Så er det så og si slutt på sommeren. Hver dag får trærne flere gule blader. Det er trist at vi nærmer oss mørketiden og vinteren igjen. Hver eneste høst lurer jeg på hvordan jeg skal overleve høsten og vinteren. Sommeren virker så langt unna. Vel har jeg flyttingen, men det går på halv maskin for tiden. Det er konstant "propper" i systemet. I tillegg har vi mye utenom som tar sin tid også.
Det er litt fint om høsten likevel, dvs før trærne mister alle bladene og man må ta på eskimo-antrekket som man har på seg helt til april neste år. Jeg tenker da på fargene og høststormene. Det finnes ikke noe koseligere å sette seg ned med en god bok, et glass rødvin og høre på stormen utenfor. Jeg har alltid vært glad i natur som lever. Koser meg skikkelig når det tordner ute - jo mer, jo bedre, samt kraftig vind og høy sjø.
Jeg lengter veldig til å komme på plass i den nye leiligheten. Jo nærmere vi kommer jo lengre tid tar det. Tror det er det også så gjør meg litt små-deppa for tiden. Jeg er møkklei av å leve i rot og flyttekasser hele tiden. Jeg har ingen dvd'er å se på, så nå har jeg bare radioen som underholder meg. Det kan bli litt ensformig i lengden. Nå har jeg strikket en del de siste dagene, for å få tiden til å gå. Jeg kan ikke pakke ned flere ting før vi har fått ut madrassene og kastet rammemadrassene slik at jeg får plass til flyttekassene på soverommet. Stønn...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.