Ja, så ble det et nytt illebefinnende på stakkars, gamle gutten. Nå har vi funnet ut at det ikke var vaksinen som var problemet, men derimot sedativet Calmivet. Vi reiste til Rosendal på søndag, og før vi dro, fikk han 2 tabletter med medikamentet (som han alltid har fått når vi har vært ute og reist). Da vi kom til Os, begynte han å bli dårlig. Han hadde store problemer med å gå, og krøp nærmest ut av bilen. Han klarte å gå ombord på snøggbåten for egen maskin. På båten var han totalt "borte". Han sov så og si hele tiden. Like før vi kom til Rosendal, sette han i noen skikkelige redselsskrik. Jeg har aldri hørt en hund skrike i dødsangst før, og det var virkelig forferdelig å høre på. Jeg løftet han opp og klarte å roe han ned (han skremte vettet av hele båten). Antagelig har han hallusinert.
Vi kom oss av båten og på veien hjem til min mor, gikk han ganske bra, men han ble svært dårlig utover kvelden. Vi slet virkelig med å få kontakt med han. Han fortsatte med de forferdelige skrikene, men vi klarte å roe han. Min mor gjorde en kjempe-innsats. I løpet av natten var hun ute flere ganger, slik at han kunne få frisk luft samt bevege seg litt. Må innrømme at kvelden og natten ble veldig tøff for undertegnede. Jeg fikk skikkelig angst, mest pga vetrinæren vår holder til på Os og jeg har ikke bil, så å reise til vetrinæren i Odda var heller ikke mulig. Distriktsvetrinæren skal jeg ikke uttale meg om, siden jeg ikke liker å henge ut folk (er litt snill innimellom).
Neste dag hadde Oscar kommet seg. Han var litt sjanglete fremdeles, men ble fort sitt gamle jeg igjen. Han er en tøff gutt.
Takk og pris for det.
For ordens skyld: Tablettene er nå destruert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.