Er det bedre at vi forsvinner?

Det lurer jeg veldig på etter sakene som har vært i media den siste tiden. Først var det Freddy, som blir nektet pustehjelp for å kunne leve litt lenger, så har Helsedirektoratet nektet livsforlengende medisin til mennesker som har kreft. Den siste nyheten er ikke så alvorlig, men den kan bli det.

Det dreier seg om en familie som har en bilvei, som går rett til inngangen ved huset deres, men den får de ikke lov til å bruke. De må nesten klatre for å komme seg opp til en trafikert og uoversiktlig vei for å komme til bilen.

Jeg blir lei meg og oppgitt over at ting skal være så tungrodd. Når det gjelder de 2 første sakene som jeg nevnte, ser det ut til at syke mennesker ikke er verdt å ta vare på. Jo fortere de forsvinner, jo bedre er det. Jeg synes slike saker  er så tragiske at jeg ikke har ord. Jeg har jo også lest om folk som er veldig syke (ikke døende), men som ikke får den medisinen som kunne hjulpet dem til å bli friske og komme seg ut i arbeidslivet fordi det er for dyrt. Det er vel billigere for samfunnet at de går på trygd da og ikke får lov til å gjøre nytte for seg.

Hvilke holdning er det egentlig myndighetene har til folk, spesielt de syke, som bor i dette landet? Jeg er iferd med å misse hele tilliten til Norge og systemet her. Trist å si det, men sånn føler jeg det for tiden. Jeg blir bare oppgitt.

Dette viser også en arroganse som er direkte skremmende, spesielt i Freddy sin sak, men der er det altså leger, som har lagt ed på at de skal gjøre alt i sin makt for å hjelpe syke mennesker til å bli friske, som nekter Freddy den nødvendige hjelpen for at han skal få leve litt til.

Når det gjelder saken om livsforlengende medisin til kreftpasienter, er denne medisinen godkjent i flere land, men ikke her i landet, det er for dyrt. Hvordan VÅGER noen å sette en prislapp på et menneske-liv?

Dette er bare trist og jeg håper at jeg ALDRI kommer til å bli alvorlig syk i dette landet...

Ill.foto