Endelig er bestemmelsen tatt

Omsider er bestemmelsen tatt. Jeg føler en stor lettelse da jeg nå har kommet frem til dette. Jeg er lei av å hele tiden ringe og få negative tilbakemeldinger om at jeg ikke bryr meg, om at vedkommende føler seg som en byrde for oss.

Det er spesielt dette med julen som var dråpen som fikk begeret til å renne over. Denne personen har bestemt seg for at Nei, hun skal ikke feire jul i år fordi hun er en byrde for oss.

En byrde? Her har vi tilbudt oss til å komme inn for å pynte og hjelpe henne med å få alt klart til jul og vi har bare blitt møtt med irritasjon når vi har tilbydt oss dette. Vi er to stykker som har spurt henne om hun har lyst til å komme til oss og feire julen sammen, men vi får et kraftig NEI, det vil hun ikke.

HVA SKAL VI GJØRE DA????

Når hun ikke vil noen ting og hvis vi er så syndige at vi foreslår noe, biter hun hodet av oss. Hun ønsker ikke å ha oss der og sier på samme utpust at vi ikke bryr oss. Er det rart at vi er forvirret?

En ting er hvertfall sikkert. Etter den marerittjulen som var i fjor, orker faktisk hverken jeg eller min kjære å være der i år. Vi vil feire julen i ro og fred hos oss selv. At hun hadde kommet til oss, hadde vært superhyggelig, men stemningen i barndomshjemmet er blitt så dystert og trykkende at vi sliter psykisk når vi skal inn der.

Min kjære og jeg var en tur på Oasen ikveld, for å kjøpe den siste julegaven. Jeg tok meg en tur innpå HM, må alltid innom der når jeg er i Fyllingsdalen, og kikket på noen sokker.

Da begynte det:

Tårene piplet frem og litt etter litt startet en voldsom foss, med hiksting og skjelving. Jeg løp som en gal innpå prøverommet til butikken og satt der og lot tårene strømme. Jeg var helt matt etterpå og følte at nå hadde det klikket helt. Det var et eller annet som brast noe skikkelig i meg og egentlig var det vel et lite sammenbrudd jeg fikk.

Derfor har jeg nå bestemt meg for å gjøre noe ganske alvorlig:

Jeg melder meg utfra min egen familie. Jeg orker ikke mer. Jeg kan skrive en melding til en av brødrene mine, uten at de gidder å svare fordi "Wenche, er jo ikke noe å bry seg om" "Det er jo ikke så farlig med henne".

Jeg kommer ikke til å ringe lengre, eller ta kontakt på andre måter. Er det noe familien min ønsker får de ringe og spørre. Ikke anta at jeg ikke vil gjøre de en tjeneste uten å spørre meg.

Heretter skal livet mitt bli så mye bedre.

PostNord - Det mest useriøse fraktselskapet i Norge

Nå er jeg så forbannet at jeg har lyst til å slå i veggen!!!

Jeg har ventet på en leveranse i 2 dager, uten at PostNord har klart å levere denne pakken. Dette betyr nå at jeg må betale kr 43,-/pr dag i lageromkostninger.

Vi har sittet på skift oppe i foajeen, for å se om de overhode gadd å dukke opp, noe som de ikke gjorde.

Dette firmaet er så uprofesjonelle og så useriøse at jeg ikke har ord. Det eneste de tenker på, er å tjene penger på kunder som "ikke er tilstede". De har telefonnr mitt, men det har ikke kommet et pip fra dem.

Egentlig var ikke dette uventet. Jeg har lest diverse omtaler som kunder har kommet med, her på internett og etter det jeg har lest, har de ikke klart å levere på fastsatt dato i det hele tatt.

Hva hvis jeg hadde et firma som var avhengig av å få leveransene i tide? Jeg kommer nå til å kontakte bedriften som bruker dette firmaet, legge ved omtalene dette firmaet har fått og skrive at jeg kommer ikke til å handle fra dem sålenge de bruker PostNord.

Selve PostNord kommer til å få en ganske rasende telefon fra undertegnede i morgen og jeg kommer til å kreve at enten leverer de med engang, ellers kommer vi til å dra og hente pakken hos dem.

Hvis de ikke gir seg med å påstå at de har vært hos oss, kommer avisene til å ha en ganske god sak fremover.

Hva med å spørre?

Det er merkelig med enkelte mennesker. Hvorfor klarer de ikke å spørre, istedet for å gå utifra at andre ikke vil, eller ikke kan. Det bare er slik.

Spesielt er dette merkbart ved høytidsdager. Jeg og min kjære har egentlig bestemt at vi skulle feire julen hjemme hos oss selv i år. Det ble jo en delvis katastrofal julefeiring i fjor, da undertegnede ble skikkelig dårlig pga luften der de oppholdt seg. Hva som var i denne luften, skal jeg ikke gå innpå, men sunn var den hvertfall ikke. Julen ble ganske kaotisk på andre måter også og siden undertegnede er ganske svak på det psykiske planet, har vi altså bestemt oss for å verne om oss selv denne julen.

Idag ble det samtale med en spesiell person, som fikk meg til å knekke helt sammen psykisk. Det var så ille at min bedre halvdel lurte på om vi skulle dra på legevakten fordi konen ristet, skalv, hyperventilerte og krampegråt.

Hva var årsaken til dette? Jo, det var det som ble sagt i denne setningen:

"Jeg vil ikke feire jul og jeg skal ikke kjøpe noen julegaver i år, fordi ingen ønsker å komme hjem for å hjelpe meg".

Den traff undertegnede så hardt i hjertet at hun så vidt klarte å pipe frem et "vi snakkes" på telefonen, før gråten tok henne.

Bilde: www.shutterstock.com

Hvorfor ble dette sagt? Er det for at den personen kritikken ble rettet mot, skal føle seg ekstra liten? Er det for at denne personen skal føle seg som et dårlig mennske, som ikke "vil" hjelpe til? Er det for at det lille av selvtillit denne personen har klart å samle opp, skal bli tråkket på og forsvinne?

Ikke vet jeg, men jeg skulle gjerne ha hjulpet til hvis vedkommende hadde sagt:

"Kunne du tenke deg å komme hjem for å hjelpe meg å lage til en fin jul?"

Klart jeg hadde sagt ja i det tilfellet, selv om jeg ønsket å feire julen hjemme istedet for. Jeg er et menneske og ikke et barn som kan brukes til et søppelspann der det kun er kjeft og mas å få når man forsøker sitt beste.

Jeg er lut lei av å ha det slik. Jeg er lei av å være en person som disse 2 menneskene kan kjefte på og le av, siden jeg er så syndig å tro at jeg har kunnskaper om noe som helst, som hver gang jeg kommer på besøk, får høre hvor ille jeg ser ut når det kommer til negler og klær. Som hver eneste gang jeg kommer på besøk blir spurt om jeg har kjøpt nytt plagg nå igjen. Når vi gir bort noe og får beskjed om at det ikke er bra nok. Det være seg gaver eller andre ting.

I tillegg bli fortalt om hvor overfladisk jeg lever, som ikke har de samme holdningene og meningene som disse to andre har.

Kjære deg:

Vær så snill og respekter

at jeg er et menneske

og ikke noe

en kan gjøre som en vil med.

Jeg har følelser jeg også

og det er vondt å få høre

at 

"det er ikke så farlig med deg".

Jeg orker ikke bli ledd av lengre.

Ps: Noen vil sikkert synes at det er ille det jeg har skrevet, men når man er fortvilet, må en få til å sette ord på dette, så jeg håper at jeg blir tilgitt fordi jeg er så åpen om denne konflikten

Hvordan og hva på Ebay

Vi er mange som har Ebay-shopping som hobby. Kjeder vi oss en dag og ikke vet hva vi skal gjøre, er allitd Ebay der. Du finner alltid noe du ikke visste at du trengte og alt er ikke av dårlig kvalitet. Selv har jeg kjøpt mye som har super kvalitet, men jeg har også kjøpt ting som har gått rett i bosset, men det er slik Ebay-shopping er og når du begynner å bli varm i gamet, vet du hva du skal se etter når du handler.

Det første du skal se etter,
er selvsagt varen som du ønsker å kjøpe

Når du er kommet så langt,
sjekker du feedbacken på selgeren. Dette er viktig fordi det viser hvor mange som er fornøyd med handelen. Skal du kjøpe noe og er litt i tvil, går du inn på den aktuelle butikken og sjekker tibakemeldingene og ser om det har vært dårlig feedback på den varen som du ønsker å kjøpe. Hvis feedbacken er dårlig, finner du en annen selger.

Jeg kjøper varer fra selgere som har minimum 98,0% positiv feedback, da er jeg delvis sikker på at handelen går bra.

Når du har fått varen,
er det første du gjør etter å ha prøvd varen, å gi feedback på hvordan kvaliteten på varen, handelen og selger har opptrådt. Dette finner du når du går innpå Purchase History. Til høyre i det feltet som viser den varen du har kjøpt, står det Leave Feedback. Du klikker deg inn og legger igjen en tilbakemelding.

Å legge igjen en slik feedback, er viktig, da selgeren er avhengig av å få tilbakemeldinger og det er vanlig høflighet å gjøre dette.

Hva skal du gjøre hvis varen ikke dukker opp?
Hvis dette skjer, skal du IKKE gi negativ tilbakemelding. Du skal henvende deg til selger og fortelle på en HØFLIG måte at du ikke har fått varen, slik at selger får en sjans til å ordne opp. Mange selgere tilbyr seg å sende en ny vare, eller pengene tilbake. Bruk tid og vent til du får evt ny vare, eller penger på konto, før du gir feedback.

Jeg har sett mange selgere bli skjelt ut fordi kunden ikke har fått varen, fått feil vare, eller fått en ødelagt vare, som har gått til angrep på selger før vedkommende har fått sjans til å ordne opp.

Det første du gjør,
når du ikke er fornøyd med kjøpet, ER å kontakte selger. Du kan jo forsøke å sette deg i hans/hennes sted og tenke på hvordan du hadde taklet å få en dårlig tilbakemelding, før du hadde hatt sjans til å ordne opp.
Beklager at jeg høres litt striks ut, men dette er så viktig.

Hvis selger ikke er villig til å ordne opp,
er neste skritt å kontakte Ebay. Det vil da bli laget sak og nettstedet overtar arbeidet med å kontakte selger.

Hvis selger forteller deg at du skal stenge saken for at du skal få tilbake pengene; IKKE GJØR DETTE.
Stenger du saken, kan du ikke opprette ny sak hvis selger fremdeles er gjenstridig. Du venter selvsagt med å stenge til alt er ordnet opp.

Jeg har opplevd flere ganger å ikke ha fått varene, selv om selger sendte ny vare som erstatning, men på de billigste varene har jeg ikke brydd meg å lage sak på.

Fake merkevarer
En stor del av det som selges på Ebay, er fake merkevarer. Hvis du er på jakt etter en Chanel-veske, er ikke Ebay det rette stedet. Hvis du allikevel ønsker å kjøpe, bør du heller kjøpe fra amerikanske/europeiske selgere, da det er mindre sannsynlighet at de selger fake merkevare. Saken er at du aldri kan vær sikker, når du ikke handler fra merkets egen nettside, men er du allikevel villig til å ta sjansen, er prisen en god pekepinn. Koster veskene mye og de selges fra de nevnte kontinent, skal du være rimelig sikker.

Allikevel, det er ikke sikkert at vesken du ser i annonsen og den du faktisk får, er identiske. De mest utspekulerte selgerne stjeler bilder fra kjente nettsteder og bruker disse som lokkemidler, så ha is i magen hvis du skal kjøpe slike ting.

Det siste rådet jeg har til dere, er

Kos dere med innkjøpene.

Øvelse gjør mester

Så utrolig hjerteskjærende

2 bilder: www.shutterstock.com

I det siste har det vært skikkelig bråk rundt fb-gruppen Mannegruppen Ottar. Dette bråket er basert på at i den lukkede fb-gruppen har vært vitset om voldtekt, barnedrap og incest. Noen av disse har også truet kvinner, bl a en jente på 13 år.

Det har vært mye skriverier i avisene ang. dette og sist jeg sjekket medlemstallene, hadde disse sunket med 10 000 medlemmer.

Det er klart at admins ikke har kontroll på hva som postes i den gruppen. Det finnes ukrutt overalt, MEN når de oppdager dette, burde de ha fjernet innlegget og kastet medlemmet ut. Det gjør de ikke. Det er derimot forbudt for medlemmene å rapportere innlegg til Facebook. Saken  er bare den at:

De får ikke vite hvem som har rapportert, da alle rapporteringer er anonyme, så den trusselen der faller på steingrunn.

Donasjon
MO bestemte seg for å donere penger til Barnekreftforeningen, for å vise at de ikke er så ille som folk vil ha det til, men hør dette:

Barnekreftforeningen vil ikke ha pengene deres

Slikt står det respekt av. BKF viser her integritet og har tatt en klar avstand fra mennesker som har den holdningen til straffbare forhold. Absolutt ingen som har et snev med empati, vil ha noe som helst med den gruppen å gjøre. Jeg er sikker på at BKF får inn masse penger fra vanlige donasjoner, takket være standpunktet og at de har vært omtalt i en rekke aviser.

Tenk på at et sted i Norge sitter en liten gutt eller pike og gråter fordi en voksen nettopp har gått ut fra rommet deres etter å ha utsatt barnet for seksuelle overgrep.

Tenk på at et sted i Norge går et barn og forbereder seg og gruer seg til å fortelle om hva de blir utsatt for til en forelder, helsesøster eller klasseforstander.

Tenk på at et sted i Norge er et barn skamfert for livet etter å ha blitt voldtatt av en voksen person som de så opp til.

Tenk på at et sted i Norge går det en tenåring som har fått ødelagt hele resten av livet etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Tenk på at et sted i Norge gruer en tenåring/voksen seg til rettssaken de må igjennom slik at den som begikk overgrepet får sin straff.

Tenk på at et sted i Norge går et lite barn rundt og er sikker på at det er deres skyld at den voksne personen begikk overgrep, fordi det har h*n blitt fortalt.

Tenk på at et sted i Norge er det et barn som tenker på at det eneste de kan gjøre for å komme utav misbruket, er å ta sitt eget liv.

Tenk på at et sted i Norge er det tenåringer som har blitt fortalt at siden de ble utsatt for seksuelle overgrep, kommer til å bli overgripere selv.

Tenk på at et sted i Norge sitter en mor eller far og bebreider seg selv for at de ikke plukket opp signalene de burde ha sett tidligere.

Tenk på at et sted i Norge sitter en familie og gråter over at deres nyfødte døde i krybbedød.

Tenk på at et sted i Norge blir et barn drept som resultat av vold fra nære pårørende.

Tenk på at et sted i Norge dør et lite barn av kreft.

Tenk på at et sted i verden selges jenter som barnebruder.

Tenk på at et sted i verden blir et barn drept pga at noen vil selge organene deres.

Hvis du synes dette er noe å lage vitser av, mangler du noe essensielt i hjernen din. 

Nemlig

Medfølelse

Medmenneskelighet

Kjærlighet
Respekt

og 

forståelse for andres situasjon

Ekte mannfolk spøker ikke med slike ting

Nære relasjoner som avlyser julen

Ja, hvordan skal en forholde seg til dette? Vedkommende fortalte meg dette i går og det stikker litt i hjertet mitt da jeg fikk høre det.

Det er jo klart at h*n må få lov til å bestemme dette selv, men jeg vet også at h*n sliter psykisk pga sykdom og at vedkommende ikke orker så mye lengre. H*n ønsker ikke å ha juletre, julemat, gaver eller pynt. Jeg kjenner dette mennesket ganske godt og vet innerst inne at vedkommende har det vondt og egentlig ikke ønsker å stenge ute julen, men når h*n sier dette, må man jo ta ønsket på alvor.

Av grunner som jeg ikke skal komme innpå her, skal ikke vi feire julen med vedkommende i år. Vi spurte om h*n ville komme til oss i julen, men det ville h*n ikke. Vi skal feire hos oss selv.

Jeg sa jo til denne personen at h*n måtte gjøre som h*n ville, men da sa vedkommende at kanskje h*n skulle feire allikevel. Det er dette som gjør meg så lei meg. Hvordan skal jeg tolke og ikke minst takle dette? Jeg ønsker jo å respektere vedkommendes ønske, men samtidig vet jeg, av egen erfaring, at en ting er å si det, men en annen ting er å ønske det. Jeg er så og si bomsikker på at vedkommende kommer til å sitte og være lei seg på julaften, men ifjor ble jeg sett så dugelig nedpå og følte meg så mindre verdt at heler kroppen min stritter imot å feire jul sammen med dem.

H*n har 3 stykker til som jeg håper vil lage til en fin jul og feire den sammen med vedkommende. Vi kommer til å kjøpe julegaver til vedkommende og håper virkelig at h*n ikke ønsker å avlyse julen fordi h*n har det vondt med seg selv <3

Hilsen Ukjent

Det siste året har jeg lagt merke til at det blir mer og mer poplulært at ukjente sender hilsener til folk de ikke kjenner. Dette blir gjort ved at venner/familiemedlemmer legger ut telefonnr til den som har fødselsdag eller andre merkedager og spør om vi kan sende en hilsen til den det gjelder.

Selv om et telefonnr egentlig er offentlig, så sant det ikke er hemmelig, eller at man har reservert seg for nummer-opplysning på andre måter, synes jeg at man gjør slikt er skummelt. Et fåtall kan synes at slikt er gøy, men det betyr ikke at alle synes dette. Noen kan få angst over at de plutselig får en masse henvendelser fra folk de ikke kjenner og ikke nok med det.

De kan få telefonoppringer og sms fra syke folk som kommer med både det ene og det andre over telefon. Alt fra trusler til sex-meldinger.

Selv har jeg opplevd det sistnevnte flere ganger da jeg var ung og la ting ut for salg i avisannonser der jeg annonserte alt fra stereoanlegget mitt til skiene mine. Det skremte vannet av meg da jeg fikk slike oppringninger og hadde mer en en tur til politiet pga dette.

Selvsagt er de fleste meldingene hyggelige, men man vet ikke hvem som fanger opp et slikt telefonnr og begynner med trakasserende oppførsel og jeg håper virkelig at de som legger ut andre sine telefonr i beste mening, har dette i bakhodet.

I en periode hadde også jeg hemmelig nr da det var en person som ikke ga seg, selv om jeg sa ifra at oppmerksomheten som vedkommende ga meg var uønsket. Da var hemmelig nr den eneste utveien og hadde noen opplyst om nr mitt pga at de ønsket at folk skulle sende en gratulerer-med-dagen-hilsen, hadde jeg blitt livredd. Hadde jeg da fått vite hvem det var som stod bak dette, hadde h*n fått en ganske så kraftig overhøvling fra undertegnede og vennskapsforholdet hadde vært over fra min side.

10 nyttige duppeditter fra Ebay

Slik kan Ebay-shoppingen sette sitt preg på ansiktet

Ebay er som kjent et skattkammer for nyttige og unyttige duppeditter. Du kommer hele tiden over ting som du ikke visste at du trengte, men etter at du har sett det, MÅ du bare ha det. Du kan rett og slett ikke leve uten og så billig som det er, koster det deg nesten ingenting å hive inn en bestilling.

Dessverre er Ebay avhengighetsskapende. Sitter du og kjeder deg en dag, er det lett å stikke innom dette nettstedet for å handle littegrann, det koster ikke så mye. Problemet er bare at det koster - GANSKE MYE. Du kjøper varer for kr 10,- til 50,- og når det har gått 1 måned, er du oppe i hundrevis av kroner. Plutselig når året er omme, har du kommet oppi noen tusen kroner.

Da kommer nyttårsforsettet der du lover høytidelig at du skal kutte ned på Ebay-shoppingen, men det nyttårsforsettet klarer du aldri å holde, uansett hvor mye du forsøker.

Derfor vil jeg idag forsøke å fristere med smarte Ebay-produkter som dere aldri trodde dere hadde bruk for.

Link under bildene

Tynnesaks

Hårruller

Disse finnes i flere lengder

Tørkehette

Klippeguide

Oppbevaringsnett

Til sminkekoster

Sminkekoster

Månedsplanlegger

Ukesplanlegger

Masketeller

Duskemaker

Mitt introverte jeg

Hvor mange av dere lesere sliter med at dere er introverte?

Noe rart har skjedd med meg de siste 12 årene. Jeg er blitt mer og mer introvert med tiden. Kommer jeg i situasjoner der en må være flink i small-talk, låser det seg fullstendig. Egentlig klarer jeg ikke å snakke med folk i det hele tatt og jeg unngår som regel situasjoner der jeg er nødt til å forholde meg til andre. Ikke fordi jeg er overlegen eller sur. Det er fordi hele situasjonen kan bli ganske klein og da bruker jeg å ta letteste veien rundt.

Etter at jeg fikk diagnosen bipolar 2, har det virkelig gått i vranglås. Det er ikke mulig at jeg kan få tungen på glid og fungere normalt sammen med andre. Før jeg begynte på medisinene som skulle roe meg ned, de virker fantastisk og jeg er mye mer stabil nå, overkjørte jeg de fleste med skravlingen min og jeg skulle overta i alle typer situasjoner. Det var så gale i perioder, at folk ikke kunne gå fordi jeg hadde så mye å snakke om. Nå er det helt omvendt.

Jeg vet egentlig ikke hva som er verst og best. Jeg har det kjempebra på medisinene, men jeg skulle så gjerne fungert normalt også. Jeg er livredd for å treffe folk jeg egentlig ikke kjenner. Selv om jeg kjenner dem, er det svært vanskelig om ikke umulig å omgåes dem for i tillegg til b2, sliter jeg også med kraftig sosial angst. Hvor ofte har jeg ikke fått høre at jeg er sur og overlegen?

Saken er den at dette ikke stemmer. Jeg er ikke sur og jeg er ikke overlegen. Jeg er sjenert. Jeg skulle ønske at folk møtte oss med litt forståelse, men på hvilken måte de skulle møte oss på, aner jeg ikke. På den ene siden ønsker du ikke kontakt, mens på den andre siden, kommer det et stumt og ensomt skrik om at vi ønsker at noen snakker med oss.

Mitt sosiale liv foregår i diverse forum samt Facebook. Da kan jeg sitte foran skjermen og være trygg og selvsikker. Jeg har ingen omgangskrets i det virkelige livet. Selv om jeg så gjerne, så gjerne skulle hatt en venninne som jeg kunne prate med, shoppe med og gå på kafé med, vet jeg at dette aldri kommer til å skje.

Jeg har tenkt på å lage smykkeklubber og fargeleggingsklubber, men det blir med tanken. Jeg kjenner et lite stikk inni meg når jeg ser venninner som sitter på kafé og ler og koser seg og der sitter jeg ved et bord og føler at jeg ikke er på noens nivå. Selvtilliten er bånn og alle disse 3 sakene; introvert, sosial angst og dårlig selvbilde, er ganske mye å takle for et lite menneske.

Jeg husker spesielt en episode på Øyeavdelingen. Jeg var innlagt fordi jeg skulle ha xenon-behandling pga netthinneløsning. Jeg kom utfra rommet som jeg lå på og da jeg passerte, hørte jeg "hun der er skikkelig overlegen og sur". Klumpen i halsen vokste og jeg følte meg som et verdiløst menneske, men så hører jeg en annen pasient svare "hun finnes ikke overlegen. Hun er sjenert". Jeg kunne klemt sønder og sammen denne snille damen. Hun kjente meg fra før og visste at jeg ikke var så "sur" som jeg ga inntrykk av.

Problem med gjennkjenning
Et av de andre problemene som jeg har, er at jeg sliter litt med å kjenne igjen folk. Folk kan gå forbi meg på gaten og jeg kjenner dem. Jeg ser direktet på dem, men en eller annen kobling svikter i hjernen og jeg klarer ikke å "kjenne" dem. Dette kan resultere i at når de sier hei til meg, har de kommet 100 meter lengre bort før jeg kan pipe frem et lite "hei" og det hører de jo selvsagt ikke.

Jeg vet ikke hva det kommer av. Kanskje jeg har en eller annen form for "slark" i hjernen, eller kanskje det er øynene mine som ikke kobler seg sammen med hjernen.

Jeg har gått forbi tidligere klassekamerater, naboer fra både her og der, kolleger og diverse andre og tar de ikke i armen min eller stanser rett foran meg og presenterer seg, går jeg bare videre i mine distre tanker.

Tidlig skade
Fra jeg var liten jente, har jeg fått høre at "det er ikke så farlig med Moffeliten". Jeg skulle heller ikke tro at jeg visste noe eller kunne noe. Slike ting havner som en tung sten i magen på et barn og hvis ikke dette blir rettet opp i, vil denne stenen følge med barnet og fortsette når h*n blir voksen.

Jeg gikk ikke på gymnas, da jeg ikke følte at jeg var flink nok. Jeg ble ikke med på skoleturer da jeg følte at jeg ikke var en av gjengen. Dvs. jeg var med på noen, men gikk for meg selv. Jeg følte meg annerledes enn barn og ungdommer på min egen alder. Jeg hadde en erfaring som største delen av oss mennesker ikke har, håper jeg. Dette har gjort at jeg ikke fungerer sosialt lengre.

Allikevel har jeg beholdt mitt djevelske humør og ler veldig mye i hverdagen, takket være min mann som jeg traff i dag for 10 år siden.

Disse 10 årene har vært fylt med krampelatter, merkelige krumspring og andre latterlige ting. Han har også klart å snu endel av selvtilliten min, slik at jeg nå klarer å ta imot konstruktiv kritikk uten å gå i kjelleren.

Tusen takk

for de fantastiske 

10 årene vi har hatt sammen.

Elsker deg

Høstens veldedighet - Da er vi igang!

Da er høstens store veldedighets-aksjon igang. Jeg har gledet meg lenge til dette og det skal bli spennende å se om det blir respons.

Ok Here We Go!

Bestilling

Bestilling gjøres ved å enten legge igjen en kommentar under dette innlegget, en kommentar under posten hos Moffelitens Verden sin facebook-side, eller på facebook-siden tilMau Mau
Det er kun her ordren din vil bli registrert. Bestillingsbekreftelse sendes når vi har mottatt adresse og kontaktinformasjon.

En bekreftelse på at innbetalingen din er overført til Mau Mau, blir lagt ved forsendelsen din. Dette er fordi du skal føle deg trygg på at dette blir gjort. Bekreftelsen inneholder et nr som kun er ditt.

Gebyr for forsendelse vil ikke bli overført. Det er kun salget av det aktuelle smykket som blir overført til Mau Mau

Skjema for angrerett blir også vedlagt.

Merk: Halssmykkene er IKKE laget av Moffeliten

The Two of Us
Nydelig kjærestepar.

Hjertet og den svarte katten er besatt med steiner

Størrelse på anhenget: 26*24mm
Lengde på kjede: 42cm
Pris: kr 125,- porto kommer i tillegg

Evig kjærlighet

Sølvfarget halssmykke besatt med steiner på hjertet.

Størrelse på anhenget: 30*22mm

Lengde på kjedet: 42cm

Pris: kr 125,- Porto kommer i tillegg

Perfekt Harmony

Sølvfarget halssmykke med katter i emalje. 

Hjertet er besatt med steiner

Størrelse på anhenget: 36*24mm

Lengde på kjedet: 42cm ormekjede

Pris kr 125,- Porto kommer i tillegg

My Little Friend

Morsomme øredobber i gull- og sølvfarget metall

Lengde: ca 50mm

Disse øredobbene lages etterhvert som bestillingene

kommer inn og litt leveringstid må påregnes.

Pris: kr 99,- Porto kommer i tillegg

Katzenjammer

Elegante øredobber i gullfarget metall og hvit emalje

Begrenset antall

Lengde: ca 30mm

Pris: kr 99,- Porto kommer i tillegg

I Love My Bone

Morsomme øredobber i sølvfarget metall

Begrenset antall

Lengde: ca 18mm

Pris kr 75,- Porto kommer i tillegg

Det vil komme flere smykker etterhvert. Alle smykkene som er lagt ut for salg i dag, har et begrenset antall, derfor gjelder det førstemann til møllen. De som ikke får kjøpt i denne omgang, kan bli lagt til i bestillingslisten slik at de får kjøpt smykke senere.

Betalingsinformasjon vil bli lagt ved bestillingsbekreftelsen.

Er det noe du lurer på, er du velkommen til å ta kontakt.

Alle som er med og støtter,
er med i trekningen av 1 par
bysantinske øredobber i 925s

Litt stolt i dag - Bare

I dag har jeg en liten grunn til å være stolt. Glafo-bloggen har klatret opp 48 nivåer på Blogglisten og ligger i dag på 36 plass. I det store, er ikke dette så høyt oppe, da vi ligger på ørtitusende-plass på den store blogglisten.

Det er i gruppen Foto vi ligger så høyt, men jeg regner med at det kommer til å rase nedover igjen frem til det neste interessante innlegget. Glafo-bloggen blir oppdatert 2 - 3 ganger i uken. Dette er gjort med vilje fordi vi ellers hadde kommet til å bruke opp de gode bildene på et par uker, hvis vi skulle poste hver dag. vi har ikke tid og kapasitet til å komme oss ut daglig for å ta bilder.

Mange av bildene jeg har lagt ut og kommer til å bli lagt ut, er gamle bilder. Det er endel bilder jeg har tenkt på å slette fordi jeg ikke synes at jeg er flink nok og tar de bildene jeg skulle ønske jeg tok, men min kjære foto-ektemann har sagt til meg at jeg skal la de ligge og modnes en stund, kanskje så lenge som noen år og det har de gjort.

Sjimpanse- og gorillabildene har ligget siden 2009 og det er først nå jeg har sett litt nøyere på dem og funnet ut hva jeg skulle gjøre med dem og det har gitt resultater. Noen av disse bildene er blitt til det beste jeg noen gang har gjort og jeg er superstolt over bildene.

Savner fotoglade
Glade Fotografer har jo også en facebook-gruppe der alle som liker å ta bilder, kan bli medlem. Dessverre sliter vi med rekrutteringen der. Vi har kun 4 medlemmer og kunne tenkt oss å bli større fordi vi trenger litt aktivitet innpå gruppen. Vi trenger folk som lager gode tutorials, vi trenger amatørfotografer, vi trenger semi-profesjonelle og profesjonelle fotografer. Det er trist å ha en gruppe der det kun er 1 som er aktiv.

Vi får håpe at med tiden så vil denne gruppen øke. Vi ønsker hvertfall alle velkomne.

Farvel til sertifikatet

I 3 år har vi hengt sammen. Du har vært med meg overalt og mottatt med åpne armer, både på postkontor og apotek. Du har vært med meg på koselige kjøreturer der du har hilst på både politi og biltilsyn. Du har hvilt i min Mulberry lommebok, før du flyttet deg over til et mer prominent hjem. Nemlig i Prada lommeboken. Din siste tid hos meg, har du oppholdt deg i den opprinnelige lommeboken og jeg tror det er der du har likt deg best. Du har klamret deg til lommeboken, selv om du tok deg noen turer på egenhånd mens eierinnen lette desperat etter deg i hjemmet, bilen og på postkontorene.

Du har vært taus og latt mag lete meg grønn og jeg klarte å finne deg til slutt, der du lå i sofaen med et stort, taust glis. Du ble tatt i din eierinnes armer og kysset varmt og hun lovet på tro og ære å passe bedre på deg og det klarte hun til en viss grad, men du likte veldig godt å ligge i sofaen og se at fruen lette etter deg med tårer i øynene og fortvilelse i stemmen.

Du har også vært en god hjelper når det gjelder å åpne diverse smykkelåser. Du har vært en uvurdelig hjelp de gangene jeg ikke har klart å få opp låsen på pandora-armbåndet mitt. Dette har resultert i at du er blitt både hakkete og slitt i kantene.

Nå er det et nytt sertifikat som skal starte opp sin karriere i lommeboken min. Jeg håper at jeg kan få like store gleder, fortvilelse og tårer som jeg har hatt med deg. Du ble levert inn hos Biltilsynet i dag og i bytte fikk jeg en hvit lapp, som skal erstatte deg frem til det nye sertifikatet kommer i postkassen min.

Tusen takk for de 3 årene som jeg fikk sammen med deg.

Facebook - Ingen regelbrudd

Hvor mange av dere har fått denne meldingen fra Facebook på støtende ting som dere har rapportert?

Altfor mange er jeg sikker på. Det finnes ingenting som bryter med fbs standard. Ikke nakenhet, ikke grusomheter mot dyr og barn. Absolutt INGENTING.

Jeg er vel det mange kaller for prippen, men det er ting som overhodet ikke passer å være på en "seriøs" side som Facebook. Ja, jeg skriver "seriøs" fordi jeg ikke kan forstå at et slikt forum virkelig kan tillate at grusomme ting blir postet.

Dette er hva jeg har rapportert de senere årene:

1. Grusomheter mot dyr
2. En mor som slår barnet sitt med stokk.
3. En mor som holder en ladd pistol mot babyens hode
4. Mennesker som blir brent levende (i bur)
5. Halshogging av mennesker og dyr
6. Henging
7. Nakenhet/porno
8. Grov rasisme
9. Mennesker som bruker små dyr som fotball (se pkt 1).
10. Bilder av mennesker som later som (håper hvertfall det) de har sex med dyr

Dette er bare noe lite av det jeg har rapportert, men ingenting bryter visst med fbs standard, uansett.

Er Facebook blitt lat, eller er det så mye styggedom på forumet at de rett og slett har kapitulert? Jeg har hvertfall mistet all respekt for denne siden.

Det at videoer og bilder ligger offentlig på andre nettsider, betyr ikke at det er akseptert at det blir kopiert og postet på Facebook. Det jeg gjør nå, er at jeg skriver hva jeg mener til den som har postet disse grusomme tingene. Jeg lar det stå i 1 time før jeg så blokkerer vedkommende. Jeg ønsker ikke å ha slike personer som venner. Da er det bedre uten.

Dette likner på det som skjedde meg en gang da jeg var på byen med noen venner. Den ene av dem slo en jødevits (jeg vil ikke skrive den her, men den handlet om jøder og vedfyring). Denne "vitsen" var så grusom at jeg ikke klarte å sitte ved samme bordet som han. Jeg ble rasende, reiste meg opp og gikk hjem. Hun som jeg hadde med meg på byen, ble rasende på meg siden jeg gikk, men hun var et voksent menneske og befant seg i en stor gruppe med venner, så hun var ikke alene.

Det er faktisk ikke alt som er morsomt og klarer du ikke å se hva som er akseptabelt og hva som ikke er det, har du vel strengt tatt null sosiale antenner og burde vært beskyttet mot deg selv.

Hvordan få en bedre blogg

Det er mangt og mye som kan gjøre en blogg til en god blogg.

Det er absurd at undertegnede kommer med gode råd om hvordan en kan få en kjedelig blogg til å bli til en god blogg siden hun ligger så langt unna topplisten som det går an, men hun er ikke i aldersgruppen for moteblogging akkurat og hun har heller ingen politiske interesser. Allikevel har hun nå noen få råd å komme med, so here we go...

1. Ha et rent design. Gjerne svart eller hvit bakgrunn.

2. Unngå en mengde animerte clipart og gif-bilder. Det forstyrrer de som skal lese innleggene.

3. Skal du skrive et langt innlegg, del det opp med noen lekre dividers, som det heter på engelsk.

4. Lag deg en huskeliste. Når du surfer rundt på internett, leser aviser og forum, skriv ned dette på et excel-ark. Det er så fort gjort å glemme hva det var du skulle blogge om når du har en travel hverdag.

5. Bruk gode bilder. Ikke ta Dagens Antrekk-bilder i speilet. Sett kameraet på et stativ eller et bord. Er du ute, kan du bruke en stor stein å sette kameraet oppå.

6. Etterbehandle bildene dine i et fotoprogram. Juster lys, skygge og farger.

7. Ha en allsidig blogg med ulike temaer. Det kan være politikk, naturvern, hobby eller andre ting. Ha noen hverdagsstemaer innimellom.

8. Driver du med hobby? Legg ut tutorials, enten du lager denne selv eller bruker tutorials som du har funnet på Youtube eller andre steder.

9. Ha alltid med deg en notisblokk når du er ute og går/jogger/er på jobb eller andre ting og skriv ned bloggideene dine der.

10. Har du en såkalt hverdagsblogg? Tenk alltid bilder bilder og bilder. Ta bilder av det du gjør i løpet av dagen, hvis du har tid. Ta bilder av de små ting.

11. Vær nøye med rettskriving. Det er litt frustrerende å lese en blogg med en mengde skrivefeil.