Coral Nails

I dag var det tid for neglestell igjen hos Aurora på Nails for You. Denne gangen ble neglene korall-rosa/orange/brune eller hva en nå skal kalle det og jeg eeeelsker dem. Jeg er blitt litt mer dristigere når det gjelder fargevalg. Tidligere har jeg vært redd for skarpe og/eller uvanlige farger, da jeg har innbilt meg at gamle damer på min alder ikke bør bruke slike farger, men nå har jeg faktisk blitt overbevist om at det kan de.

Stempelet på ringfingeren er svart med sølv og gull på. Det sistnevnte viser ikke så godt på bildene. De er hvertfall blitt utrolig lekre og jeg gleder meg til neste gang jeg skal en tur dit.

Bloggpause
Det har blitt lite blogging på meg den siste tiden. Jeg har MASSE å skrive om, men jeg har ikke hatt ork til å sette meg foran pc'en for å skrive innlegg. Jeg har 2 ting som jeg skal ta opp de kommende dagene. I det ene innlegget kommer jeg til å sette spørsmålstegn ved om egentlig finnes vegetarianere og det andre handler om noe som har vært i avisene her i Bergen de siste dagene. Akkurat i kveld orker jeg ikke fordype meg i dette, men jeg skal se om jeg kan få til innlegg i løpet av helgen.

En annen grunn til at jeg ikke har blogget, er at jeg har sittet oppslukt i smykkearbeid. Epla-butikken min er oppe og går igjen, men foreløpig er det ikke så mange smykker til salgs der. Det nærmer seg jul smått om senn og jeg lager fremdeles anheng med bilder til juletreet.

Send inn bildet som du vil ha på smykket og jeg setter inn i anhenget og lager dette klart slik at du kan henge det på juletreet. Alt kan brukes: Familiebilder, bilder av hunden din, favorittstedet ditt, koselige minner eller rett og slett et bilde som du liker og vil ha i ramme. Du finner nettbutikken min i det høyre feltet her på bloggen.

Nå er jeg en smule sliten etter maaange timer i sentrum, så nå skal jeg hoppe i pysjamasen, ta med meg Stolthet og Fordom, finne sengen og lese boken før jeg sovner.

Ha en fin kveld/natt alle sammen.

Vil bare si...

...at det kommer et blogginnlegg litt senere idag. Har det skrekkelig travelt. Det er derfor det ikke har kommet noe nytt blogginnlegg på noen dager.

Det planlagte innlegget kommer til å stille spørsmålet om det finnes noen som egentlig er vegetarianere, så dropp innom utpå kvelden engang...

Oppe og går igjen...

Moffelitens Verden sin butikk er nå oppe og går igjen. Det er kommet nye varer inn og noen er tatt bort for å komme inn igjen litt senere. Fremdeles står det Moffelitens Juleverden på headeren. Det får stå sin prøve inntil videre.

Jeg har solgt en del smykker og jeg har ikke fått ordnet opp i det riktige antallet som smykkene leveres i da jeg har solgt endel utenom butikken min. Det er derfor det mangler en del varer.

I slutten på oktober vil julesmykkene bli lagt ut til allmenn beskuelse og kjøp. Jeg håper at dere vil like noen av disse.

Når det gjelder de tre revesmykkene som er til salgs, vil all inntekt fra dette salget gå uavkortet til Dyrebeskyttelsen Norges kamp mot pelsdyroppdrett. Når dere kjøper disse, vil jeg legge ved bekreftelse fra nettbanken på at summen dere har betalt inn, er overført til denne organisasjonen.

Jeg håper at dere har lyst til å bidra til at Dyrebeskyttelsen skal få slutt på denne uhumske oppdretten og håper at dere vil støtte opp om dette arbeidet.

Butikken finner du

Her

Ha en god shopping!

Litt angst...

På mine eldre dager er jeg begynt å få litt små-angst innimellom. Jeg vet ikke hva som egentlig har skjedd, men etter jeg fylte 40 (en grrrusom milepæl), har nervøsiteten for enkelte situasjoner tiltatt.

Det som har økt er:

1. Den sosiale angsten

Den er ekstrem. Jeg pleier å vike, men egentlig burde jeg ikke det. Problemet er at jeg hele tiden tenker "de synes helt sikkert at jeg er dum", "jeg kan jo ikke føre meg og vet ikke hva jeg skal snakke om" og den berømte "tenk hvis jeg blir stående alene uten noen å snakke med...".
Det siste har jeg opplevd opptil flere ganger og det trigger tanken om at de sikkert synes at jeg er dum. Denne angsten gjør at jeg unngår sosiale sammenkomster så godt det lar seg gjøre. Neste år blir det en utfordring og den har jeg bestemt meg for å klare. Min kjære og jeg er nemlig bedt i konfirmasjon til niesen vår og det vil bli ganske mange gjester og uvant situasjon som kommer til å gjøre den sosiale angsten min ganske stor, men nå har jeg satt meg i hodet at jeg SKAL klare det. Jeg skal blåse en lang marsj i tvangstankene mine og gjøre det jeg kan for ikke å trakke i salaten.

2. Angst for forandringer

Denne er ikke fullt så ille som den over, men den hemmer meg innimellom denne også. Jeg HAATER forandringer og er en trygghets-narkoman av dimensjoner. Jeg regner med at det har noe med alderen å gjøre. Jo eldre en blir, jo mindre forandringer vil en ha.

Med tiden har det blitt færre og færre turer til "hembygden". Hvorfor det er slik, vil jeg ikke komme innpå her, men jeg liker ikke å bli satt tilbake til "liten-pike"-stadiet ved å sove på pikerommet mitt. Jeg føler meg ikke vel når jeg, en sjelden gang er der inne. Hva som faktisk er grunnen til dette, vet jeg nok best selv. Hver gang jeg går på båten på Os og skal inn der, har jeg faktisk gråten i halsen og kan ikke komme fort nok tilake til byen.

Nå er det 4 leiligheter til salgs her vi bor og jeg er så nervøs for hvilke type folk de nye naboene er og dette bringer meg til neste punkt på listen.

3. Angst for lyder

Akkurat denne angsten er vel mer sjelden, men jeg tåler ikke høye lyder. Er det høy musikk fra f eks naboer, blir jeg manisk og går hvileløst rundt på gulvet. Jeg mister totalt selvkontrollen og hyperventilerer mens jeg biter tennene så hardt sammen at det er fare for at tennene knekker.

Jeg ser alltid tv med volumet så lavt som det går an uten å slå det helt ned. Jeg foretrekker faktisk teksting istedet for tale.

Når dørklokken ringer, holder jeg pusten. Jeg har tidligere hatt så mange rare folk på døren der jeg bodde sist og dette har gitt meg en utrolig angst. Jeg har mest lyst til å løpe å gjemme meg når det ringer på. Jeg lukker aldri opp. Er ikke min mann hjemme, må folk ringe på forgjeves.

Lyd-angsten er forferdelig plagsomt. Jeg vil jo ikke ha det slik og blir utrolig irritert på meg selv i slike situasjoner. Jeg var jo naboen fra helvete da jeg bodde det første stedet i Fyllingsdalen. Jeg klaget på absolutt alt, men sant skal sies: Det var til tider bråk fra enkelte naboer fra morgen til kveld.

4. Dødsangst

Denne kan til tider skylle over meg som en tsunami og nekter å slippe taket. Angsten sitter som en kniv som blir vridd rundt i brystet mitt. Jeg kan bli overbevist om at jeg ikke kommer til å overleve natten og slår hjertet mitt litt for hardt, venter jeg på at det skal stoppe.

Det er en del som har fått hjertestans og ikke har våknet opp igjen og siden jeg er diabetiker og utsatt for senkomplikasjoner, fører dette til at jeg tenker ekstra mye på hjertet mitt. Jeg fikk også beskjed på Haukeland at jeg måtte være obs på at hvis jeg skulle få brystsmerter og vondt for å puste, burde jeg komme meg til legevakten. Dette fører til det siste punktet.

5. Helseangst

Eller hypokondri er vel det rette ordet. Joda, det bor en hypokonder i meg. Jeg går rundt og er konstant redd for kreft. Spesielt livmorkreft og brystkreft. Min mormor døde av kreft og min mor har hatt brystkreft, så det er vel naturlig at jeg er opptatt av akkurat dette.

Problemet med redselen min for brystkreft, er at jeg virkelig hater å undersøke brystene mine. Hver gang jeg skal gjøre dette, begynner jeg å gråte. Ikke fordi jeg er redd, men fordi de er så ekle å ta på og spesielt klemme på. Jeg haaaater bryst og blir kvalm bare jeg ser bilder av nakne bryst. Jeg foretrekker faktisk at legen undersøker brystene mine istedet for meg selv, selv om jeg har problemer når han skal gjøre det også. Jeg kan grue meg i ukesvis før jeg skal undersøke dem for kuler og jeg er kanskje den eneste damen som  har fobi mot sine egne bryst.

Jeg skulle ønske at når damer blir 50+ og de var ferdig med barn og amming, ville brystene bare skrumpe inn og falle av.

Vi har tross alt ikke bruk for dem når vi er blitt så gamle...

Det enkle er ofte det beste (og det letteste...) Nye smykker

Huff og huff og fysjameg!

Jeg har virkelig forsømt bloggen den siste tiden, men det har ikke skjedd noe spesielt og jeg har faktisk ikke hatt noe å blogge om. Jeg har vridd hodet både til høyre og venstre, uten at jeg har fått noen ideer til blogginnlegg. Sist jeg skrev, var jeg på vei inn i en depresjon. Heldigvis er den avverget pga medisiner og den og den gode, gamle Moffe er nå tilbake.

En av grunnene til at jeg ikke har blogget, er faktisk at jeg er igang med smykkeproduksjon igjen. Det er herlig. De siste dagene har jeg sittet ved arbeidsbordet og laget smykke etter smykke. Noen av disse er så enkle at en kunne gjort det i blinde, men jeg har så mange anheng nå at jeg var nødt til å lage noen halssmykker.

Her er resultatet av de siste dagers produksjon

Rose quartz

Perlemor

Rose av resin
Kjedet er 50 cm langt
kr 120,- inkl. porto

Ukjent steinsort

Ukjent steinsort

Rose quartz

Perlemor
Kjedet er 45 cm langt
Kr 120,- inkl porto

Perlemor
Kjedet er 45 cm langt
kr 95,- inkl porto

Swarovski

Lampwork

Sølvfarget med swarovski og perle i bergkrystall
Kjedet er 50 cm langt
kr 100,- inkl porto
Dette smykket selges til inntekt for
Dyrebeskyttelsen Norges
kamp mot pelsdyroppdrett

Gullfarget med swarovski og topaz swarovski-krystall
Kjedet er 50 cm langt
kr 100,- inkl porto
Dette smykket selges til inntekt for
Dyrebeskyttelsen Norges
kamp mot pelsdyroppdrett

Nydelig turkis smykke med blå swarovski-krystaller
Kjedet er 50 cm langt
kr 150,- inkl porto

Creme glassperler

Når det gjelder smykkene som selges til inntekt for Dyrebeskyttelsen, vil det bli lagt ved bilag som bekrefter overføringen din.

Ønsker du noen av smykkene i håndlagde gaveesker, kommer det et pristillegg på kr 50,-. Dette er for å dekke porto og material til eskene.

Enda et stikk...

Så fikk jeg enda et stikk på telefonen av den samme personen som skjelte meg ut for en stund siden. Vedkommende var blid og hyggelig helt til h*n kom med følgende uttalelse:

"Jeg sier ikke unnskyld til deg da jeg jo har lov til å kjefte på deg"

Hvem tror vedkommende at h*n er??? Først påstår denne personen at jeg har sagt og gjort ting som jeg vet at jeg ikke har gjort og så finner vedkommende ut at det er helt iorden å skjelle meg ut fordi h*n "står over" meg?

Resultatet ble at jeg ble ganske så ordknapp på telefonen. Det nytter absolutt ikke å si imot denne personen da alt en sier blir tatt imot som usaklig kritikk. Jeg kan ikke skrive særlig utfyllende om hva vedkommende henger seg opp i og gjør en stor sak utav, men det er helt små og ubetydelige ting.

Jeg er ordentlig sliten nå og pga dette, er jeg nå på vei inn i en depresjon. Jeg makter faktisk ikke mer av rapporterings-plikten som jeg har, terror-ringing, kjefting og surhet. Det blir for mye for meg. Jeg har vurdert lenge å bryte kontakten, men jeg vet at vedkommende er "avhengig" av meg, men hvorfor er en som er så avhengig av deg så "klemmende".

Jeg er vel altfor snill og lar meg herse med. Problemet er vel at jeg innerst inne har respekt for autoritære personer og for å få fred, så jatter jeg bare med.

Jeg er voksen og har absolutt ingen rapporteringsplikt til dette mennesket, som mest sannsynlig sliter med tvangstanker. Jeg har sagt at h*n burde få hjelp med det h*n sliter med, men jeg når ikke inn. Vedkommende sliter også med helsen, men foreslår jeg at h*n bør ta seg en tur til lege, er helvete løs.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre og har mest lyst til å stenge telefonen slik at vedkommende ikke klarer å plage meg. Jeg sperret faktisk telefonnr til denne personen for noen dager siden, men fikk så dårlig samvittighet at jeg valgte å åpne telefonen igjen.

Jeg har hvertfall lært en ting:

Jeg kommer kun til å si ha og ja og la vedkommende ture frem med alt h*n ønsker å si heretter, så får jeg prøve å distansere meg og ikke la usakligheter gå inn på meg...

Selfies - Hvordan få et godt resultat

Jeg tar, som mange andre, selfies. Noen av bildene blir bra og på andre bilder ser jeg ut som om jeg er fra en annen planet. I begynnelsen slet jeg litt med å ta disse bildene. Jeg fikk dem jo aldri til og så ut som en breiflabb i trynet.

De siste årene har selfie-teknikken forbedret seg. Alt handler om lys og etterbehandling av bildene.

Bruk godt lys
Godt lys er utrolig viktig. Ta bildet med ansiktet mot vinduet, eller ute i overskyet vær. Overskyet vær gir best fotoresultat.
Pass på at øynene ikke får skygge.

For å lette skygger, eller få godt lys til øynene, kan du bruke et hvitt papir eller hvit kartong, som du holder ved siden av eller under ansiktet.

Ta ALDRI bilder av speilbildet ditt. Resultatet vil bli ekstremt dårlig og hvis du ønsker å få best mulig resultat, er ikke speilfotografering den rette måten å gjøre det på.

Alt vil virke forstyrrende. Bakgrunnen er rotete og kameraet kommer alltid med på bildet.

Ansiktsuttrykk/vinkel
Forsøk ulike ansiktsuttrykk og vinkler. Alle har en side av ansiktet som de selv synes er mest fotogen. Ta gjerne bilder ovenfra, nedefra, rett foran. Snu/løft/senk hodet.

Ta MANGE bilder med alle slags ansiktutrykk. Bare ikke bruk trutmunn. Det er kun fint hvis du er under 20 år gammel. Husk at en slik form på leppene gir deg fjerten rynker i ansiktet som vises godt på bilder...

Bakgrunn
En ryddig bakgrunn er viktig. Det er ingenting som forstyrrer et bilde som en rotete bakgrunn.

Når du redigerer bildet, frilegger du bakgrunnen og gjør denne mørk/lys samt blører den. Du kan også klone bort det som gjør bakgrunnen rotete.

Etterarbeid
Å redigere bildene KAN ta tid, men hvis du har et godt redigeringsprogram, kan dette gjøres både fort og enkelt.

Disse to bildene er redigert. Noe av det som er gjort med disse, er:

- Det hvite i øynene er gjort lysere og iris er gitt litt mer fargemetning samt gjort litt mørkere.

- Ujevnheter og sprekker i leppene er klonet bort og de har blitt gjort litt mørkere samt øket fargemetningen.

- Tennene har blitt gjort hvitere.
- Huden har fått litt mer farge

- Rynker, mørke ringer under øynene er klonet bort og huden har fått en dash med airbrush.

- På bildet ovenfor, er det benyttet en softeffekt. Dette gjøres i to lag i photoshop. Det nederste laget gjøres litt mørkere. Det øverste laget er softet og gjort en anelse lysere. Opacity settes på 10 - 50% alt etter hvor lite/mye du ønsker at det mørke laget skal skinne igjennom.

Ønsker du at øynene og tennene skal stikke seg litt ut, lar du være å softe/lysne/mørkne disse partiene i denne operasjonen. Dette gjøres på forhånd.

Det nederste bildet er tatt i vinduet med et hvitt papir på skrå under ansiktet slik at det ble godt lys på den delen av ansiktet som jeg ville utheve.

Rynker er fjernet med Healing Brush Tool og øynene er redigert som tidligere nevnt.
Øynene er deretter laget en anelse større med Liquify/Bloat Tool. Bruker du dette hjelpemidlet anbefaler jeg deg å gjøre det forsiktig. Det er utrolig fort gjort å bli seende ut som en alien hvis du er litt overivrig.

Ta mange MANGE bilder og lek deg fram til et godt resultat i bilderedigeringsprogrammene.

Husk at øvelse gjør mester...

Kundeservice, Lege og Negl...

Dagen i dag har både vært smertefull og irriterende. Jeg begynner med det siste først, for å si det sånn:

Aooooa...
Da jeg skulle sette meg i bilen idag og lukke døren, klarte jeg å glippe tak i denne og knakk en negl. Heldigvis løsnet den ikke. Den fikk bare en sprekk. Om denne kommer til å holde til timen min den 19, tviler jeg på. Jeg bruker nå kompress på fingerene for å stramme til neglen da min naturlige negl løsnet fra festet. Hurra...

Jeg fatter ikke hvordan jeg kan være så klumsete hele tiden. Det er et under at jeg er oppegående i det hele tatt. Jeg snubler i mine egne bein, jeg snubler i sokkene som jeg har på beina (!), jeg ramler oppi kaffekopper, bommer på sengen når jeg skal ta mine mer eller mindre elegante svalestup opp på sengen. Dette er helst når jeg har drukket litt og jeg  får skapdører i hodet og krasjer i dørkarmer da jeg tar svingene for brått.
Jeg lærer jo aldri! Lurer på hva det neste blir...
Noe av dette skyldes nok at jeg ikke bruker briller. Jeg ser godt på langt, men dårlig på nært hold.

Lege
Jeg har i lengre tid gått med smerter på venstre side av brystet. Når smerten sitter der, er man jo automatisk bekymret for hjertet. Heldigvis var det ikke noe galt der. Det var kun muskulært, men det er jo godt å få det sjekket.

Jeg fikk mast meg til å begynne på Zoloft igjen. Jeg har hatt psykopatiske tendenser som bare har eskalert den tiden da jeg ikke brukte dem. Nå er psykopaten borte og jeg er blitt meg selv igjen, på godt og vondt. Det var utrolig mye kaos i hodet de ukene jeg var uten og jeg tålte absolutt ingenting før jeg fikk et raseri-anfall som endte i krampegråt. Jeg har brukt Zoloft i et par uker nå og jeg føler meg mye bedre som sagt.

Jeg har jo vært utenfor meg selv de siste dagene, men det er pga telefonsamtalen som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Vedkommende har ikke tatt kontakt igjen da h*n fikk grei beskjed om å ringe når h*n hadde roet seg ned.

Ill. foto
Dette har ingenting med
den akturelle saken å gjøre

Kundeservice
Jeg var innom apoteket på Oasen idag for å kjøpe plaster og kompress. Etter å ha stått og ventet i ti brede og ti lange i kassen, kom det endelig en ansatt. Vedkommende var hyggelig og grei, det var ikke det som var problemet. H*n hjalp meg med å finne det jeg trengte og siden jeg var først i køen og h*n snakket med meg da h*n stod i kassen, regnet jeg med at jeg kunne betale med det samme til den ansatte.

Det gikk IKKE an. Før jeg visste ordet av det, var vedkommende forsvunnet og jeg stod bakerst i køen igjen. Det var nå fjerten stykker foran meg i  køen og jeg gadd til slutt ikke å stå i denne køen. Jeg leverte tingene fra meg og kjørte til Amfi Os istedet.

Det virket ganske kaotisk på apoteket på Oasen. Alt var forandret der inne og det var blitt mye mye mørkere. Hvorfor det er så mørkt der, vet jeg ikke. De hadde noe rosa lys oppetter veggene og det så nærmest ut som et diskotek. Jeg er ikke storforlangende av meg, tror jeg, men det skal da være så lyst at kundene kan se hva de kjøper.

Nå sitter jeg her med vond negl og synes litt synd i meg selv, men jeg kommer nok tilbake til mitt gode glade jeg om en liten stund.

Får jeg nå håpe hvertfall...

Moffelitens Kjepphest

De som har lest bloggen en stund, kjenner min holdninge til denne menneskearten. De er en stor plage for alle unntatt seg selv. De setter gående, bilister og dyr i fare med måten som de forsøker å komme i form på.

Nei, jeg snakker ikke om etnisitet, men om vår alles plage SYKLISTENE. Nå skal jeg ikke ta alle under en kam. Jeg snakker selvsagt ikke om de vanlige syklistene som sykler i normalt tempo. Jeg snakker om kondomsyklistene.

Hva ER det som gjør at disse "trafikkantene" ikke evner å ta hensyn til de andre trafikkantene? De hyler og skriker om at gående og bilister ikke tar hensyn til dem, men hvem er det som sykler flere i bredden,  uten å forstå at de er en del av trafikk-bildet og må vise hensyn til andre?

For ikke så lenge siden opplevde jeg, som gående i Kvernabekkvegen her i Fana, at det kom 3 syklister mot meg og selvsagt syklet de 3 i bredden på den smale veien. Jeg holdt meg til siden, men allikevel var det cm om å gjøre at jeg ikke ble påkjørt. Rett nedenfor her jeg bor, er det noen skarpe svinger. Heldigvis er det gangvei der. Selv om det er ganske skarpe og derfor uoversiktlige svinger, presterer syklistene å komme susende på INNSIDEN av svingen. At folk ikke er blitt påkjørt av disse tohjulingene på denne veien, er vel mer eller mindre et under.

Det er faktisk ikke forbudt å sykle flere i bredden, utrolig nok. Det er jo en selvsagt ting at en slik sykling skal være lovstridig. Først setter de bilister og gående i fare, men de setter også seg selv i fare med å sykle på denne måten.

Kondomsyklistene unnskylder seg med at "vi må jo trene..." Ok. Da vil jeg spørre: Er det iorden at rallykjørere også "trener" på vei til butikken og til-og-fra jobb? Det kunne jo blitt litt morsomt siden slike sjåfører også må ha trening.

Myndighetene burde virkelig ta sykkel-problemet på alvor. I tillegg til de regler som finnes i dag, burde det også være:

* Fartsgrense på 15 km/t på gang og sykkelveier.

* 3 sekunders-regler også for syklister.

*Påbudt med speil og ringeklokke på alle sykler.

* Forbud mot å sykle flere i bredden.

Til slutt har jeg en oppfordring til alle syklister:

Når dere kommer kjørende bak oss fotgjengere, hadde det vært fint om dere kanskje kunne varslet med ringeklokken, selv om vi går godt utpå siden. Dere er så og si lydløse og barn og hunder kan plutselig finne på å springe til andre siden av veien.

Ha en fin sykkeltur

En God Begynnelse

Hei og hopp! Nå er sommeren over og vi står foran en fargesprakende sesong. Jeg gleder meg som en liten unge. Mens jeg sitter og skriver, hører jeg på Haydn Cello Sonater. Det er fin høstmusikk det. Solen titter så vidt gjennom vinduene, men det er allikevel tett skydekke ute.

Humøret er strålende idag, selv om ryggen er vond. I morgen skal jeg til kiropraktoren min for siste gang på en stund. Jeg skal se om jeg kan få en henvisning til en annen fysioterapeut fordi jeg trenger å styrke ryggen. Jeg er like lutrygget som en dame på 80. Jeg har absolutt null muskler til å støtte ryggen min.

En God Start
Septemeber begynner bra. Jeg er i full gang med å rydd i skuffer og skap, eller rettere sagt: Jeg SKAL igang med det. Idag har det vært opprydding i smykkene. Jeg har hatt dem stående på kommoden uti gangen og har irritert meg grønn over at det var så "rotete". Jeg fant ut at halssmykkene, som hang på stativet heller burde legges i lynlåsposer i en eske. Aller helst ville jeg hatt vekk alle smykkene fra kommoden, men det lar seg ikke gjøre i praksis, så jeg valgte å bruke stativene til armbånd istedet. Selv om det er mye armbånd, synes jeg det ble litt ryddigere uansett.

Jeg har ALTFOR mange smykker og for liten plass å ha dem på, så nå ligger halssmykkene som sagt i en pappeske. Bare det irriterer meg.

Jeg er uforbederlig....