Oppdatering fra sykehuset

Det har vært mye reising nå i desember. Vi har vært fjerten ganger på Stord og en gang i Rosendal. Det har vært så hektisk at vi ikke har klart å få julestemning i det hele tatt. Hverdagen har på en måte vært altoppslukende og vi har hatt nok med å komme oss igjennom disse dagene. Det blir på en måte som å holde pusten og dykke ned i bølgene. Alt har gått i en rasende fart.

Nå er stressnivået økende for undertegnede. Hun må nå ringe pleie og omsorg i Kvinnherad på mandag for å ordne med en rullestol. Toalettstol og rullator er allerede på plass i Rosendal, men mor ønsker en rullestol, slik at hun kan komme seg til butikken og andre nødvendige ærend. Å gå med rullator på disse brakkmarkene som er en form for veier som går ved siden av huset, er helt umulig. Det er steinete, humpete og gjørmete.

Nåværende status
Mor har kommet seg veldig siden hun fikk slag. Hun klarer å gå uten hjelp, men foretrekker å bruke rullator fordi hun er redd for å falle. Hun klarer å gå på toalettet uten hjelp og alt ser nå lysere ut. Fremdeles har hun problem med lammelse i venstre armen og det er svært vanskelig for henne å bruke denne.

I går var hun ute i gangen og gikk. Det går seint, men det går fremover. Hun skal hjem på permisjon den 22. desember og skal være hjemme til 1. nyttårsdag. Akkurat det er jeg litt skeptisk til fordi hun da går glipp av 3 dager med trening, men det er hennes vilje og den må vi bare følge og gjøre så godt vi kan.

Min mann og jeg reiser også inn til Rosendal den 22. desember. Vi skulle egentlig reise den 21. men vi klarer ikke å bli ferdig med alt som skal gjøres til i morgen. Jeg gruer meg, som vanlig, til å reise inn dit. Jeg liker ikke forandringer og føler meg helt utenfor meg selv når jeg er der inne, men nå er det mor som er viktigst og da må man bare kaste egne problemer på sjøen.

Enda et sykehus
Torsdag dro vi til Haukeland Sykehus for å besøke min svigerinne, som hadde hatt en liten operasjon, men da vi kom dit, sov hun så godt at vi valgte å la henne sove og ba en sykepleier om å bære blomstene, som vi hadde med til henne, inn på nattbordet hennes. Vi hadde ikke lyst til å vekke henne. Folk på sykehus trenger den søvnen og hvilen som de kan få.

Håper hun kommer seg fort og få komme hjem til jul.

Nå får jeg begynne pakkingen, så sees vi om noen dager §:o)