KALVÅG!

Har snakket med min far på telefonen nettopp og neste fredag bærer det avgårde til Kalvåg for et helgebesøk. Jeg gleder meg noe enormt! Jeg har ikke vært der på sikkert over 20 år og stedet har nok forandret seg veldig på disse årene. Jeg må innrømme at akkurat det føles litt trist, en vil jo helst at barndomsparadiset skal fortsette å være slik det var da en var ung. Desverre er det umulig. Alt forandrer seg jo etterhvert som tiden går.

Det skal bli spennende å se hvordan huset og eiendommen der min oldemor og oldefar bodde. Det huset er det samme huset som blir brukt under TV3 sin serie "Småbruket". Etter det lille som jeg har fått sett av huset, har det forandret seg en god del, unntatt inngangstrappen. For oss som har vært der da vi var små er det jo vondt å se hvor forandret det er, men vi kan jo ikke nekte andre familier å flytte inn der og skape sitt eget liv med gode minner. Det hadde jo vært MYE verre å beholde det slik det var og bare la det forfalle. Det er vel bare det at siden vi har så tette bånd til det stedet, så er det ekstra smertefullt.

For å sette tingene i et annet perspektiv, kan en jo selv forestille seg at en kjøper et gammelt hus et sted, flytter inn og begynner å pusse opp. Klart det kan være vondt for etterkommerne, men alle har rett til å selge/kjøpe hus og gjøre med det som en vil.

Sånn  er bare virkeligheten.

Jeg håper hvertfall å få hilse på min tante og kusine mens vi er der oppe.  §:o)