Mat og drikke

De siste dagene har det ikke blitt særlig tid til ute-aktiviteter, dessverre. Det har istedet blitt tid for mat og ikke for lite av denne vanedannede plagen som vi runde alltid taper mot. Lørdagen ble det pizza til middag der vi etterpå dro til ErAn for å kjøpe verdens beste soft is. De som ikke har vært der, vet ikke hva det vil si å spise god soft is. Denne isen er slik en soft is skal være. Den er fast, smaksrik og det viktigste er AT DET ER MYE AV DEN. Jeg sier ofte til min mann at hvis vi kommer til pengene engang, SKAL jeg ha en soft is-maskin.

Denne veikroen vil jeg tro er blitt mer og mer kjent, hvertfall i Bergensområdet. Spisestedet har en gjennomført 50-tall stil. Jeg vil tro at de som var unge på 50- 60- OG 70-tallet vil føle seg hjemme her. Det er ultrakoselig og du kan se på betjeningen hvor stolte og glade de er i denne kroen. Selv er jeg ikke så veldig glad i det amerikanske, for å si det sånn. Det kan lett bli harry og redneck, men ikke her. Grunnen vil jeg tro er nettopp at alt er så gjennomført.

Maten er også veldig god. De har til og med mat som vi vegetarianere kan spise. Nemlig bakt potet. Den serveres egentlig med kjøtt, men det er bare å be om at de lar være å ha kjøtt på og heller har litt stekt løk på poteten, hvis en spør pent. Husk at høflighet kommer du langt med (dagens moralpreken...).

Bar har de også. Nå har ikke Moffeliten testet drinkene som de har der, men når det skjer, får dere nok vite om det. Hihi.

Her er hvertfall noen bilder fra interiøret og hvis ikke dere får lyst til å besøke dette stedet, om det så bare var for soft isen, bør dere kanskje tenke dere noen ganger rundt...

Før vi dro til veikroen, hadde vi pizza til middag. IKKE GRANDIOSA da jeg først og fremst er vegetarianer, for det andre smaker grandiosaen som noe som kommer ut bak og for det tredje synes jeg den pizzaen er ganske så harry og lite dannet. Det ble italiensk pizza med tynn bunn. Vi liker helst den tynne bunnen. De amerikanske pizzatypene har altfor tjukk bunn til at de smaker godt. Jeg gadd rett og slett ikke lage den fra bunnen av. Ikke har jeg kjevle hjemme heller. Den var hvertfall grådig god og en ble mett på en bedre måte enn ved å spise pizza med kjøtt...

I går ble det pasta med vegetarsaus til middag. Jeg brukte ferdig farse som jeg blandet med wok fra frysedisken, 1 hel løk (eeeelsker løk), bladpersille, oliven med hvitløk og Dolmio Al Forno. Vi skulle også bruke sopp i denne retten, men soppen som de hadde på butikken, var uspiselig. Opprinnelig skulle vi shitake-sopp, men da vi kom hjem med den og tok av plasten, var den sleip og ekkel. Den eneste soppen som de hadde i løsvekt, var champignon, men jeg synes ikke den er så god. Jeg kan bruke den til nød, men unngår den helst.

Pastasausen serverte jeg med hvit båndspagetti, som jeg hadde kokt sammen med spinat, oregano, basilikum og gressløk.

Til drikke serverte jeg nypresset, iskald appelsinjuice med fruktkjøtt. Kjempegodt til pasta.

Så nøt vi utsikten mens vi spiste vår første middag på terrassen.

God appetitt §:o)

Folkehøyskolen "Legenden" om Moffeliten

Jeg har vært en del inne på et spesielt forum den siste tiden. Hvilket forum det dreier seg om, har ingenting å si, men jeg fikk vite der at det hadde gått en "historie" om meg fra kullet jeg gikk i til neste kull. Nå vet jeg ikke om det er meg historien handlet om, men det er nærliggende å tro det siden det var en bruker som kommenterte dette innlegget mitt og lurte på om denne historien skjedde på en "øy på vestlandet". Noe den nettopp gjorde.




Jeg gikk på folkehøyskole på denne øyen fra 1979-1980. Jeg koste meg veldig dette året, selv om jeg måtte ha vært Norges mest sjenerte person som hadde null selvtillit og holdt meg for meg selv for det meste. Selv om alle var hyggelige, var jeg veldig nervøs av meg og det var mye som virket skremmende på meg selv om det ikke var skremmene i det hele tatt. Det var ingen som var slemme med meg, men jeg syntes allikevel ting var veldig skremmende og jeg var derfor ikke med på så mange aktiviteter.

Ung og dum...

Siden jeg er født med hypothyreose, sluttet jeg å vokse en gang på barneskolen. Jeg var knøttliten og så altfor ung ut i forhold til mine medelever på folkehøyskolen. Dette gjorde også at jeg trakk meg mye inn i meg selv på den tiden.

Jeg hadde et par stykker som jeg holdt meg sammen med mens jeg gikk her, vi har dessverre mistet kontakten nå. Hvorfor det har skjedd, vet jeg ikke, men det er vel slik livet er. Vi holdt kontakten en stund etter skolen, men den forsvant relativt fort.

Tilbake til denne "legenden", eller "historien". Hvis det stemmer det jeg fikk vite, at denne historien gikk fra mitt kull til neste kull og at det var på denne øyen det skjedde, må det jo være meg det dreier seg om. Jeg kan ikke skjønne noe annet.


Jaja, here it comes:

Jeg hadde alltid en innebygget panikk om å forsove meg. Jeg var også den første som alltid møtte opp til frokost siden jeg hadde satt insulin på forhånd og var nødt til å spise nesten med en gang. Etter at jeg var ferdig med undervisningen denne dagen, gikk jeg på rommet mitt for å sove litt etter middagen og jeg sov. Jeg hoppet nesten i taket da vekkerklokken ringte og så til min skrekk at klokken var rundt 0730/0800. I panikk hoppet jeg i klærne. Tok skolebøkene mine med meg ned for å spise frokost (det var pliktig oppmøte til frokosten). Trofast sto jeg utenfor matsalen og ventet på at døren skulle åpnes, men ingenting skjedde. "I alle dager da", tenkte jeg. "Klokken min må være feil, frokosten er nok over", konkluderte Moffeliten og tuslet så opp i klasserommet og satte seg ved pulten sin for å vente på dagens undervisning, men det var ingen der! En smule forvirret begynt hun å lure, men utrolig nok gikk det ikke opp for henne hva det var som hadde skjedd før Husmor dukket opp og spurte meg hva i all verden jeg gjorde der.

"Jeg venter på at undervisningen skal begynne", svarte jeg. "Det er jo ingen undervisning nå", svarte Husmor og så forundret på meg. "Klokken er jo 8 på kvelden!".
Hjelpes så flau jeg ble. Jeg lusket meg ut og smøg meg inn på rommet mitt og håpet at ingen hadde lagt merke til det. Da jeg løp ut av rommet mitt for å rekke "frokosten", så jeg at de jeg bodde sammen med satt og så på tv, men det gikk likevel ikke noe lys opp for meg da jeg løp avgårde for å rekke forkosten og undervisningen.

Nå hadde altså denne historien levd videre til neste års kull. Litt morsomt det, selv om jeg i mitt innerste indre fremdeles er like flau som en kylling som ikke vil ut av egget...

Her har Moffeliten nettopp lært å hekle.
På den tiden hadde hun hekletøyet med seg over alt

Fantastisk i byen igår

I går ble det bydag. Jeg var i byen i hele går og var så sliten da jeg kom hjem at jeg nesten ikke visste hvor jeg var. Det ble en kjempefin dag. Grunnen til at jeg var der, var pga tannlegen. Den timen gikk fantastisk bra. Ingen boring og ingen bedøvelse. Jeg fikk en beroligende før jeg gikk inn, men jeg var så full i adrenalin og redsel at den ikke virket før etterpå, så da jeg gikk fra tannlege-timen var jeg kjempefornøyd.

Dette tannlege-senteret anbefaler jeg for alle både med og uten tannlegeskrekk. De som jobber der er så blide, tålmodige, forståelsesfulle og ikke minst forsiktige når de behandler pasientene.

Link

Dagen startet tidlig for meg, kl 8. Det er råtidlig til meg å være da jeg sover til kl 10 hver dag, men jeg klarte å stå opp uten å svime av, som jeg har en tendens til siden jeg tar blodtrykkstabletter. Jeg fikk stelt meg, ordnet håret, hvertfall sånn noenlunde og gikk ned til veien for å ta bussen. Jada, bussen kom den, men den gikk bare til Nesttun Terminal der vi ble tvunget til å ta Bybanen. Jeg haaater den banen. Etterhvert som de bygger den ut, ødelegger de hjemmene til folk. Hus blir revet slik at den skal få plass. Tenk på de menneskene som har bodd i samme huset siden de ble født og så mister de det pga "uviklingen". Jeg synes det er så trist og nå vil politikerne ha banen til å gå over Bryggen også. Jaja, da ødelegger nok et fint minne. Tenk at noe så gammelt og fint skal bli ødelagt pga alle de stygge mastene som de setter opp. Jeg har gitt opp å forsøke å forstå politikerne akkurat i denne saken.

Jaja, over til noe mer hyggelig.

Det ble både frokost, lunsj og middag i sentrum igår. En skulle tro at jeg levde det rene luksuslivet. Det gjør jeg. Elsker livet mitt, men ikke på den måten mange tror. I går elsket jeg både livet mitt, solen, byen, våren, som egentlig er gått over til sommer nå og menneskene. Jeg kjøpte meg en kopp kaffe to-go og satt meg ned på en benk på Toralmenningen. Det er så koselig og det er alltid noen som en kommer i prat med. Spesielt om sommeren foregår det en masse aktiviteter på dette stedet, både musikk og andre ting. Bare en slipper å høre på disse sigøyner-trekkspillene. Av og til er det noen som framfører klassisk musikk på almenningen og da kan jeg ikke ha det bedre. Live klassisk musikk får meg til å smile slik at ansiktet mitt egentlig blir for lite siden smilet vil trekke seg utenfor kinnene.

Jeg eeeelsekr klassisk musikk og da jeg bodde i Myrholtet i Fyllingsdalen, var jeg ofte i Grieghallen på torsdagskonserter. Jeg hadde helt glemt dette og jeg vet ikke om disse konsertene blir arrangert lengre. Hvis de gjør det, skal jeg se om jeg ikke kan komme meg ut av hjemmets lune arne og få med meg noen av disse.

Deilig Lido-lunsj

Jeg fjernet ansjosene på toppen. Man er jo vegetarianer, må vite

Det ble litt shopping igår likevel, selv om jeg har sagt tidligere at jeg har innført shoppestopp, men når solen skinner og humøret skinner, er det vanskelig å stå imot. Jeg skal lage et innlegg der jeg presenterer noen av de siste innkjøpene mine. Det er både klær, sko, smykker og andre ting, men ingen veske siden jeg har en som jeg betalte nesten 9 000,- kroner for ifjor. Og den må  jeg jo bruke.

De siste 2 timene i sentrum var jeg så sliten og hadde så vondt i beina at jeg ikke visste hvilken fot jeg skulle stå på. Det var like før tårene kom. Ikke fordi jeg var lei meg eller noe sånt, men det er kroppen min sin måte å slippe ut stress og tretthet. Jeg gråter i noen minutter og så er jeg like blid etterpå.

Det var hvertfall deilig å komme hjem der det ventet en haug med pakker fra Ebay, så da hadde jeg noe å kose meg med.

Raspeballer på Opus, Bergen Storsenter

Så får jeg gå igang med det årlige marerittet - Selvangivelsen

Han en kjempefin kveld folkens

Eikanger er også i mitt hjerte

I går var vi på en deilig spasertur på Eikanger. Vi gikk ikke så veldig langt, men det er ikke alltid lengden som er det viktigste (right boys and girls...). Vi hadde planer om lang tur, men så skar ryggen til ektefellen seg og da undertegnede skulle sjekke noe mail på mobilen, virket ikke denne. "Ikke registrert på nettverket" sto det. Da begynte tankene til Moffeliten å kverne. Hadde hun glemt å betale en mobilregning skal tro...? Men det hadde hun ikke. Hun forsøkte å ringe Telenor fra ektefellens mobil, men der var det 16 (!) minutters ventetid. Hun valgte heller å ringe da hun var kommet hjem. Hjemme sjekket hun fakturaene som ligger hos Telenor, men der var alle betalt. Da ringte hun igjen og fikk hjelp av en hyggelig dame. "Har du forsøkt å skru av og på mobilen?", spurte hun. Det hadde ikke Moffeliten gjort og da hun gjorde det, virket mobilen igjen.

En smule flau takket hun damen for hjelpen og la på.

Her er litt bilder fra turen til Eikanger. Er så nydelig der ute. Stedet minner om Kalvåg slik stedet engang var da jeg trådte mine barnesko hver sommer.

                                       Konsentrert om andre ting enn bilkjøring...

Love in the shadows...

Idyll fra en tid som er forbi
Tenk så godt vi hadde det som barn
da vi sprang barføtt i gresset og lekte på slike steder...

Deilig med sol

I skyggen også...

AAAAAAOOOOOooooooooo...!!!

I morgen blir det å ta en telefon til tannlegen for en akuttime. Jeg verker ikke. Jeg VEEEEEERKER!!!! Det er så vondt akkurat nå at tårene renner uten at jeg klarer å stoppe dem.

Det er ikke i den tannen som knakk like før påske. Det er på andre siden. Det er faktisk nabotannen til den jeg opererte ut i fjor høst. Denne tannen har vært øm siden nabotannen ble operert ut, men nå verker den slik at jeg ser røde flekker foran øynene.

Måtte natten gå fort fordi det ikke kommer til å bli noe søvn på meg i natt...

Krokeide i Mitt Hjerte

I går kveld var vi på en lang, deilig tur på Krokeide. Herlighet hvor deilig det var. Jeg hadde helt glemt hvor god luften er der ute. Vi startet turen ved å gå litt rundt på eiendommen til Krokeide Yrkesskole, eller Krokeide vgs, som det heter nå. Jeg gikk der fra 1992 til 1995 og har maaaasse gode minner derfra.

På de 20 årene som har gått siden jeg gikk der, har det vært store forandringer. Flere av bygningene har vært bygget på og ny linjer er sikkert også etablert. Jeg hadde utrolig lyst til å begynne der igjen, men det toget er nok gått for min del. Hvem er det som har gått på en yrkesskole og gjort seg ferdig for så å begynne på nytt igjen?

Det var også her jeg traff han som nå er bestekompisen min, Michael. Vi gikk i samme klasse i '92, nemlig Grunnfag (var det det som var det riktige navnet?). Etter at jeg var ferdig med 2 år på dette grunnkurset, gikk jeg 1 år på Kontor & Data og det var der jeg fikk min interesser for nettopp Data.

Jeg hadde utrolig lyst til å besøke skolen innvendig og se hvordan den er blitt nå, men det våget jeg ikke og siden det var 1. påskedag i går, var det jo ingen der, selv om det sto både sykler og biler på området. Jeg er nok ikke selvsikker nok til å gå inn og spørre, selv om det hadde vært noen av de som jobbet der som jeg kjente.

Vi var også en tur nede ved stranden. Her er det et nøst og et par båter som hører til skolen. Disse båtene kunne elevene låne for å f eks dra ut og fiske krabber, som ble kokt på stranden. Selv var jeg aldri med på dette pga mitt trøblete forhold til skalldyr. Jeg var også vegetarianer på den tiden.

Jeg husker ikke hvilket år det var, men på en av mine mange turer ned til stranden da jeg gikk på denne skolen, fant jeg noen aldeles nydelige steiner. De hadde knallrosa og svarte striper. Steingalen, som jeg var og fortsatt er, plukket jeg med meg endel STORE steiner, som jeg fraktet med meg til Rosendal i koffert. Jeg vet ikke om steinene finnes der inne enda, men jeg håper det. Jeg kikket meg rundt mens jeg var nede på stranden igår for å se om jeg kunne finne maken steiner, men uten hell. Kanskje jeg plukket med meg alle som var der da jeg gikk på skolen.

Etter å ha gått rundt på skolens område en stund, tok vi oss en tur ut mot Korsneset. Jeg har alltid kalt den strekningen for "Krokeideskogen" da man går gjennom en liten skog. I enden av Korsneset er det en liten militærleir så det er bilvei helt til endes.

Turen gjennom denne skogen gjorde meg ekstatisk. Det var bare SÅ deilig. Det duftet skoooog og granbar og jeg lurer på om ikke kroppen min ga meg en ekstra dose dopamin fordi jeg tok bakkene som en gaselle, uten å bli kortpustet. Jeg nøt turen skikkelig og vi ble enige om at senere skal vi ta med oss kaffe og nistemat og utforske de små stiene rundt i området.

Krokeide-sommerfuglen...

Liten, glad dame mellom store trær

Helt til slutt vil jeg takke for alle de hyggelige kommentarene som jeg fikk på mail etter at jeg annonserte stengingen på bloggen igår. Tusen takk kjære venner <3

Legges ned

Etter lang tid i tenkeboksen, har jeg endelig tatt en bestemmelse. Smykkeproduksjonen legges ned. Dessverre. Grunnen til dette er at jeg ikke har tid eller krefter til å holde på med å lage smykker for salg lengre. Jeg er fryktelig lei meg for dette, men siden helsen ikke er så god lengre og jeg ikke vet hvordan dagen blir, er det vanskelig å lage smykker på bestilling. Jeg tar bestilling på familie-/slektssmykker ved henvendelse og der vil fremdeles leveringstiden være 14 dager pga montering av bildene i smykkene. For å få mer informasjon om disse, er det bare å ta kontakt med meg via kontakt-skjemaet her på bloggen, email eller Facebook (se Moffelitens Verden på fb).

Jeg har slitt med litt smerter i øynene de siste ukene. Jeg regner med at dette er muskulært, muligens fordi jeg ikke har skikkelige arbeidsbriller og godt nok lys.

De siste smykkene jeg har laget for salg, er Norge i Blomst. Settet inneholder øredobber, armbånd og halssmykke med det norske flagget. Jeg har gjort klart halssmykket og armbåndet og disse får du montert på den lengden (armbånd/halssmykke) som du ønsker. Se Moffelitens Verden på Facebook for pris.

Den generelle produksjonen/Eplabutikken legges ned fra 1. mai i år.