Rett før vi skulle kjøre, satte angsten i gang og kroppen pøste ut så mye adrenalin at jeg ristet. Dessverre virket ikke den beroligende drikken som jeg fikk på klinikken noe særlig. Jeg fikk til og med servert denne drinken to ganger, men fordi jeg var så full i adrenalin, klarte den ikke å dempe meg noe særlig.
Jeg ble jo lystig da og mer avslappet, men jeg husker hele inngrepet, det gjorde jeg ikke sist. Jaja, nå er tannen ute og jeg er så bedøvet at jeg snakker som Daffy, når jeg skal forsøke å si noe. De ga en mengde med bedøvelse, noe som jeg virkelig hater, men det gjorde hele prosessen smertefri og det er jo det en bedøvelse skal gjøre.
Litt senere i kveld skal vi ut og kjøpe grøt, siden jeg regner med at jeg ikke klarer å tygge på noen dager. Jeg brukte barneglass et par dager etter operasjonen, men det er uaktuelt nå, da disse inneholder kjøtt eller fisk og jeg kan ikke leve på desserter heller.
Jaja, nå er jeg ferdig og håper at det ikke blir flere operasjoner på en stund. Nå skal jeg sette meg ned med den gjenstridige cabochonen og håpe at jeg omsider klarer å få den til, mens jeg venter på at bedøvelsen skal gå ut.
Hit skal vi om 11 dager...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.