Ikke etter planen og min morsomme tannlege-opplevelse

Dagen ble ikke slik som planlagt.

I dag skulle min kjære ut og spise lunsj. Han har fødselsdag i dag og vi skulle ha en liten feiring med god mat på restaurant, men ble det som vi tenkte?

Neida. Hele lunsjen gikk i vasken da jeg måtte til tannlegen istedet.

Problemet startet igår da jeg spiste litt popcorn. Jeg har en svak jeksel og mens jeg gomlet på dette kornet, må endel av tannen løsnet, men den var ikke borte før jeg våknet idag. Den har sikkert tatt seg en tur nedi magen. Jeg har litt vondt i spiserøret, så den har vel skrapt godt opp, tenker jeg.

Tannlegen min ville ikke ta sjansen på å trekke denne problemtannen. Jeg har vært til han minst 2 ganger i året for å få satt på en ny. foreløpig fylling. Han sa at tannen måtte rotfylles samt ha en krone og dette ville kostet meg 15 000,-. Jeg kunne jo gjort det når jeg fikk skattepengene, men jeg ønsker å bruke pengene på andre ting enn en tann.

Derfor ble vi enige om at han skulle henvise meg videre til spesialist, som skal operere tannen ut og de som har lest bloggen en stund, vet hvor gøy jeg hadde det sist jeg var til spesialist tannlege.

For nye lesere gjentar jeg gjerne historien.

Jeg fikk, for noen år tilbake, henvisning til å få operert ut en annen jeksel, som var litt trøblete. Jeg gikk og grudde meg lenge før jeg skulle ha denne timen og var helt skjelven da jeg kom opp på klinikken. Jeg ble tatt godt imot og fikk et beroligende middel, som skulle hjelpe meg til å slappe av.

SLAPPE AV??? 

Å joda, visst var jeg avslappet. Jeg var så avslappet at da middelet var begynt å virke, begynte jeg med ablegøyer inne på venteværelset. Heldigvis var vi alene der fordi Moffeliten satt og skar grimaser og ville at ektemannen skulle fotografere henne hele tiden. Jeg husker absolutt ingenting av operasjonen. Da jeg kom inn og skulle sette meg til rette i stolen, kom det første gullkornet fra en dopet Moffeliten:

"Jeg er ikke så velformet som mange andre, men hvis jeg vrir litt på meg, så skal jeg nok klare å komme på plass".

Det morsomte, og det var en tilfeldighet, så kom en passende melodi fra radioen, som stod inne på opreasjonsstuen. Nemlig melodien "Comfort me Num", med Pink Floyd. Min mann, som var med inn, holdt på å le seg ihjel, da Moffeliten, etter at sangen var ferdig og hun var kommet i en annen dimensjon, kom med dette dypsindige sitatet:

"Jeg trenger å puste litt innimellom. Mens jeg gjør dette, kan jo dere ta dere en kopp kaffe".

Jeg tror disse kirurgene hører mye rart av neddopede pasienter i løpet av en arbeidsdag.

Etter behandlingen, som kostet meg 3 000,-, var jeg superlykkelig. Jeg brydde meg ikke om hva denne seansen kostet, jeg var bare helt oppi skyene. Da vi kom ned i garasjen og skulle kjøre hjem, var jeg hinsidig lystig. Jeg syntes garasjen var så morsom at jeg brøt ut i en voldsom latter og jeg klarte ikke å stoppe. Min kjære skulle kjøre til nærmeste apotek fordi jeg hadde behov for smertestillende og passasjeren lo sånn av en helt vanlig og normal bil, som lå foran oss, at min kjære fant ut at det var best å snu bilen for å kjøre til Os. Han håpet at konen hadde kommet litt til seg selv på den halve timen - og det hadde hun, men hun klarte ikke å huske at vi hadde vært og hentet Paralgin Forte på apoteket og heller ikke at hun insisterte på å kjøpe champagne. 

Jeg spurte min kjære om jeg hadde oppført meg normalt på apoteket og polet og joda, det hadde jeg. Heldigvis for det.

Så dere skjønner sikkert at jeg gleder meg til mitt besøk på tannklinikken selv om det koster skjorten.

Moffeliten

Sist hun skulle operere ut tannen