Går det virkelig an???

Ingenting er uventet når det gjelder meg. Nå har jeg virkelig lagt et passelig stort egg.

Jeg har laget feil smykker!

Jeg må jo være noe av det mest vimsete og forvirrete mennesket som har eksistert på jorden.

Jeg har sittet og limt og limt til tårene rant og krampene tok meg. På grunn av at cabochonene er firkantete og 3,5cm store, har det vært vanskelig å plassere dem uten å få forsølving. Og så klarer jeg altså å legge inn feil sitat på halvparten av smykkene. Nå har jeg holdt på siden 17. mai å få til disse. Jeg har brukt opp 4 (!) flasker med lakk. 2 pakker med fotopapir og ett skift av farger. Enda sliter jeg med å få det til.

De som kjenner meg, vet at jeg aldri gir opp når jeg skal få noe til. Jeg jobber og jobber til jeg har klart det. Jeg husker da jeg skulle lære meg mønsteret til kongekjede. Jeg holdt på i over ett år før det gikk et lys opp for meg og fremgansmåten glimtet med sitt nærvær.

Nå skal jeg ikke holde på så lenge med disse cabochonene da, men jeg er perfeksjonist til fingertuppene og SKAL ha det ordentlig før jeg sender smykkene fra meg.

Det som er problemet med disse cabochonene, er at de skrår litt og har veldig lett for å gli når de blir lagt på bildet og når det skjer, flyter fargen utover og forsølvingen er der på et blunk. Det var ikke bare dette som skjedde. Jeg hadde laget ferdig cabochonene og holdt på med å forsegle dem, så oppdaget jeg at jeg brukte LIM i stedet for forsegling. Jeg fatter ikke hva jeg tenkte på, men når man er så distrè som undertegnede, går faktisk alt an.

Nå har jeg printet ut de riktige sitatene og nå skal de bare tørke før jeg begynner å lime. Jeg kjenner at nervesammenbruddet nærmer seg og det er godt at jeg snart skal til legen.

Kanskje det finnes medisiner mot vimsethet...