Hadde ikke dette vært greit

Jeg har grublet litt på Epla-systemet den siste tiden og har kommet opp med en liten ønskeliste.

1. Hva hvis vi kunne hatt en side der folk kan etterlyse f eks en spesiell råvare? Jeg tenker da spesielt på smykkedeler. deler til håndarbeid, snekring, keramikk. Ja, rett og slett alt mellom himmel og jord. Jeg vet at det finnes slike grupper på fb, men det hadde hjulpet utrolig om en slik side hadde funnet på Epla også.

Jeg er på jakt etter hundre og fjerten grunnmaterial til smykkelagingen min og jeg vet at jeg har kjøpt det på Epla tidligere, men husker ikke i hvilken butikk. De har en søkefunksjon, men det er ikke alltid så lett å finne det man er på leit etter der heller. Hadde jeg hatt en stor blogg med maaange lesere, kunne jeg sikkert laget til noe her, men sist jeg sjekket, lå bloggen min på 5 000 plass på Blogglisten (snufs og gråte gråte). Jeg skulle så gjerne nådd ut til flere.

JEG HAR EN DRØM
Jeg forsøkte også å starte opp en smykkelagings-gruppe her i Bergen. Tenk hvor koselig det hadde vært at flere med samme interessen kunne møtes og lage smykker sammen, kose oss med prating og kaffe samt læe litt av hverandre og gi hverandre inspirasjon. Kanskje noen som aldri hadde laget smykker før, kunne dukke opp i klubben for å lære litt? Dette er en liten drøm som jeg har, men det ser ut til at smykkelaging ikke er så interessant her i byen.
Jeg elsker å være til hjelp og selv om jeg ikke ser på meg selv som en flink smykkelager, er det alltid håp for forbedringer. Jeg forsøkte meg med en henvendelse på Panduro Hobby, men det ble ingen respons der heller.

Jeg har alltid savnet noen å være sammen med og jobbe sammen med. Som kjent er jeg ganske venneløs pga min sosiale angst, men jeg har så lyst å bekjempe denne og begynne å leve og ha det gøy sammen med andre, men det er visst vanskeligere enn jeg trodde, men jeg gir ikke opp håpet.

TILBAKE TIL EPLA
En annen ting jeg har savnet på Epla, er faktisk en side der vi butikkeiere kan legge inn informasjon om f eks ferielukking eller lukking pga diverse andre ting. Da hadde det bare vært så greit for kundene å gå inn på denne siden og sjekke når favorittbutikkene åpner igjen, ellers kan de jo leite seg ihjel for å finne informasjon om dette.

Dette MÅ dere bare få med dere

Denne innringeren må dere bare få med dere. Nå vet jeg ikke hvor stor iq denne damen har når hun presterer å ytre seg på denne måten. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er jo stygt å le av noen som er SÅ til de grader dumme, men en kan ikke la være.

Håper denne videoen vil gjøre onsdagskvelden litt bedre.

Dagens look

Så har Moffeliten endelig blitt naturlig igjen. For en liten stund. Det er bestilt ny parykk til sommerferien i tilfelle en bad hair day. Noe som jeg har ofte nå når jeg ikke bruker parykk til daglig. Det er alltid greit å ha en kriseplan. Hvordan denne parykken ser ut, får dere vente med til den har ankommet. Den var ganske dyr, men hva gjør man ikke for å se nogenlunde bra ut.

Nå nærmer ferien sin og det er bare 18 dager til vi setter nesen mot vårt kjære 2. hjemland, Sverige. Det skal bli så herlig å få oppleve sommer når man allerede har høst her i Norge. Vi gikk jo direkte fra vinter til høst, hvertfall her på vestlandet.

I dag var det på tide med en legesjekk før ferien og del ble tatt en god del prøver. Jeg har ligget ganske høyt på HBA1C de siste gangene og må ha denne ned på 6,7, men fordi jeg ikke vil miste sertifikatet på at jeg har for mange følinger, har jeg valgt å legge med litt høyt, noe som ikke er bra for kroppen i det lange løp.

Panikken før ferien er begynt å gjøre seg gjeldende. HVA skal jeg pakke med meg? Hvilke antrekk skal jeg pakke. Jeg må jo ha nye antrekk med passende tilbehør og dette kan drive meg mer eller mindre til vannvidd og de kommende ukene vil nok bli fyllt av frustrasjoner, grrrr, grynt og grmmmfff og hyl fra undertegnede som virkelig haaaater å pakke.

 Jeg har ikke hentet frem sommerklærne som ligger i poser i garderoben. Sommerskoene har kommet frem id det minste, men det mangler flere viktige sko og selvsagt er det de dyre skoene som mangler. Nå må jeg ned i boden for å se om de kan ligge der et sted. Jeg river meg ganske mye i håret nå fordi jeg ikke har tid til å leite, men jeg må bare få ting unnagjort nå.

I dag var det lege. I morgen blir det kiropraktor og neste onsdag skal jeg operere ut en tann hos en kirurg på Minde for så på onsdag delta i en 70 årsdag med hovent kinn og full i paralgin forte pga smertene etter operasjonen.

Stengt butikken
Pga årsaker, for å si det sånn, har jeg stengt Epla-butikken min. Den vil komme opp igjen etter ferien med nye varer. Jeg har det veldig travelt nå og kan dessverre ikke ta flere oppdrag. Jeg vil gi beskjed når jeg er klar for bestillinger igjen. Tiden går bare så altfor fort og det er så mye man skulle ha rukket før man stikker nesen sørøst over, men en har bare 2 armer og 2 bein, ihvertfall sist jeg sjekket.

Nå venter jeg med å puste til jeg setter meg bak rattet i Mercedesen og setter fronten på bilen i retning Asker, der vi skal bo den første natten på turen.

Egentlig er pusten oppskrytt, men det er jo greit å ha det sånn innimellom...

Kroppspress og sutrepaver

Det hyles og skrikes om kroppspress hele tiden. Fotograferer man et menneske som er slankt, retusjerer det og legger det ut i blader og på plakater, blir det skrik i hønsegården.

Jeg synes rett og slett dette kroppsfokuset som er nå, er latterlig. Nå er det fy å være slank/tynn, mens det er helt iorden å være overvektig. Slanke mennesker skal for guds skyld ikke vise seg på bilder og de skal hvertfall ikke kle av seg og vise seg frem. De skal rett og slett gjemmes bort. Overvektige kan gjerne kaste klærne og brette ut hele kroppen overalt.

Innrøm det; det er bedre å se på en slank kropp enn en som er altfor stor. Det er lenge siden fedme var foreenlig med "vakker". Det var på 1500-tallet og i diverse afrikanske land. I disse landene kan en virkelig snakke om kroppspress.

Er det ikke litt absurd at det er helt iorden å vise seg frem på bildet til venstre, mens bildet til høyre fører til ramaskrik. Begge magene er gravidmager, tatt etter fødsel.

Jeg er selv ganske rund og jeg skyter meg litt i foten nå, men jeg synes rett og slett at overvekt ikke er pent. Nakne kropper, både overvektige og slanke, synes jeg ikke er pent siden jeg avskyr nakenhet.

Samfunnet er blitt så sex-fisert og kroppsfisert nå at jeg synes det er på tide å hente frem bluferdigheten igjen. Jeg sier ikke at man skal gå i et fotsidt skjørt og høyhalset genser, men alt har en grense.

I Mauretania kan du virkelig snakke om kroppspress. Her presses jentene til å bli feite, ikke overvektige, men FEITE, slik at de skal bli et godt koneemne. Barn blir sendt på fettleir for å legge på seg og små barn blir tvunget til å drikke fet melk i store mengder for å bli størst mulig.

Om du er slank eller rund, betyr ikke så mye hvis du bare er sunn, men når folk kaller seg selv "formfulle", er dette bare en unnskyldning for at de ikke gidder slanke seg. Jeg er kanskje i samme kategorien, men nå har jeg bestemt meg for å ta grep om kroppen min og komme meg ned i vekt. Jeg sliter veldig med dette pga medisinen som jeg bruker, men jeg nekter å bruke dette som unnskyldning.

Alle kan gå ned i vekt. Det gjelder bare å starte, være tålmodig og ikke "klikke" hvis vekten står still en stund. Det er bare normal.

Vær deg selv, men ta vare på kroppen din. Den er den eneste du har og den har krav på å bli behandlet på beste måte.

Ha en glad og sunn dag videre §:o)

En stor inspirasjon

En facbook-venn delte en fantastisk video fra America's Got Talent. Denne karen er en utrolig dyktig stand up komiker og bruker handikappet sitt for å nå ut til publikum med budskapet sitt.

Denne mannen ble skadet under en fotballkamp, noe som gjorde at stemmebåndet hans ble ødelagt og gjorde at han begynte å stamme. Jeg tenker at "fy søren så tøff han er som tør å stå på scenen og snakke med det handikappet". Jeg falt pladask for dette talentet og håper at han kommer langt og at han ikke får sympatistemmer fordi han stammer, men at han får stemmer fordi han er god. Ingen skal behøve å få sympatistemmer pga av sitt handikapp. Akkurat det synes jeg faktisk er nedverdigende. Mennesker med diverse sykdommer er på den scenen for å yte sitt beste og har krav på å bli behandlet deretter.

Dere som sier at dere ikke kan på grunn av slik og sånn, er feil. Dere kan like godt som andre, kanskje på en annen og bedre måte. Man blir litt ydmyk når man ser tøffe mennesker som virkelig tør å kaste seg uti det og jeg håper at jeg kan bli like tøff som dem en dag.

En både ler og gråter samtidig når man 

ser denne opptredenen

Hvis du har lyst til å følge Drew Lynch, har han en egen facebook-side:

https://www.facebook.com/TheDrewLynch?fref=ts

Går det virkelig an???

Ingenting er uventet når det gjelder meg. Nå har jeg virkelig lagt et passelig stort egg.

Jeg har laget feil smykker!

Jeg må jo være noe av det mest vimsete og forvirrete mennesket som har eksistert på jorden.

Jeg har sittet og limt og limt til tårene rant og krampene tok meg. På grunn av at cabochonene er firkantete og 3,5cm store, har det vært vanskelig å plassere dem uten å få forsølving. Og så klarer jeg altså å legge inn feil sitat på halvparten av smykkene. Nå har jeg holdt på siden 17. mai å få til disse. Jeg har brukt opp 4 (!) flasker med lakk. 2 pakker med fotopapir og ett skift av farger. Enda sliter jeg med å få det til.

De som kjenner meg, vet at jeg aldri gir opp når jeg skal få noe til. Jeg jobber og jobber til jeg har klart det. Jeg husker da jeg skulle lære meg mønsteret til kongekjede. Jeg holdt på i over ett år før det gikk et lys opp for meg og fremgansmåten glimtet med sitt nærvær.

Nå skal jeg ikke holde på så lenge med disse cabochonene da, men jeg er perfeksjonist til fingertuppene og SKAL ha det ordentlig før jeg sender smykkene fra meg.

Det som er problemet med disse cabochonene, er at de skrår litt og har veldig lett for å gli når de blir lagt på bildet og når det skjer, flyter fargen utover og forsølvingen er der på et blunk. Det var ikke bare dette som skjedde. Jeg hadde laget ferdig cabochonene og holdt på med å forsegle dem, så oppdaget jeg at jeg brukte LIM i stedet for forsegling. Jeg fatter ikke hva jeg tenkte på, men når man er så distrè som undertegnede, går faktisk alt an.

Nå har jeg printet ut de riktige sitatene og nå skal de bare tørke før jeg begynner å lime. Jeg kjenner at nervesammenbruddet nærmer seg og det er godt at jeg snart skal til legen.

Kanskje det finnes medisiner mot vimsethet...

Moffeliten har nå ankommet Instagram

Jeg er på Instagram som @http://instagram.com/download/?r=1910136711. Installer appen for å følge bildene og videoene mine. http://instagram.com/download/?r=1910136711

Nå kan du følge dagliglivet til Moffeliten på Instagram. Jeg ønsker dere velkommen som følgere og håper at dere vil være med.

Inspirasjon til slanking

Jeg er for fjertende gang i ferd med å starte opp slankekuren igjen. I høst snek nemlig kiloene seg på litt etter litt og ganske så stillferdig. Jeg har hatt problem med å finne motivasjon og når jeg har startet på en slankekur, har jeg fort mistet konsentrasjonen. Etterhvert som kiloene snek seg på, ble jeg mer nedfor og trengte "trøst" i form av mat, sjokolade og is. Dette gjør jo ikke at vekten går ned.

Derfor har jeg nå laget mitt eget motivasjons-system. Jeg går veldig hardt ut med kuren i begynnelsen. Dietten består kun av 1 knekkebrød med ost til frokost, 1 eple midt på dagen og 1 knekkebrød og 1/2 eple til kvelds. Dette holder jeg meg på i 1 uke.

Grunnen til at jeg går så hardt ut, er at det er viktig for meg å se at kiloene forsvinner. Av det får jeg motivasjon. Senere i kuren spiser jeg mer fornuftig.

Som dere ser på dato-tabellen over her, har jeg laget en kalender, der jeg putter inn 1 smilefjes for hver dag jeg klarer å holde kuren. I går var første dagen og jeg har bestemt meg for at når jeg har fått 10 smilefjes etter hverandre, skal jeg kjøpe meg noe fint. Ikke noe GODT, men FINT. Det trenger ikke være så dyrt, kanskje et sjal eller en lysestake. Det blir ihvertfall noe som jeg trenger.

Jeg kommer også til å starte opp trimloggen igjen. Denne har ikke vært aktiv siden 1814 og så snart ryggen har kommet seg, blir det å motivere seg til å gå tur igjen. Akkurat nå har jeg det fryktelig travelt, da jeg har 2 gjenstridige cabochoner, som ikke vil gjøre som jeg vil. Jeg har fått til de 2 andre, men disse 2 siste har jeg brukt en uke på å få til og forhåpentligvis ordner det seg nå.

Hvis du ønsker å lese Moffelitens andre tips til kosthold og trening, er det bare å klikke på denne linken.

http://moffelitens.blogspot.no/2013/07/smarte-tips-til-slankekuren.html

Hold dere unna Torgallmenningen

Nå er som kjent Festspillene igang her i byen og med disse spillene kommer det forskjellige idiotisk påfunn. For hvert år som går, blir disse påfunnene mer og mer idiotisk.

Det som skal skje i dag, er at det skal plasseres en danske i et bur på Torgallmenningen. Det er greit nok det. Han hører nok hjemme i et bur. Saken er at han skal stå og rope ut ukvemsord etter uskyldige forbpasserende for å "provosere".

Jada, folk kommer nok til å bli provosert. Kanskje så mye at han vil få tilbake kjeftingen i form av spytting og spraying. Han kan også risikere at folk kaster diverse på han.

Jeg fatter ikke hva som er vitsen med dette. Hvis Festspillene ønsker at folk skal holde seg borte fra Bergens Storstue, så velbekomme. Politikerne og sentrumsfanatikerne vil ho at folk skal bruke byen og de sutrer hele tiden over at folk heller drar til kjøpesentrene i bydelene og så presterer altså Festspillene å komme med dette dritet (unnskyld uttrykket, men det er det det er).

Jeg lurer på om butikkene på Torgallmenningen synes om dette. Jeg regner med at de nok kommer til å tape penger. Det er vel et fåtall av oss skikkelige mennesker som ønsker å få drittslenging etter oss.

Ettersom jeg har forstått, gjør Festspillene dette for at vi skal forstå at overflodssamfunnet vårt ikke er noe å leve i og at vi bør tenke på folk i den tredje verden. HAHAHA, sier jeg bare. Lille Amir i Syria kommer sikkert til å få det bedre hvis du ikke kjøpte den ene buksen som du har spart opp penger til. Lille Amir blåser i hva vi kjøper. Han vil ha fred og trygghet og jeg tror neppe en bukse kan hjelpe han og resten av befolkningen i Syria til å bli kvitt IS.

Kanskje denne idiotiske dansken fornærmer mennesker som donerer penger til veldedige organisasjoner. Kanskje de blir så provosert at de slutter med å støtte en organisasjon? Har FS tenkt på det? Jeg godtar ikke å bli kjeftet huden full av et eksemplar av menneskeheten, som skulle funnet seg for god til å være med på et slikt idiotisk påfunn.

Det er lenge siden jeg har vært på Festspill-arrangement og jeg tror neppe at jeg kommer til å begynne med det igjen. Jeg nekter å sponse idioti.

Slik er det bare.

S T R E S S

MOFFELITEN ER STREEEEEESSET!!!
I tillegg til at jeg er ganske sent ute med å få ferdig gavesmykkene som skal sendes til dem som har deltatt i sitatkonkurransen, har også ryggen låst seg. Jeg har hatt problem med å både sitte og stå. Jeg regner med at det kanskje er en muskel som har strammet seg, eller et eller annet med ryggraden. Det har vært vondt en uke nå og det er derfor jeg er så stresset. Ryggen kan jo ha låst seg pga at jeg er stresset også.

I tillegg til disse smykkene (heldigvis bare 4), har jeg hatt et par oppdrag på smykker til bryllup og pga synet, har jeg slitt litt med å få til disse, men de er nå klar for utsendelse og drar avgårde med Posten i morgen, hvis jeg klarer å komme meg avgårde.

SITATSMYKKENE
Dette har vært en smule flaut. Jeg hadde gjort alle klare og skulle til å forsegle baksiden også klarer jeg altså å bruke LIM i stedet for forsegling. Snakker om å være forvirret. Enden på visen er at jeg må gjøre dette på nytt igjen og det viser seg at jeg er tom for kvadratiske cabochoner. De kom heldigvis i posten i dag.

Ikke nok med at jeg rotet det til. Jeg klarte også å bruke opp x-antall fotopapir, da limen som jeg bruker, reagerte på papiret og så stresset som jeg er nå, tenkte jeg ikke over det før det hadde gått 1 uke. Etter å ha rast inn til sentrum for å få tak i riktig sort papir, kom jeg hjem bare for å oppdage at printeren var gått tom for en fargepatron.

Det bar avgårde igjen og jeg fikk kjøpt meg en patron. Etter 2 dager med å printe ut 1 000-vis av ark. Det føltes hvertfall sånn, gikk en annen fargepatron tom og jeg måtte avsted IGJEN! Nå har jeg limt cabochonene og de skal ligge og tørke til i morgen, før jeg kan se om det har blitt en ny reaksjon. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det. Det har aldri skjedd før. Nå er jo firkantete cabochoner litt vanskelige å få plassert over bildene, da de har en tendens til å gli og da er det forsølving med en eneste gang.

Jeg håper virkelig at det blir iorden nå, før jeg hopper ut fra altanen og i hodet på naboen under, mens jeg jodler og spruter lyn og torden.

Hvis det er noen som har noen ekstra hender og gjerne et hode også, å låne meg, kan dere melde dere her.

Alt mottas med takk.