å snuble.

Apropos det, så hadde vi en litt artig situasjon for en stund tilbake da min kjære og jeg ruslet rundt i byen.

Han går litt foran meg for å gi meg beskjed hvis det er noen ujevnheter og kanter som jeg kan snuble i. Jeg kom gående bak han med bøyd hode og blikket festet der som jeg satte foten. Vi hadde gått og tøyset litt og jeg fant ut at jeg hadde veldig lyst på en Pandora charm og min kjære ville spandere denne på meg.

Akkurat i det vi passerte en eldre dame, sa ektemannen til konen, som gikk bak han og konsentrerte seg om å ikke snuble, "du fortjener det".

Jeg løftet litt på hodet og kom til å kikke opp på damen som stod der og hun så helt forskrekket ut. Hun trodde nok at ektemannen var ute og luftet sin svært så kuede kone og truet henne med bank fordi hun "fortjente det".

Vi har ledd mye av denne episoden siden.

Etter operasjonene skal jeg rette opp ryggen igjen og forhåpentligvis slipper jeg å gå med nesa nedi bakken etter den 19. mai...

Ikke etter planen og min morsomme tannlege-opplevelse

Dagen ble ikke slik som planlagt.

I dag skulle min kjære ut og spise lunsj. Han har fødselsdag i dag og vi skulle ha en liten feiring med god mat på restaurant, men ble det som vi tenkte?

Neida. Hele lunsjen gikk i vasken da jeg måtte til tannlegen istedet.

Problemet startet igår da jeg spiste litt popcorn. Jeg har en svak jeksel og mens jeg gomlet på dette kornet, må endel av tannen løsnet, men den var ikke borte før jeg våknet idag. Den har sikkert tatt seg en tur nedi magen. Jeg har litt vondt i spiserøret, så den har vel skrapt godt opp, tenker jeg.

Tannlegen min ville ikke ta sjansen på å trekke denne problemtannen. Jeg har vært til han minst 2 ganger i året for å få satt på en ny. foreløpig fylling. Han sa at tannen måtte rotfylles samt ha en krone og dette ville kostet meg 15 000,-. Jeg kunne jo gjort det når jeg fikk skattepengene, men jeg ønsker å bruke pengene på andre ting enn en tann.

Derfor ble vi enige om at han skulle henvise meg videre til spesialist, som skal operere tannen ut og de som har lest bloggen en stund, vet hvor gøy jeg hadde det sist jeg var til spesialist tannlege.

For nye lesere gjentar jeg gjerne historien.

Jeg fikk, for noen år tilbake, henvisning til å få operert ut en annen jeksel, som var litt trøblete. Jeg gikk og grudde meg lenge før jeg skulle ha denne timen og var helt skjelven da jeg kom opp på klinikken. Jeg ble tatt godt imot og fikk et beroligende middel, som skulle hjelpe meg til å slappe av.

SLAPPE AV??? 

Å joda, visst var jeg avslappet. Jeg var så avslappet at da middelet var begynt å virke, begynte jeg med ablegøyer inne på venteværelset. Heldigvis var vi alene der fordi Moffeliten satt og skar grimaser og ville at ektemannen skulle fotografere henne hele tiden. Jeg husker absolutt ingenting av operasjonen. Da jeg kom inn og skulle sette meg til rette i stolen, kom det første gullkornet fra en dopet Moffeliten:

"Jeg er ikke så velformet som mange andre, men hvis jeg vrir litt på meg, så skal jeg nok klare å komme på plass".

Det morsomte, og det var en tilfeldighet, så kom en passende melodi fra radioen, som stod inne på opreasjonsstuen. Nemlig melodien "Comfort me Num", med Pink Floyd. Min mann, som var med inn, holdt på å le seg ihjel, da Moffeliten, etter at sangen var ferdig og hun var kommet i en annen dimensjon, kom med dette dypsindige sitatet:

"Jeg trenger å puste litt innimellom. Mens jeg gjør dette, kan jo dere ta dere en kopp kaffe".

Jeg tror disse kirurgene hører mye rart av neddopede pasienter i løpet av en arbeidsdag.

Etter behandlingen, som kostet meg 3 000,-, var jeg superlykkelig. Jeg brydde meg ikke om hva denne seansen kostet, jeg var bare helt oppi skyene. Da vi kom ned i garasjen og skulle kjøre hjem, var jeg hinsidig lystig. Jeg syntes garasjen var så morsom at jeg brøt ut i en voldsom latter og jeg klarte ikke å stoppe. Min kjære skulle kjøre til nærmeste apotek fordi jeg hadde behov for smertestillende og passasjeren lo sånn av en helt vanlig og normal bil, som lå foran oss, at min kjære fant ut at det var best å snu bilen for å kjøre til Os. Han håpet at konen hadde kommet litt til seg selv på den halve timen - og det hadde hun, men hun klarte ikke å huske at vi hadde vært og hentet Paralgin Forte på apoteket og heller ikke at hun insisterte på å kjøpe champagne. 

Jeg spurte min kjære om jeg hadde oppført meg normalt på apoteket og polet og joda, det hadde jeg. Heldigvis for det.

Så dere skjønner sikkert at jeg gleder meg til mitt besøk på tannklinikken selv om det koster skjorten.

Moffeliten

Sist hun skulle operere ut tannen

Min ønskeliste

Til høsten kommer skattepengene og hvis alt stemmer, blir det litt penger på konto. I den forbindelse har jeg planer om å bruke litt av pengene på et nytt objektiv. Jeg har bare et ganske så kjipt et akkurat nå og hver gang jeg skal fotografere, låner jeg min manns, så sant han ikke skal fotografere.

Jeg har mange ting som jeg ønsker meg. Noe er jo helt hinsides dyrt, men jeg tar det nå med allikevel.

Biler

Mercedes CLA

Mercedes S-klasse

Båter

Lursen yachts

Riva

Hus

Et skikkelig artdeco hus.

Ikke de forferdelige "artdeco"-husene av tre,

som popper opp som paddehatter

rundt i Norge.

Vesker

Hermes Birking bag

Stor Chanel veske

Balenciaga

Parfyme

Imperial Majesty

Aqua Florentino

Nå er det sikkert mange som har fått kaffien i halsen over denne ønskelisten og noen vil nok kalle den svært så overfladisk, kjenner jeg enkelte rett. Mange har også den overbevisning om at penger ikke er alt her i verden, men det stemmer ikke. Penger ER viktig for alle og jeg tror ikke det finnes noen som ikke hadde hatt lyst på noen milliarder på kontoen.

Jeg innrømmer det; jeg elsker dyre ting. Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre. For noen er jeg veldig overfladisk, men det får bli deres sak. Jeg har en stor glede av å shoppe og koser meg hakk ihjel når jeg er innom de få ekslusive butikkene som finnes her i byen. Det meste blir vindu shopping, men av og til kommer jeg over ting som jeg bare må ha.

Husk at penger er gøy. Penger gir trygghet, mer fritid, lykke og valgfrihet.

Ha en super pengesterk helg alle sammen.

Cheerio 

(Hever champagneglasset og venter på millionene...)