fredag 1. mai 2015

Velkommen Mai


Nå er vi inni siste vårmåneden og det begynner å klø i tærne. Etter min kalender, er det bare 17 dager igjen til sommeren begynner. Jeg anser 17. mai som siste vårdagen. Den 18. skal bloggen endre seg til sommer modus.

Denne måneden blir spennende for meg. Tenk at jeg skal få 2 nye øyne. Jaja, nye er vel ikke det riktige ordet, men jeg skal få nye linser. Ikke kontaktlinser. Legen skal inn og ta ut den gamle linsen på øyet mitt og sette på plass nytt.

Om jeg gleder meg til dette? NEI!

Jeg gruer meg som en gris på vei til slakteriet. Jeg tenker på alt som kan gå galt og er nesten helt sikker på at det kommer til å gå galt.

Denne tankegangen, eller tvangstanken, er typisk meg. Jeg forventer alltid det verste, men håper på det beste. Det at de skal til å grave i øynene mine, gjør ikke saken bedre. Jeg er veeeeldig redd for å miste synet. Tap av syn på ett øye, er nok til at jeg må slutte med det jeg elsker å drive med - smykkelaging.

Jeg sier ofte til min kjære, når jeg har det slik som i dag, om han ikke kan ta tak i meg og filleriste meg litt, slik at de negative tankene forsvinner og de mer fornuftige tankene kommer på plass, men nei, det vil han ikke.

Jeg ønsker virkelig at det var noen som kunne riste litt vett inn i hodet på meg. Jeg vet selv at slike negative tanker og at jeg gruer meg, er helt borti hampen tåpelige, men jeg klarer bare ikke å få dem utav hodet. Grrrmf...

Ingen konfirmasjon
Dette er virkelig trist. Ikke at min niese skal konfirmeres, men fordi vi ikke kan komme. Det er jo så typisk at operasjonen skal foregå på fredag. Det var svært vanskelig å få flyttet operasjonen. Skulle jeg det, hadde det ikke blitt Sverige på oss i år og jeg ser allerede dårlig nok til at jeg må gå med bøyd hode og blikket festet til bakken for ikke å snuble.

Apropos det, så hadde vi en litt artig situasjon for en stund tilbake da min kjære og jeg ruslet rundt i byen.

Han går litt foran meg for å gi meg beskjed hvis det er noen ujevnheter og kanter som jeg kan snuble i. Jeg kom gående bak han med bøyd hode og blikket festet der som jeg satte foten. Vi hadde gått og tøyset litt og jeg fant ut at jeg hadde veldig lyst på en Pandora charm og min kjære ville spandere denne på meg.

Akkurat i det vi passerte en eldre dame, sa ektemannen til konen, som gikk bak han og konsentrerte seg om å ikke snuble, "du fortjener det".

Jeg løftet litt på hodet og kom til å kikke opp på damen som stod der og hun så helt forskrekket ut. Hun trodde nok at ektemannen var ute og luftet sin svært så kuede kone og truet henne med bank fordi hun "fortjente det".

Vi har ledd mye av denne episoden siden.

Etter operasjonene skal jeg rette opp ryggen igjen og forhåpentligvis slipper jeg å gå med nesa nedi bakken etter den 19. mai...