Throwback Saturday - Barndommens Jul

I dag har jeg valgt å kjøre en throwback.

Dette innlegget ble postet ifjor og jeg håper nye 

lesere vil like det.

I år blir det advent for alle penga. Jeg har kjøpt hele 3 adventskalendere. 2 med sjokolade og 1 med smykker. Jeg har ikke gledet mer sånn til advent siden jeg var barn, da vi hadde pakke-kalendere, som vi kjøpte i butikken. Inni disse kalenderne var det små figurer i plastikk. Sjokoladekalendere eksisterte ikke.

Det var et stort samtaleemne på skolen, der vi viste frem til de andre hva vi hadde fått i kalenderen. Det fineste jeg kunne få, var en plastikk-ring. som alltid var et eller annet sted i kalenderen. Mor hadde ingen problem med å få oss ungene opp om morgenen i desember. Vi var ikke før kommet utav sengen, før vi kastet oss over kalenderene for å se hva for noe spennende vi fikk i dag.

Det var utrolig koselig å traske avgårde til skolen i desember. Butikkene var fulle av juleutstillinger og øynene våre ble store og våte når vi så alle de vakre kulene, glitteret, nissene, ja alt som hadde med julen å gjøre. Det var ikke alltid så lett å rive seg løs og traske videre.


Mat
I november var det kakebaking og da var jo vi ungene ivrige deltakere. En av oss var så ivrig, at han havnet oppå bordet da han skulle kjevle. Kakemenn var vår favoritt. De andre julekakene var så vanskelige å lage at der måtte mor overta. Hele huset duftet av kakebakst. Vi pleide å bake smultringer, ingefærnøtter, krumkaker, kakemenn og sirupsnipper. Jeg husker fremdeles hviningen fra kjevlene, der vi jobbet i vei med stor konsentrasjon.

Det var også spennende å være oppe hos mormor og morfar. Tidligere på høsten, laget alltid mormor sylteflesk og syltelabber. De var ubeskrivelig gode. Vi brukte sylteflesk og -labber til middag, sammen med eddik og nykokte poteter.

Mens hun laget sylteflesk stinket det i hele huset. Ikke fordi det var dårlig, men tilberedningen av sylteflesket resulterte i en ganske spesiell lukt, men i dag skulle jeg gjort mye for å kjenne denne lukten på ny og sitte på krakken i kjøkkenet til mormor og bivåne det avanserte sylteflesk-arbeidet.

Jeg angrer sånn på at jeg ikke spurte om å få oppskriften. Slik er det alltid. En vet ikke hva man har, før man har mistet det.

Julepynt
Selvsagt ble det laget julepynt i heimen. Det var en utrolig aktivitet hver gang vi gikk i gang med dette prosjektet. Glanspapir fløt alle veier. Lim, saks og tape forsvant hele tiden og førte til stor frustrasjon blant oss barn. Brødrene mine var jo veldig flinke til å flette kurver, mens jeg holdt meg til kremmerhus og lenker. Det var stort da vi kunne pynte treet med hjemmelaget pynt og vi syntes treet ble pener og penere for hvert år.

Julegaver
Å handle julegaver var kjempegøy. Når det gjaldt meg, elsket jeg å handle julegavene etter at det var mørkt. Da var julestemningen høy hos undertegnede. Jeg hadde en spesiell "juleveske", som jeg hadde sydd selv og der havnet gavene etterhvert som jeg betalte. Jeg vet ikke hvor denne vesken er nå. Jeg vil tro den ligger et eller annet sted på loftet. Jeg skulle gjerne funnet den og kjent på julestemningen fårn forna tider.

Jeg husker at jeg elsket å pakke inn julegaver da jeg var liten. Jeg pakket inn en mengde ting, ikke bare julegavene som jeg hadde kjøpt, men også fyrstikkesker, leker, kosedyr m.m. Julegavene pakket jeg opp og inn igen og jeg må vel si at jeg er blitt ganske så flink til å pakke inn gaver etter disse tidlige praksisårene.

Det store spenningsmomentet var julegavene fra familien i Kalvåg. Det var nesten en liten julekveld hver gang disse kom. Det var alltid 2 store kasser med MASSE spennende ting i. Hjemmelagde lefser, gombe og pinnekjøtt var noe av innholdet og det ble mottatt med stor julbel.

Julegavene var nesten mer spennende enn de vi kjøpte til hverandre. Vi hadde ingen anelse om hva som kunne være i dem, selv om vi klemte og klemte. Noen av gavene var myke.

De inneholdt strikkete sokker og skjerf. Jeg husker at jeg fikk et brunt og gult , strikket skjerf samt et heklet trekantsjal som min kusine hadde laget. De brukte jeg mye og jeg tror faktisk at de ligger i et skap i Rosendal enda. Hun hadde også laget en garn-nisse til meg. Da var hun nok ganske liten. Den hang vi på juletreet og jeg passet godt på hvert eneste år å henge den på treet. Denne garn-nissen har min mor enda og jeg vil tro at den blir hengt på treet fremdeles.

Lillejulaften
Den dagen var det travelt. Det første jeg gjorde, var å ta turen opp på Gartneriet for å kjøpe julegleder og julestjerner. Det var ikke lite jeg dro med meg hjem. Mor skulle ha flere og det skulle min mormor også. Jeg hadde sykkelen med meg, så jeg slapp å slite meg ihjel.

Denne dagen hadde jeg nesten ikke tid til å spise. Det gikk i ett med gjøremålene. Alle møblene skulle ha møbelpuss, sølv skulle pusses, kobber og messing skulle pusses, det skulle henges opp pynt både på juletreet, stuen og gangen.

Mens "Kvelden før Kvelden" stod og surret i bakgrunnen, jobbet vi på både min mor, min yngste bror og meg selv. Stakkars papen forsøkte å følge med på tv-programmet, men jeg tror han ga opp til slutt av all aktivitene som foregikk rundt han. Det ble mye latter og moro mens vi holdt på å pynte og det var vanskelig å ikke bråke når folk hadde gått og lagt seg. Vi holdt på å pynte og sjaue til klokken var nærmere 3 på natten. Da måtte hvertfall undertegnede erklære fallitt og finne sengen.

Før hun la seg, tok hun og bar opp gavene som skulle under treet til mormor og morfar. Da gjaldt det å være stille. Moffeliten hadde jo en liten forestilling om at besteforeldrene ville bli glade og overrasket når de så gavene under treet. Hun følte seg rett og slett som en julenisse der hun snek seg opp trappene.

Det var fantastisk deilig å legge seg i en seng der et var lagt på rent. Alle ungene ble badet lillejulaften og fikk på oss rent nattøy. Jeg kan garantere at hele gjengen sov som steiner natt til julaften.

Julaften

Om morgenen stod vi tidlig opp, trass i at vi var sent i seng kvelden før. Tidlig opp skulle vi. Gjerne i 8-tiden. Vi listet oss inn i stuen, der det var mørkt. Det var bare lysene på juletreet som var tent. Vi fant oss julebrød med setersmør og satte oss i sofaen for å lese i årets julehefter. Mor kjøpte alltid inn en bunke med disse heftene, men vi fikk ikke lov til å kikke i dem før julaften.

Det var veldig stille i stuen, der vi satt og leste i dyp konsentrasjon. Det var mørkt utenfor vinduene og det ga oss skikkelig julestemning. Litt senere begynte juleprogrammene på tv'en og noe av dette MÅTTE vi bare ha med oss. For min del var det Snekker Andersen og Julenissen som var det store i tillegg til Donald Duck og vennene hans. Ellers brydde jeg meg ikke så mye om hva som foregikk på tv'en.

Jeg gikk alltid i kirken på julaften da jeg var ung. Det store spørsmålet var alltid om jeg klarte å holde meg våken. Fordi det ble så sent kvelden før, slet jeg virkelig med å holde meg våken mens presten prekte. Jeg husker at jeg måtte bøye hodet bakover, se i taket mens jeg holdt øynene åpne med fingrene, slik at jeg ikke sovnet. Tror presten lurte litt på hva en i kirkelyden egentlig holdt på med.

Da gudstjenesten var over og vi var kommet ut i frisk luft, var det utrolig stemningsfullt. Det var ofte frost og lyden av kirkeklokkene sammen med denne luften gjorde at jeg ble så høytidsstemt at jeg nesten begynte å gråte.

For oss barna gikk tiden utrolig sent. Vi tenkte  bare på julegavene, som lå i en stor haug under treet og vi gikk rundt dette treet og bare så og så. Vi hadde så lyst til å åpne bare èn liten presang, men nei, det kom ikke på tale. Vi måtte fint vente. Jeg tuslet inn på rommet mitt, der jeg fortsatte å lese i juleheftene mens jeg hadde julemusikk på kassett-spilleren, men tiden gikk ikke fortere av den grunn.

Omsider, etter at julemiddagslukten hadde terrorisert nesene og sultfølelsen vår, ble det tid for middag. Vi hadde alltid pinnekjøtt og hver eneste gang smakte det perfekt. Vi har alltid hatt den tradisjonen at etter pakkene var åpnet og freden hadde senket seg, var det på tide å tusle ned i kjelleren for å hente seg litt kaldt pinnekjøtt, kalde poteter, kald kålrotstappe og surkål som vi knasket på i stuen.

Da klokken var rundt 23, bar det i seng. Vi var mette og trette og sovnet nesten før vi hadde lagt hodet på puten.