"Jeg sier ikke unnskyld til deg da jeg jo har lov til å kjefte på deg"
Hvem tror vedkommende at h*n er??? Først påstår denne personen at jeg har sagt og gjort ting som jeg vet at jeg ikke har gjort og så finner vedkommende ut at det er helt iorden å skjelle meg ut fordi h*n "står over" meg?
Resultatet ble at jeg ble ganske så ordknapp på telefonen. Det nytter absolutt ikke å si imot denne personen da alt en sier blir tatt imot som usaklig kritikk. Jeg kan ikke skrive særlig utfyllende om hva vedkommende henger seg opp i og gjør en stor sak utav, men det er helt små og ubetydelige ting.
Jeg er ordentlig sliten nå og pga dette, er jeg nå på vei inn i en depresjon. Jeg makter faktisk ikke mer av rapporterings-plikten som jeg har, terror-ringing, kjefting og surhet. Det blir for mye for meg. Jeg har vurdert lenge å bryte kontakten, men jeg vet at vedkommende er "avhengig" av meg, men hvorfor er en som er så avhengig av deg så "klemmende".
Jeg er vel altfor snill og lar meg herse med. Problemet er vel at jeg innerst inne har respekt for autoritære personer og for å få fred, så jatter jeg bare med.
Jeg er voksen og har absolutt ingen rapporteringsplikt til dette mennesket, som mest sannsynlig sliter med tvangstanker. Jeg har sagt at h*n burde få hjelp med det h*n sliter med, men jeg når ikke inn. Vedkommende sliter også med helsen, men foreslår jeg at h*n bør ta seg en tur til lege, er helvete løs.
Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre og har mest lyst til å stenge telefonen slik at vedkommende ikke klarer å plage meg. Jeg sperret faktisk telefonnr til denne personen for noen dager siden, men fikk så dårlig samvittighet at jeg valgte å åpne telefonen igjen.
Jeg har hvertfall lært en ting:
Jeg kommer kun til å si ha og ja og la vedkommende ture frem med alt h*n ønsker å si heretter, så får jeg prøve å distansere meg og ikke la usakligheter gå inn på meg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.