Farvel til sertifikatet

I 3 år har vi hengt sammen. Du har vært med meg overalt og mottatt med åpne armer, både på postkontor og apotek. Du har vært med meg på koselige kjøreturer der du har hilst på både politi og biltilsyn. Du har hvilt i min Mulberry lommebok, før du flyttet deg over til et mer prominent hjem. Nemlig i Prada lommeboken. Din siste tid hos meg, har du oppholdt deg i den opprinnelige lommeboken og jeg tror det er der du har likt deg best. Du har klamret deg til lommeboken, selv om du tok deg noen turer på egenhånd mens eierinnen lette desperat etter deg i hjemmet, bilen og på postkontorene.

Du har vært taus og latt mag lete meg grønn og jeg klarte å finne deg til slutt, der du lå i sofaen med et stort, taust glis. Du ble tatt i din eierinnes armer og kysset varmt og hun lovet på tro og ære å passe bedre på deg og det klarte hun til en viss grad, men du likte veldig godt å ligge i sofaen og se at fruen lette etter deg med tårer i øynene og fortvilelse i stemmen.

Du har også vært en god hjelper når det gjelder å åpne diverse smykkelåser. Du har vært en uvurdelig hjelp de gangene jeg ikke har klart å få opp låsen på pandora-armbåndet mitt. Dette har resultert i at du er blitt både hakkete og slitt i kantene.

Nå er det et nytt sertifikat som skal starte opp sin karriere i lommeboken min. Jeg håper at jeg kan få like store gleder, fortvilelse og tårer som jeg har hatt med deg. Du ble levert inn hos Biltilsynet i dag og i bytte fikk jeg en hvit lapp, som skal erstatte deg frem til det nye sertifikatet kommer i postkassen min.

Tusen takk for de 3 årene som jeg fikk sammen med deg.