Nå er jeg kjempeglad OG stresset. Omsider har det blitt bevegelse på salget av smykker til DBN. Det har haglet inn med bestillinger og jeg sitter og river meg i håret samtidig som jeg fryder meg over responsen. Jeg ble faktisk utsolgt iløpet av en halvtime og jeg måtte bare sette meg ned for å samle de få prosentene som jeg har av ordenssans.
Jeg har nå laget en oversikt over bestillinger på Excel, ellers klarer jeg ikke å holde oversikten. Hodet henger ikke helt med når det skjer ting i full fart rundt meg.
I utgangspunktet kjøpte jeg ikke så mange anheng da jeg ville se om jeg overhode fikk noen respons på disse smykkene, men nå har etterspørselen toppet seg og jeg burde kanskje alliere meg med en smykkelager slik at vi kan dele på arbeidet. Hihi, neida, jeg klarer nok dette også, selv om selvtilliten min sier til meg at "jeg ikke må tro at jeg er noe".
Det er jo damn if you do and damn if you don't. Får jeg ingen respons, blir jeg lei meg og når jeg FÅR respons, blir jeg overnervøs.
Det er søren ikke lett. Jeg må skjerpe meg.
Tror jeg...
Så moro at det ble populært da, men skjønner hvadu mener :-) er det bare du som har sånn alene? Kanskje en venn hadde vært bedre for deg som hjelper sammen med deg :-)
SvarSlettJeg har dessverre ingen bekjente som lager smykker. Jeg har forsøkt å få til en smykkelager-klubb her i Bergen, men det er ingen som har meldt seg.
SvarSlettTenk hvor gøy det hadde vært å få til noe sånt. Da kunne man jo samles og alle lagt hver sine smykker som de solgte til inntekt for gode formål...